Bli hos meg

Bli hos meg av Marianne Storberg, Aschehoug Forlag 2020. 

Det er året 1957, og Ellinor mottar et brev om at moren Boel er død. De få tingene hun etterlater seg kan hentes. Imidlertid har Ellinor alltid fått høre at moren døde da hun var tre år gammel, og hun har vokst opp hos morens søster og hennes mann. Ellinor reiser da fra Oslo til Vestlandet og til et psykiatrisk sykehus der hun får en liten eske med morens ting. Hva er det fosterforeldrene ikke har fortalt henne?

Boka veksler mellom Ellinor i 1957 og flere personer fra tida 1907-1911. Boel og søsteren reiser over til Amerika for en periode, og jobber hos en rikmannsfamilie. Men snart går ferden tilbake til Norge. Hvorfor? Boel har en voldsom livslyst og ser ikke konsekvensene av det hun gjør. Det ender med at hun skader dem som betyr mest.

Slik boka er skrevet er Boel forfatterens oldemor, og den begynner med en samtale mellom Marianne og faren. Moren hans, Ellinor, hadde snakket lite om sin barndom og familie. Det er dette forfatteren har spunnet videre på. Boka er en flott slektsroman som strekker seg over flere generasjoner. Den er historisk, romantisk og gripende. En vakker bok fra forfatteren som tidligere har skrevet bøkene «Eplehagen» og «Brevet fra Betsy».

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Krimserien til Jørgen Jæger

 

Krimserien til Jørgen Jæger, Capitana Forlag 2003-2020.

Jeg hadde hørt om Jørgen Jæger, men det var først i vår at jeg leste noe av han. Det vil si, jeg hørte den første boka, Skyggejakten, som lydbok. Det smakte mersmak. Siden bok 2-5 ikke var ledige, gikk jeg på nr. 6: Stemmen, og da var jeg solgt.

Ole Vik er lensmann ved Fjellberg politistasjon. Han er sjefen der og eier også bygget som huser politistasjonen. Han er i midten av 50-årene og skilt. Ole er en sindig og empatisk mann, men ikke så glad i alle tekniske nyvinninger.

Hans nærmeste medarbeider er Cecilie Hopen. Ole har vært mentor for henne og er nærmest som en far for henne også. Hun er ca. 30 år da serien begynner. Ei tøff dame som ikke lar seg pille på nesen. Det har ført henne oppover i politisystemet. På kjærlighetsfronten har hun imidlertid ikke vært så heldig.

Disse to og en rekke andre etterforskere får stadig nye saker å bryne seg på. I tillegg tar bøkene opp mange viktige temaer. Klasseskille, menneskehandel og andre utfordringer for flyktninger, rusmisbruk, kvinners rettigheter, utsatte barn, psykisk sykdom og mye mer. Dessuten følger vi de ulike karakterene ved lensmannskontoret. Bøkene er derfor mye mer enn krimromaner. De er spennende, rørende, romantiske og samfunnsaktuelle. 

Fjellberghavn er et fiktivt sted på Vestlandet, etter hvert blir stedet Norges vestligste by. En del bipersoner kommer igjen i seinere bøker, og jeg vil sterkt anbefale å lese bøkene i riktig rekkefølge, selv om jeg synes de siste sju kanskje er de aller beste. Sakene henger ikke sammen, men det gjør derimot historiene om hovedpersonene. Til nå er det kommet 12 bøker om Ole Vik og Cecilie Hopen. Jeg har hørt alle bøkene som lydbøker, og de finnes på Bookbites både som vanlige bøker og lydbøker. Det er Torgeir Reiten som leser alle, og han leser veldig bra.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Harpa

Harpa av A. Audhild Solberg, Aschehoug 2019. Vinner av Arks barnebokpris i 2019.

Da 13-åringen Agnes må bo hos tante og onkel i Elverdal i høstferien, ser hun for seg en kjedelig uke uten noe å finne på. Hun kunne ikke tatt mer feil. Ferieuka i Elverdal byr på mer spenning enn hun kunne forestilt seg.

I Elverdal blir Agnes vist rundt av fetteren Sindre og kompisen hans Ben. Da de er innom campingplassen forteller guttene at den er stengt etter at noen ble angrepet av en gaupe der for en tid tilbake. Og nettopp gaupeangrep blir en rød trå i historien. Under elgjakta blir en av jegerne bitt av et dyr. Noen mener det er en gaupe, andre mener det er en hønsehauk.

Agnes husker en hendelse fra besøket i bygda da hun var ni år. Hun er helt sikker på at hun så et hårete vesen inne i skogen, og at hun hørte harpemusikk. Da hun får høre sagnet om Harpa og flere mystiske ting skjer, begynner hun å tvile på forklaringen om gaupeangrepene.

Dette er en ungdomsbok fylt med spenning og grøss, litt forelskelse kan den også by på. Boka har mange og korte kapitler og er lett å lese. Den var vanskelig å legge fra seg.

Dette blir mellom oss

Dette blir mellom oss av Alexander Kielland Krag, Gyldendal 2020.

Kilde: Gyldendal

Dette er Norges første Instagram bok, og en roman om den første store forelskelsen. Vi møter Felix på 17 år, som begynner på ny skole. Der treffer han et år eldre Nicolai og blir kjempe forelska. Men hvordan vet Felix at Nikolai føler det samme som han?

Det blir noen intense måneder, hvor livet veksler mellom lykke og usikkerhet på samme dag, og Felix vet ikke hva han skal tro om Nikolai sine følelser. De sender hverandre blikk, noen meldinger og de snakker sammen både fysisk og på nett, så det må jo være noe der, eller?

"Om du bare var jente. Om bare jeg var en jente. Om bare en av oss var annerledes, da ville alt være annerledes".

Dette er ikke bare en bok om den første store forelskelsen. Men også en bok om vennskap, og det å komme ut av skapet og finne sin plass i livet.

Dette er en fin og lettlest bok med korte avsnitt, og en bok du ikke klarer å legge fra deg. 

Du kan også følge historien på Instagram @dbmo_2020. Her får du illustrasjoner til teksten, samtidig som du leser.

Barsakh : Emilie, Samuel og Gran Canaria

Barsakh : Emilie, Samuel og Gran Canaria av Simon Stranger, Cappelen Damm 2009.

Emilie på 15 er på ferie med familien sin på Gran Canaria. Der, som hjemme, prøver hun så godt hun kan å skjule at hun spiser for lite. Etter en stygg kommentar fra en gutt da hun var 13, var veien kort til et liv med mye trening og lite mat.

Samuel er to år eldre enn Emilie, og livet deres kunne ikke vært mer forskjellig. Nå har Samuel bestemt seg for å ta sjansen på et bedre liv i Europa. Veien går fra hjemlandet Ghana, via Sahara til Senegal. Der får han plass i en båt med adresse Gran Canaria.

Da båten med afrikanske flyktninger nærmer seg en strand på Gran Canaria, står Emilie og speider utover etter en av sine daglige joggeturer. Hun får øye på Samuel og ser at han trenger hjelp. Hun legger på sprang ut i vannet og får Samuel i land. Lite vet hun at livet hennes aldri vil bli det samme igjen.

Dette er en bok med korte kapitler og enkelt språk. Boka er fra 2009, men temaene er minst like aktuelle i dag.

Barsakh – et slags mellomstadium etter døden (islam). Et sted man kommer til mens man venter på dommedag.

Boka finnes i Bookbites. 

Hvor lenge varer vi

Hvor lenge varer vi : noveller av Mari Andreassen. Cappelen, 2019. 
                                                       

Mari Andreassen debuterer med denne novellesamlingen. Den inneholder 7 noveller.

Vi blir kjent med ulike karakterer som alle har sine utfordringer. I flere av novellene strever hovedpersonene med å ta de riktige valgene og gjøre ting riktig, noe som er krevende og skaper usikkerhet.

I novellen "Game mode: survival" er moren og den lille sønnen på telttur sammen. Vi kjenner på sønnens sårhet når han gjerne vil snakke med faren sin uten at moren tillater det. Morens skyldfølelse og frykt for barnet er også lett gjenkjennelig.

Novella "Uten hansker" er aktuell da den handler om smittefare. Vi møter tannlegen som synes det er utrygt å være hjemme, og trives best på jobb der hygienereglene er innarbeidet. Det å skulle skifte bleie på sitt eget barn blir nesten uoverkommelig.

I "1995" møter hovedpersonen igjen ei av mobberne fra barneskolen. Begge har blitt voksne med hver sine yrker. Hun som mobbet har intetanende satt seg i frisørstolen, mens tanker om hevn verserer i hodet til frisøren. Hun nærmer seg med den spisse saksa, mens leseren holder pusten.

Denne boka ble nominert til Brageprisen 2019, og juryen skriver bl.a. dette:

"Med stor psykologisk innsikt, imponerende språkbevissthet og et skarpt blikk for detaljer gjør forfatteren det lett å kjenne seg igjen i livene hun skisserer opp for oss. Det handler om hverdagen og alt som gjør den u-hverdagslig: foreldre, ungdommer og barn, parforhold med både en, to og flere parter, bakterier, begravelse, sex og dårlig ånde, kjærlighet og hat, infamitet, tafatthet og omsorg i ulike innpakninger". 

Utbryterne

Utbryterne av Nina Borge, Gyldendal 2020.

Vi befinner oss i år 2075, og i Norge er det feministpartiet som styrer. Lufta er også så forurenset, at det er farlig. I annet hvert kapittel møter vi to ungdommer, og ser historia fra deres øyne. 

Det er Carla på 17 år, som jobber som lærling i Klimaavdelingen. Hun er med på å finne opp en formel som kan rense lufta og redde verden ut av krisen. Og det er Noah som er lei av å bo i et samfunn som kun styres av kvinner. Han er medlem i en opprørsgruppe som vil stjele formelen til Carla og Klimaavdelingen og de ønsker å starte en revolusjon.

En dag krysser Carla og Noah sine veier hverandre, og de blir tvunget til å samarbeide. Men hvem kan de stole på, og hvem er hvem i dette spillet?

Dette er en spennende historie om Norge over 50 år fram i tid.

Boka kan også leses i BookBites.

Ønsker du å lese andre bøker hvor kvinner har makten i samfunnet, og som foregår i framtida kan "Kraften" av Naomi Alderman som ble utgitt på norsk i 2018 anbefales.https://www.nrk.no/kultur/xl/kvinner-overtar-verden-i-naomi-aldermans-_kraften_-1.13945661

Endestasjon Auschwitz : min historie fra innsiden av leiren

Endestasjon Auschwitz : min historie fra innsiden av leiren av Eddy de Wind, Gyldendal 2020.

Denne boka ble utgitt første gang i Nederland i 1946. I forbindelse med 75-årsmarkeringen av frigjøringen av leiren ble den i 2020 utgitt på flere språk, deriblant norsk. Dette skal være den eneste boka som ble skrevet inne i leiren.

I 1943 ble legen Eddy de Wind sendt til Auschwitz sammen med kona Friedel. Friedel havnet i blokka hvor det ble gjort medisinske eksperimenter, blant annet forsøk på å sterilisere kvinnene uten inngrep. Etter en kort tid i karantene, hvor dagene besto av hardt fysisk arbeid og minimalt med mat, havnet Eddy i jobb som pleier på sykestua.

Eddy og Friedel greide å holde kontakten i leiren. Eddy var flere ganger inne i Friedels blokk, blant annet for å levere suppe. Tross harde dager under umenneskelige forhold, greide Eddy å se positivt på tilværelsen. Han visste at det var andre i leiren som hadde det verre. «Visst var de privilegerte, unike blant alle de tusener som befant seg her, men det var likevel et dårlig alternativ» (s. 179).

Det var hele tiden mye å fordøye i leiren, blant annet beskriver Eddy forferdelige scener der syke og svake blir lastet ombord i lastebiler med adresse Birkenau, stedet hvor tilintetgjørelsen fant sted. Han visste at han aldri fikk se noen av dem igjen. Eddy ble også selv sendt til straffearbeid i Birkenau for en periode.

Notatene som Endestasjon Auschwitz er et resultat av, ble skrevet over noen korte uker i 1945 etter at leiren var befridd. Eddy ble igjen i leiren, mens Friedel ble sent ut på dødsmarsj, som hun overlevde.

Boka er ikke spesielt lettlest, blant annet er det mange tyske begreper som ikke er oversatt. Eddy omtaler seg selv i tredjeperson, han kaller seg selv Hans. Andre blir også omtalt med oppdiktede navn eller bare med titler, som Lagerarzt (leirlege, Josef Mengele). Det er allikevel en god og viktig dokumentasjon av livet i leiren, slik Eddy opplevde det, uten omskrivinger.

I dagene rundt befrielsen møtte Eddy en utsultet jente og hennes ord ble med han videre «Jeg må holde meg i live for å kunne fortelle om dette, fortelle alle om dette, overbevise folk om at det er sant ...» (s. 223).

Boka finnes i Bookbites. 

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve av Sarah Zahid. Flamme forlag, 2018. 

Sarah Zahid (f.1996) er norsk-pakistansk og oppvokst på Holmlia i Oslo. Hun debuterer med denne diktsamlingen.

Jeg ble nysgjerrig på denne forfatteren, og ønsket en kort bok med få sider. Denne var lett tilgjengelig på BookBites. Tittelen på boka gir håp i disse korona-tider, og det kjennes godt å bli påminnet dette.

Vi får innblikk i forfatterens barndom og oppvekst på Holmlia.
Hun beskriver dagliglivet sitt og ting hun observerer rundt seg, f.eks. at hun engang sovnet i fotballbingen, og at vaktmesteren fant henne og trodde hun var død. Hun skriver om besteforeldrene sine og deres tidligere liv i Pakistan, alle kusinene og fetterne sine, gymtimer på skolen, og om da hun oppdaget en ny verden: de store eneboligene på vestkanten.

Små ting, springende tanker og usammenhengende episoder, men det blir en fin historie ut av det. Til sammen gir tekstene et fint tidsbilde av hvordan det er å vokse opp i et multinasjonalt miljø på 2000-tallet.

De siste åra har det kommet flere bøker fra drabantby-miljø, bl.a. Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (Stovner) og  Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger (Romsås).

Denne boka er verdt å lese, og krever ikke mer enn en liten kveldsstund å komme igjennom. Her er ett av diktene i boka:

Kl. 02.16

det er ikke før du har stått om natta

utenfor en grå Holmliablokk

under våkne stjerner

uten kjøtt og blod

navnløs og udødelig

at du er i likevekt

                               
                                                 

                   

                                 
                                                   

Eg snakkar om det heile tida

Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof. Samlaget, 2018.

Samlaget har laget en serie utgivelser de har kalt Norsk røyndom. Dette er korte historier med viktige budskap til ungdom og voksne. Bøkene kan bl.a. gjerne diskuteres i samfunnsfag, slik som denne.

Forfatteren har gambisk far og norsk mor, er født og oppvokst i Norge.
Her forteller hun om barndom, oppvekst og dagligliv der hudfargen  har gitt uønsket oppmerksomhet, og skapt reaksjoner fra folk rundt henne. For eksempel da hun som stolt 6-åring en 17.mai fikk negativ reaksjon på at hun stilte opp i bunad. Eller at hun kan merke redselen i blikket til enkelte eldre damer på bussen. Hun føler seg også forhåndsdømt p.g.a hudfarge når hun så og si nektes adgang på 1.klasse på fly og tog.

Hun blir rasende, provosert og lei seg. Hun ønsker ikke å fremstå som klagende, utakknemlig eller usympatisk, som hun sier. Men det hun opplever påvirker hvordan hun oppfører seg, hvor fri hun føler seg og hvilke valg hun tar.

Dette er en ærlig, viktig og tankevekkende bok fra dagens samfunn. Det har lett og godt språk, noe som gjør den tilgjengelig for de fleste. Her er flere temaer å diskutere, bl.a. identitet, kjønn og rasisme.

Boka finnes på BookBites. På Foreningen Les sine sider kan man høre utdrag fra boka. https://foreningenles.no/reintekst/tekst/eg-snakkar-om-det-heile-tida/

Alle andre

Alle andre av Sally Rooney, Armada forlag 2019.

Dette er en kjærlighetshistorie og oppvekstskildring som foregår i Irland. Her møter vi Connell og Marianne som har ulik bakgrunn og kommer fra hver sin verden. Connell er den kjekke, populære og har mange venner. Han er ikke så rik og har arbeiderklassebakgrunn. Marianne kommer fra en rik familie, hun har det ikke så greit privat, faren døde når hun var 13 år. Hun har få venner og hun skiller seg ut på skolen, og blir sett på som litt rar og spesiell, men hun er smart og flink på skolen.

Mora til Connell jobber som vaskehjelp hjemme hos Marianne, og en dag Connell skal hente mora, tilbyr Marianne seg å hjelpe Connell med skolearbeidet. Dette er starten på forholdet deres, som i starten stor sett dreier seg om sex. Møtene mellom dem, foregår i det skjulte, og på skolen later de som de ikke kjenner hverandre. Men selv om det er store forskjeller mellom dem, utvikler de et veldig sterkt og nært forhold.

Når de starter på universitetet er rollene byttet om, og Marianne har blitt den populære og selvsikre jenta, mens Connell strever med å finne sin plass. Og selv om noe er forandret, og de finner nye kjærester, er tiltrekningen dem imellom fortsatt der. De har et bånd som knytter dem sammen, og de klarer ikke helt å glemme hverandre.

Årene går, og veiene krysses, og selv om begge opplever gleder og sorger i livet, blir de aldri helt lykkelige i sine respektive forhold. Dette er en fin bok om nærhet, forhold, vennskap og makt.

Barnepiken

Barnepiken av Emma Rous, Gyldendal Norsk Forlag 2020

Seraphine har akkurat mistet faren sin. Da hun rydder opp etter faren, oppdager hun et bilde hun aldri har sett før. Bildet skal være tatt den dagen hun og tvillingbroren Danny ble født, men på bildet er det bare én baby. Hvor er den andre? Seraphine har alltid følt seg utenfor og begynner å lure på hvem hun egentlig er.

Storebroren Edwin hadde en barnepike som var til stede da Seraphine og Danny ble født. Seraphine bestemmer seg for å oppsøke henne for å få vite sannheten om hva som skjedde den dagen de ble født, den samme dagen som moren deres tok livet av seg. Imidlertid er det noen som ikke er så glad for at hun begynner å rote i fortiden.

Vi blir med til herregården Summerbourne House, til lokal folketro, skjulte familiehemmeligheter og en historie der beslutninger som kan virke ubetydelige får store følger for mange. Boka finnes på Bookbites.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Jenta i veggen : i skjul for nazistene

Jenta i veggen : i skjul for nazistene av Lena Lindahl, Cappelen Damm 2018.

Betzy Rosenberg var 20 år da krigen brøt ut i 1940. Hele livet sitt hadde hun bodd i Trondheim sammen med sin jødiske familie. I 1942 ble hun skilt fra familien og livet ble aldri det samme igjen. 

En høstdag i 1942 dukket politiet opp hjemme hos Betzys familie. Av en eller annen grunn sto ikke Betzys på deres arrestasjonsliste, men det gjorde de fleste andre i familien. Mange av dem ble deportert til Auschwitz, hvor de endte sitt liv. Med uvurderlig hjelp fra sin gode venn Arne, greide Betzy å holde seg skjult for tyskerne i to og et halvt år. Hun levde livet sitt innendørs i Arnes hytte på Byneset utenfor Trondheim. Der hadde Arne bygget et skjulested i veggen hvor hun gjemte seg hver gang han hadde besøk. Dette var en ekstrem påkjenning, og det skulle prege Betzy resten av hennes liv.

Dette er Betzys fortelling, men forfatteren gir oss også en god beskrivelse av jøders skjebne i årene før krigsutbruddet og under krigen, både i Norge og Tyskland. Vi får også innblikk i flere historier, blant annet til hyttenaboens sønn som var medlem av Rinnanbanden. Man kan jo bare tenke seg hvordan det må ha vært for Betzy å vite at Rinnanbanden hadde fest i nabohytta, hundre meter unna.

Dette er en sakprosabok for ungdom, men den kan leses av alle. Historien er sterk, vond og viktig og den må ikke glemmes.

Boka finnes i Bookbites, både som lydbok og e-bok. 

Vi bare kjører, så ser vi

Vi bare kjører, så ser vi av Hilde Stålkjær Osen, Cappelen Damm 2018.

Dette er en stille og rolig skildring av hverdagen til en kvinne i starten av tjueårene. Hun bor på et lite tettsted ved kysten. Der bor hun alene i en kjellerleilighet. Hun jobber på det lokale hotellet. Fritiden sin bruker hun sammen med barndomsvenninnen Miriam og kjæresten Jørn, når han ikke er på sjøen.

Alt i kvinnens liv er forutsigbart. Det hele føles som en syklus av vaner og uvaner. Det er tv-kvelder med Miriam, tid med Jørn, kjøreturer til bensinstasjonen for å kjøpe skolebrød, gjester inn og ut av hotellet, turister av og på Hurtigruta. Det finnes ingen overraskelser i livet hennes. Autopiloten er koblet inn.

Jeg føler hele tiden at hun ikke er spesielt lykkelig, og en sjelden gang får vi et innblikk i hennes følelser gjennom hennes egne ord. Jeg sitter hele tiden med et håp om at hun skal finne en større mening med livet.

Miriam snakker ofte om den turen, hun husker hvem som satt med hvem, hvilken musikk som ble spilt, mens jeg ikke husker noe av det. Kanskje jeg ikke følger med i mitt eget liv, at jeg ikke er interessert nok (s. 74).

Dette er en kort roman på knapt hundre sider. Boka har korte kapitler og et enkelt språk.

Leksikon om lys og mørke

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger, Aschehoug, 2018.

Mange er interessert i bøker om virkelige hendelser fra 2.verdenskrig. Denne boka har et dokumentarisk utgangspunkt, men er skrevet som en roman. Det at den bygger på sanne historier fra familien til forfatterens kone, gjør at vi blir nysgjerrig og får lyst til å lese videre.

Familien oppdager en såkalt snublestein på fortauet med navnet til konas oldefar, Hirsch Kommisar. Hvem var egentlig denne mannen? Hvordan var oppveksten til hans etterkommere rett etter krigen?

Ved en tilfeldighet vokste forfatterens svigermor opp i huset til bandelederen Henry Rinnan i Trondheim. Dermed er vi over på to parallelle historier, både hennes og Rinnans barndom og oppvekst.

Hvert kapittel innledes med en bokstav som i et leksikon, og vi får assosiasjoner og historier rundt denne. På bokstaven G kan vi f.eks. lese G for Gestapo, G for gnagsår og G for Grete osv. Historiene flettes inn i hverandre fra en generasjon til en annen, og fra person til person.

Selvsagt gjør historien om hvordan Henry Rinnan ble en av Norgeshistoriens verste torturister dypt inntrykk, og ikke minst hvordan han som leder av Rinnanbanden utførte de mest groteske forbrytelser. Men jeg blir også fascinert av historien til det unge paret som etter krigen intetanende flytter inn i et hus der det en gang har vært torturkammer i kjelleren.

Språket er lett og flyter godt. Dette er ei sterk og viktig bok. Anbefales spesielt til dere som er interessert i psykologi og historie. Boka fikk Bokhandlerprisen 2018.

Dersom du får lyst til å lese mer om Henry Rinnan, har Nasjonalbiblioteket boka "Hvem var Henry Rinnan?" av Per Hansson digitalt:
https://www.nb.no/ (søk opp boka i søkefeltet). Her finner du også andre bøker om ham.

Dei sju dørene

Dei sju dørene av Agnes Ravatn

Jeg var spent på hva denne boken ville bringe med seg. Verken baksideteksten eller forsiden tilsier at dette skal være en skikkelig krimroman. Boken er på nynorsk, og jeg hang meg veldig opp i at jeg heller ville at tittelen skulle være «Dei sju dørane».

Denne boken blir vi kjent med Nina Wisløff som er litteraturprofessor. Mannen er helsebyråd og huset de bor i skal snart rives. Sammen har de en datter som er lege og ganske kynisk av seg. Forholdet mellom far og datter er heller ikke det beste. Nina er lei av at faget hennes mangler nytteverdi, og når hun blir invitert til en panelsamtale i litteraturhuset i Bergen, presterer hun å si: «Litteraturvitarar bør jobbe i politiet».

Da leieboeren deres, Mari forsvinner sporløst, har politiet lite å gå etter. Derfor bestemmer Nina seg for å ta saken i egne hender, og bruker det hun kan på sitt fagfelt.

Du lurer kanskje på hvordan dette henger sammen, men Nina selv mener at politiet trenger folk som kan tolke, finne sammenhenger og lese mellom linjene. Ved å lese masse litteratur, blir man en god menneskekjenner, naturligvis også en god egenskap å ha for en etterforsker, mener hun.

Etter hvert som Nina nøster opp i hva som kan ha skjedd med leieboeren, møter hun mennesker og finner informasjon som er både rystende og urovekkende. Boka bygger opp en spenning som gjør at du bare må lese videre. Da boka tok slutt, satt jeg igjen med vantro og tenkte «Er det virkelig mulig?»

Boka er tilgjenglig både som e-bok og lydbok i Bookbites.

Du, jente!

Du, jente! av Fatima Sharafeddine, Mangschou forlag 2015.

Som femtenåring må Faten flytte til et krigsherjet Beirut for å være tjenestejente for en velstående familie. Hun forlater den trygge fjellandsbyen, foreldrene og søsknene og tar fatt på et liv hun ikke ønsker seg i det hele tatt. Savnet etter moren og søsknene er stort. Faren er innom og henter lønnen hennes en gang i måneden, men Faten unngår han hver gang. Hun greier ikke å tilgi han for at han sendte henne bort. Det eneste lyspunktet for Faten er vennskapet til Rosalinn som bor i etasjen under, og ikke minst nabogutten Marwan som hun smugkikker på hver gang hun får mulighet.

Livet som tjenestejente er ensomt, selv om Faten tross alt har et greit forhold til de to døtrene i huset. Faten ønsker seg mer frihet og ikke minst ønsker hun å gå på skole slik at hun kan begynne å studere. Den store drømmen er å bli sykepleier. Faten tar mot til seg og kontakter Marwan via brev. Hun håper han kan hjelpe henne med opplysninger om sykepleieskolene i Beirut. Faten må ta et valg. Hvis drømmen skal bli virkelighet må hun ta store sjanser og trosse både arbeidsgiver og foreldrene. Våger hun?

Du, jente! er en arabisk ungdomsroman om frihet, selvstendighet og muligheten til å leve det livet man drømmer om. Boka er en del av NÆRVÆR-serien, oversatte bøker for norsk ungdom. Boka er på 160 sider, har mange kapitler og et enkelt språk. 

Et hav av kjærlighet

Et hav av kjærlighet av Tahereh Mafi, Gyldendal, 2019.

Ved å lese skjønnlitteratur får man som oftest ny og viktig innsikt. Man lærer om hovedpersonenes tanker og følelser, deres kultur og miljøet rundt dem. Denne boka er ei nydelig kjærlighetshistorie der ulik religion og kulturell bakgrunn gjør livet utfordrende for de to unge.

Året er 2002, ett år siden angrepet på Twin Towers, 11/9 i New York. Fordommer, hets og rasistiske holdninger preger det amerikanske samfunnet. Shirin og den eldre broren Navid har, sammen med foreldrene sine, vært mye på flyttefot de siste årene. Den 16-år gamle iransk-amerikanske jenta bruker hijaben sin med stolthet, og gir blaffen i folks stirring og kommentarer omkring både klesplagget og religionen.

Når hun begynner på ny high-school, vil hun være i fred, og unngår for mye kontakt i frykt for å bli såret og misforstått. I biologifaget blir hun kjent med Ocean. Han stirrer på henne slik de andre gjør, men han er likevel nysgjerrig på en positiv måte. Motvillig må hun innrømme at Ocean er både snill, hyggelig og en god lab-partner. Shirin og broren elsker å danse breakdance. Dette gjør livet levelig utenom skoletid. Ocean vil gjerne at de skal møtes mye mer, men dette viser seg å ikke bli enkelt.

Vi har tidligere skrevet om "The Hate U Give" og "På vei mot toppen" der handlingen foregår i USA og tema bl.a. er rasisme og menneskerettigheter. Denne har noe av den samme problematikken, men den er lettere å lese, har ikke fullt så mange sider, men er utrolig engasjerende. En av mine favoritter i 2019!         

Voksne mennesker

Voksne mennesker av Marie Aubert, forlaget Oktober, 2019.

Dette er en lettlest og kort bok på 140 sider. Vi møter Ida på 40 år, hun er arkitekt, barnløs og ikke i et fast forhold. Og i det siste har dette stresset henne litt opp. Hun har vært i Sverige, for å undersøke mulighetene for å få fryst ned egg, i et håp om å møte mannen med stor M.

Nå har Ida sommerferie, og skal tilbringe noen dager på barndoms hytta sammen med familien, hvor mora skal feire bursdag. Her er lillesøster Marthe med samboer og bonusdatter. Og mora har med seg sin nye kjæreste. Alt virker som en koselig idyll, helt til Marthe kommer med nyheter.

Dette er en bok om dårlige familieforhold, skam, sjalusi og litt forbudt kjærlighet. Og skammen i det og ikke føle seg helt hjemme og ikke leve i et A4 liv, er ikke alltid like enkel å takle.

Forfatteren Marie Aubert er flink til å skildre det som er litt tabu og skambelagt. Og dette gjør hun på en fin måte, som også gjør boka gøy å lese.

Vil du lese mer av samme forfatter kan novellesamlingen "Kan jeg bli med deg hjem", fra 2016 anbefales.

Bøkene kan også leses på BookBites.

Vi er fem

Vi er fem av Matias Faldbakken, Oktober, 2019.

Tidlig på 1980-tallet var vi på kino for å se den omtalte filmen "Alien". Jeg, som er mest glad i  kjærlighetsfilmer med lykkelig slutt, var meget skeptisk. Ganske riktig, etter kort tid skjønte jeg at jeg hadde blitt invitert med på noe altfor creepy. Men det var selvsagt altfor flaut å gå midt i filmen, så jeg led meg gjennom.

Da jeg leste denne boka, fikk jeg assosiasjoner til stemningen i "Alien". Men handlingen i boka er så mye mer etter min smak. Forfatteren blander science fiction og eventyrgenren med dagens virkelighet. Her møter vi Tormod, en vanlig familiefar med kone og to barn. Han har riktignok en heller tvilsom fortid, som han nå har lagt bak seg. Han har blitt en hardtarbeidende og kjærlig far og ektemann.

Selv om Tormod var opprørsk i sin ungdom, tok han  skolen alvorlig. En dag holder han som vanlig på i verkstedet sitt. Som et eksperiment, blander han rødleire og kunstgjødsel. Dette elter han sammen, og får en levende leirklump ut av det. Plutselig skjer det unaturlige ting som påvirker både familien og bygdesamfunnet. Tormod mister kontrollen, og leirklumpen lever sitt eget liv.

I siste del av boka er spenningen til og ta og føle på. En annerledes bok som tydeligvis har blitt veldig populær. Den har nemlig vunnet både Kritikerprisen og P2-lytternes romanpris, og ikke minst er den nominert til Nordisk råds litteraturpris.   

 

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. av Victoria Durnak, Flamme forlag 2019.

Ivana vil bli skuespiller. Så langt er drømmen noe fjern, første søknad til Teaterhøgskolen gikk dårlig. En dag blir hun kontaktet av mystiske Kaja. Hun vil hyre Ivana til et spesielt oppdrag. Ivana takker ja, nå skal hun få testet skuespillerferdighetene sine i praksis. Oppdraget går ut på å bli venn med Sunniva, og sørge for at hun gjør det slutt med Jostein, Kajas forlovede. Ivana får et år på å utføre oppdraget. 

Sunniva bruker mye av tiden sin på Elixia, noe Ivana definitivt ikke gjør. Det må det bli en slutt på nå. Ivana tegner medlemskap og møter opp på alle timene Sunniva er på. Sakte, men sikkert får Ivana en fot innenfor hos Sunniva. Og det er en strek i regningen at hun virkelig liker Sunniva og at det begynnende vennskapet dem imellom virker ekte. Ivana må ta et valg, skal hun fullføre prosjektet?

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. er neppe en bok du vil kjenne deg igjen i. Men den er humoristisk og godt fortalt. At denne Jostein sannsynligvis er en dust og at Kaja burde ha kastet han på dør for lenge siden, er egentlig ikke så viktig for historien. Boka har korte kapitler og er på 150 sider. En kort roman som anbefales.

På vei mot toppen

På vei mot toppen av Angie Thomas, Gyldendal, 2020.

Denne boka fører oss tilbake til bydelen Garden Heights, der handlingen i forfatterens første bok fant sted. ("The Hate U Give").
I dette miljøet vokser 16-årige Brianna (Bri) opp sammen med broren Trey på 22 år, og moren Jay. Faren ble drept når søsknene var små, noe de alle er sterkt preget av. Etter dødsfallet overlot moren barna til besteforeldrene, ble syk og kontakten med barna opphørte.

Nå er moren tilbake, har lagt fortiden bak seg, men sliter med å få pengene til å strekke til. Bri stoler ikke fullt og helt på moren ennå, og den daglige angsten for at hun skal få tilbakefall er en belastning.

Bri har, som sin far, en stor interesse for rap-musikk. Hun setter sin ære i å fremføre egne tekster. Budskapet gjenspeiler rasemotsetningene og den urettferdigheten hun føler på i det fattige, afroamerikanske miljøet hun vokser opp i.

Bri og vennene kjenner daglig på forskjellsbehandling og rasisme i nærmiljøet, og må  bl.a. følge en uskreven regel når de går inn i en butikk: ikke ha hendene i lomma og ikke hiss deg opp dersom vaktene følger etter deg. Ikke la noen tro at du stjeler, eller gi noen grunn til bli provosert i måten du oppfører deg på.

Etter en rap-battle blir Bri "oppdaget" av en agent, og musikken hennes spilles på flere kanaler.  Endelig kan hun tjene egne penger og hjelpe moren med økonomien. Etterhvert blir hun et idol og forbilde, men har ingen erfaring med hvilken effekt tekstene hennes kan ha på publikum. Ord hun har ment som et bilde på samfunnet, blir tatt bokstavelig og assosiert med henne som person. Hun blir stemplet som aggresiv og voldelig, og familien ber henne moderere seg.
           
               Prøv å føkke med meg, og du er fritt vilt
               D'er flere piecere i squaden min enn i et puslespill
               Lyddemper som sier klikk, ingen hører en dritt
               Vi gætter ikke, men de blamer oss for drap uansett 
               Når intuisjonen din sier jeg er gangster, stemmer den
               Jeg setter finger'n på cocken på glocken og spenner den....(s. 111)   

Bri har sine opp-og nedturer som andre ungdommer. Hun krangler med bestevenner, oppdager kjærligheten og lærer seg å ta hensyn og mer ansvar for andre. Men livet hennes er også fyllt av  hjertevarme, mot, oppriktighet, kjærlighet og vennskap. Vi får en spesiell godhet for broren som alltid  står ved hennes side, og likeså den ærlige og kloke moren.

Språket er røft, og gjenspeiler miljøet i bydelen. Jeg vil tro at det kan være en utfordring å lese boka på engelsk hvis du ikke kjenner til ord og uttrykk fra før. Boka er opplysende, engasjerende og spennende, og har et godt driv.

Noe å leve for

Noe å leve for av Richard Roper, Vigmostad & Bjørke, 2019.

Vi møter verdens mest ensomme mann, Andrew. Andrew jobber i kommunen, og er ansatt for å finne avdødes nærmeste pårørende. Har ikke avdøde noe familie, stiller han selv opp i begravelsen, selv om det ikke står i stillingsbeskrivelsen hans.

Andrew har diktet på seg en familie, helt siden han var på intervju for mange år siden. Og det er vanskelig å komme seg ut av denne løgnen. Og når sjefen foreslår en slags "Fire stjerners middag", for at kollegaene skal bli enda bedre kjent, ja da blir han enda mer stresset. Hvordan skal han klare å skjule at han ikke har kone og to barn hjemme, men meter på meter med modelljernbane?

En dag får Andrew en ny kollega som heter Peggy. Peggy og Andrew jobber tett sammen, for å finne avdødes slektninger. Og Andrew merker at han begynner å få følelser for Peggy. Men begge har jo familie, så hva skal han gjøre?

Dette er en lettlest og rørende bok. Her er det alvor, humor og kjærlighet om hverandre.

Den lille kaféen i Kabul

Den lille kaféen i Kabul av Deborah Rodriguez, Cappelen Damm 2014

Vi blir med til Kabul, et av de farligste stedene i verden, der vi møter fem forskjellige kvinner. Selv om de er forskjellige, finner de etter hvert ut at det er mye som også forener dem, og det oppstår et vennskap som forandrer både dem selv og de rundt dem.

Sunny eier en kafé i byen og jobber for å holde kafèen i drift og kundene i sikkerhet. Hun er en tøff dame som nyter stor respekt.

Yazmina ble tidlig gift, men er nå en ung enke. Hun bor hos onkelen, men siden han ikke kan betale det han skylder, blir Yazmina kidnappet og tatt med til Kabul. Da kidnapperne finner ut at hun er gravid, blir hun etterlatt alene i den krigsherjede byen. Sunny blir redningen.

Candance er en rik amerikaner. Hun har reist fra mannen og funnet seg en afghansk elsker. Elskeren, Wakil, er gåtefull, og forholdet deres er ikke bare enkelt.

Isabel er journalist. Hun er ambisiøs, men har også en hemmelighet som kan gjøre det vanskelig for henne i arbeidet.

Halajan på 60 år har opplevd byen både før og etter Taliban. Hun er enke og har nå en kjærlighetsaffære med Rashif, som hun kjente i ungdommen. Det bryter med alle normer i samfunnet, og det er viktig at det holdes skjult, ikke minst for sønnen Ahmet, som arbeider i kaféen til Sunny.

Det er også skrevet en oppfølger til boka: Tilbake til kaféen i Kabul, og begge bøkene finnes på Bookbites. Liker du disse bøkene, kan jeg anbefale bøker som «Dødevaskeren» og «Drageløperen».

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.