Dropout

Annette Münch er min yndlings-ungdomsbokforfatter. Det skyldes delvis at hun bruker lang tid på å gjøre skikkelig research til bøkene sine. Før hun skreiv "Dropout" har hun snakka med hundrevis av ungdommer som har droppa ut av videregående skole, i tillegg til Forsvaret, Politiet, Legevakten og Redaktørforeningen. Men også at hun skriver drivende godt, og klarer å kombinere action og dramatikk med viktige samfunnsspørsmål.

"Dropout" starter med at Katia og Madelene er i musikkrommet på skolen for å øve, kvelden før de skal opptre i New York! Etter at Madelene foreslår at de skal spille mer på sex i bandet, begynner de å krangle, og Madelene stormer ut. Men så skjer det noe:

"En ukjent skikkelse fyller plutselig døråpningen. To øyne ser mot dem gjennom runde hull i en mørk finlandshette. Personen har militærbukse, svart hettegenser og kraftige boots. Katia stanser.

Madelene bråstopper midt på gulvet. Alle tre stirrer mot hverandre. Hvert ledd i Katia stivner mens hjernen søker etter noe som kan forklare synet foran henne. Personen tar et steg inn i rommet. Bak ham dukker to skikkelser til opp. Også de i mørke klær og finlandshetter. Den fremste er et halvt hode høyere enn de andre. Skikkelsen i midten er lubben, og den bakerste har en bag på ryggen.

- Hvem er dere? hører hun seg selv spørre.

Dette er ingen dårlig spøk. Hun skjønner det samtidig som kulden skyter gjennom kroppen. Beina vil flykte, men eneste vei ut er sperret. Madelene står fortsatt ubevegelig. Så oppdager Katia pistolen i hånden til den høyeste. Hjertet slår som en neve mot ribbeina." (s. 17)

Med det er scenen satt for en psykologisk thriller, som blant annet inneholder gisseltakning, skjulte lydopptak, politi, bombetrusler, tabloidpresse, dødsangst og uforløst sensuell spenning.

De tre med finlandshette viser seg å være kompiser som har droppa ut av videregående, og som vil sprenge skolen som en politisk aksjon for å "få politikerne til å våkne". Kapitlene veksler mellom å fortelle historien fra Katias, Madelenes og Daniels synsvinkel. Det dramatiske i situasjonen gjør at også mye mellom-menneskelig dramatikk kommer til syne: Katia forteller at hun "våkner om natten og får nesten ikke puste fordi jeg er så stresset"; Madelene er mer bekymret over at hun ikke får ikke spydd opp godteriet hun har spist eller sjekka kommentarene på bloggen sin enn at hun blir trua med en pistol; Daniel har droppa ut av skolen på grunn av psykiske lidelser han ikke har fått hjelp med. Og på toppen av det hele er en av jentene og en av guttene gammelkjærester med en stygg fortid.

Bare spille ball

Bare spille ball av Michael Stilson, er utgitt på Cappelen Damm 2018.

Fredrik står foran sitt livs viktigste kamp: NM finalen G16 på Lerkendal. Rosenborg mot Brann. Han er i kjempeform. Bare han herjer på høyrekanten som vanlig, er både proffdrømmen og drømmedama innen rekkevidde. Men de siste dagene før finalen forandrer alt seg (hentet fra bokomslag).

Fredrik bor sammen med mora. Han spiller på landslaget i tillegg til Rosenborgs G16 lag, og er en gutt med ambisjoner om å spille i Eliteserien. Faren har ikke Fredrik sett på lenge, men en uke før den viktige NM finalen, tar faren kontakt med han. Faren var også en lovende fotballspiller som ung. I løpet av denne uka må Fredrik ta noen valg han kanskje ikke er helt klar for, og som skaper en del problemer for han. Ikke bare blir forholdet til mora satt på prøve, men Line som han har et godt øye til, og har kjent siden barndommen blir en brikke i spillet denne uka. Og hvorfor er faren så gira på og å ha kontakt med sønnen denne uka? Og hva ønsker faren å oppnå?

Boka inneholder mye fotball, så boka passer nok best for de som er glad i denne sporten. Men samtidig er det en spenning og tempo i boka, som gjør at den kan passe for andre også. Boka starter med søndagen før finalen, så er det en nedtelling fram til finale dagen. Og det blir dramatisk både på og utenfor bana.

Nørd

Nørd av Mina Lystad, Aschehoug 2018.

Marie er en helt vanlig 8.-klassing. Hun er faktisk så vanlig at hun rett og slett blir kjedelig. Dette mener hun i alle fall selv. Hun har én god venn, Espen. Espen, med lilla hår og fargerike klær. Espen, som ikke bryr seg om hva andre folk tenker om han. Maries rake motsetning. De har vært venner siden de var små, og nå begynner Marie å tro at hun vil at Espen skal være mer enn bare en god venn. Da de begynte på ungdomsskolen havnet Marie i parallellklassen til Espen. Krise. Og ikke nok med det, hun havnet i klassen med populære Heddy og venninna hennes Julia. Krise igjen.

Statusen til Marie endrer seg da hun motvillig setter i gang med et prosjekt om sosiale medier i samfunnsfag. Læreren vil at de skal skape noe på nettet. Marie aner ikke hva hun skal finne på, men hun ender til slutt opp med å bruke humor som innfallsvinkel og lager kontoen #nørd. Her poster hun morsomme videoer av seg selv, og til sin store overraskelse får hun raskt mange følgere og likes. Heddy, som allerede har en populær blogg, inviterer henne inn i varmen. Marie tilbringer mer tid med de nye venninnene sine, og sklir samtidig lenger bort fra Espen. Marie savner Espen, men liker også sin nye status. Er det verdt å miste sin beste venn for noen likes på nettet?

Nørd tar opp aktuelle temaer som vennskap og sosiale medier. Boka har mange og korte kaptiler, og den er lett å lese.

Midt i en rose

Midt i en rose av Martin Widmark og Ola Skogäng (illustratør), Cappelen Damm 2018.

Midt i en rose er en tegnserieroman for barn og unge. Handlingen finner sted i Stockholm i 1918. Tolvåringen Stefan og faren Karl-Erik er igjen alene etter at Stefans mor, Sonja, tok livet sitt samme høst. Stefan og faren greier ikke å snakke sammen om det som skjedde, og de lever i taushet. På julaften finner Stefan et brev som moren har skrevet til faren. På slutten av brevet er det tegnet en rose hvor det er skrevet bittesmå bokstaver inni. Han tror dette er en beskjed og starter detektivarbeid for å finne ut hva moren mente med dette. Stefan forstår raskt at moren har hatt noe viktig å si dem, og at det har med jobben hennes som ingeniør å gjøre. Hun nevner en oppfinnelse og et eksperiment. Stefan finner flere ledetråder, og etter hvert skjønner han at noen følger med på han. Vi følger Stefan gjennom Stockholm på jakt etter sannheten om hva som egentlig skjedde med moren.

Dette er en lettlest og spennende barnebok som basser for leseren som liker krim og spenning.

Ellers er jeg ikke noe menneske

Ellers er jeg ikke noe menneske av Agnar Lirhus, Cappelen Damm 2018

"Jeg har bare én venn her i verden, og jeg vet ikke hvem du er". Sånn starter historien om fjortenåringen Mathilde. Vennen hun refererer til, er Xiu. En hun har møtt i dataspillet FoM. Xiu er nicket hans, selv kaller hun seg Molly04. Mathilde blir kraftig mobbet av en jentegjeng. Hun unngår skolen og fritidsaktiviteter. I stedet låser hun seg inn på rommet sitt og spiller dataspill. I denne verdenen føler hun seg fri og sterk, ingen mobber henne og hun har en venn. Det er uten tvil en flukt for Mathilde. Moren har nok med sitt og lar henne holde på. Mathilde finner også stor trøst i hunden sin Eddi.

Mathilde har opplevd så mye vondt i mange år, så når noen først er hyggelige mot henne, blir hun mistenksom. Er det noe hun innbiller seg, drømmer hun? 

Agnar Lirhus har skrevet en vond, men viktig bok om mobbing. Denne treffer deg rett i magen. Den er spennende, som leser har du et håp om at det vil gå bra for Mathilde til slutt. Det er også en bok som setter fingeren på de voksnes rolle i mobbing, hvordan de ofte velger å se en annen vei. Det er også fint med en bok som setter dataspill i et positivt lys. Boka er lett å lese. Den har mange, korte kapitler og god leselig skrift.

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge / Liv Marit Weberg (Aschehoug, 2018)

Som i de to forrige bøkene sine bruker Weberg svart humor og ironi for å sette søkelyset på hva som regnes som normal oppførsel og hvordan man skal oppføre seg for å passe inn i samfunnet. Hovedpersonen i boka får høre ulike påstander om seg selv, som "jeg er for kritisk", "jeg er alltid uenig" og "jeg forstår ikke konseptet gjeng", som hun deretter tar for seg i en historie fra livet sitt i perioden hun gikk på videregående. 

I første kapittel får vi inntrykk av at dette er en veldig spesiell jente, som rett og slett ikke virker som et godt menneske, snarere tvert imot. Men gjennom de forskjellige kapitlene så begynner jeg å gruble mer på hva som egentlig kjennetegner et godt menneske. Er det en person som sier det andre vil høre og undertrykker seg selv for å passe inn i en venninnegjeng? Er ungdom i Norge i dag ofte dobbelmoralske og egoistiske? Er det hovedpersonen i boka, som "ikke eier grenser", "er ei hore", "ikke er snill" og "ikke eier skam" som er egoistisk? Eller er det hun som er et godt menneske?  Kanskje sannheten ligger et sted midt imellom?

Dette er en bok som får meg til å gruble på disse tingene og tenke over min rolle i det sosiale spillet som foregår rundt meg hver eneste dag. Boka er lettlest og sitter igjen lenge etter at den er lest. Anbefaler alle tre bøkene til Weberg sterkt, de kan også fint brukes til fordypningsoppgaven i norsk.

Rase

                               "Rase" er en fortsettelse av boka "Vær snill med dyrene". Nå har hovedpersonen funnet ny partner, fått tvillinger, og har tre barn under åtte år. Monika Isakstuen tar opp et skambelagt tema, nemlig sinnemestring innad i familien og den daglige kampen med å besinne seg ovenfor bestemte, viljesterke små barn. Utfordringene kjenner vi oss igjen i: den stressede moren som må rekke jobben og det ene barnet nekter å ta på seg vintersko, og heller vil ha sandaler, og ingen av de tre vil ha vinterdressene på.

Få vil innrømme at de faktisk slår eller rister barna i slike situasjoner, men mora sliter med å legge bånd på seg. Er det virkelig en slik mor hun vil være? Hun blir redd seg selv og går i forsvar: "Nei, jeg vil ikke si at jeg ristet henne - det var ikke alvorlig eller veldig hardt - gir ikke senskader". Det som er sårest i boka er når de små barna selv bemerker at hun er sint hele tiden, og blir redd for at hun skal slå.

Når naboen reagerer på bråk i leiligheten, og partneren oppdager at hun faktisk ikke har kontroll, blir det både flaut og skamfullt. Hun sammenligner hverdagen sin med strikking når tråden slår knute på seg og pinnene roter seg i hverandre eller antall masker ikke stemmer. "Hvorfor må jeg strikke kofte - hvorfor holder det ikke med skjerf. Hvorfor stoppet jeg ikke ved ett barn."

Det er ikke det at hun angrer heller. "Hvis jeg skulle velge bort noen, var det meg", sier hun.

Selv om temaet er alvorlig, er det også humoristiske innslag som går på usikkerhet rundt morsrollen, barneoppdragelse og partnerskap. Hvordan kan noen være glad i henne, og hvordan bevare forholdet når man er så sliten? Hun forventer ikke kjærlighet fra mannen sin når hun kjefter på barna og tar for hardt i dem. På den annen side, når han sier at nå får det være nok og snur i døra, synes hun han er avskyelig. Hvordan kan hun og mannen stå på samme lag gjennom hele den tøffe barneperioden? Som hun sier: "Hvem sier at kjærligheten utholder alt? En som ikke har barn selv."

Nå er alt

Boka starter med at hovedpersonen Hadley nettopp har overlevd en flyulykke. Boka er skrevet i vekslende kapitler kalt NÅ og DA, før og etter flyulykken. På denne måten fortelles historien, og vi forstår bakgrunnen for ulykken.
Livet til Hadley er en kamp for å dekke over og overleve. Ingen må få innsyn i hennes familieliv, og dermed få kjennskap til familiens mørke hemmelighet.
Her skal vi til den rike og velstående del av Amerika. Hadley er en ener på skolen, tar flytimer og er kaptein på Lacrosse-laget. I tillegg kjører hun jerndisiplin med joggetur og vektløfting med faren sin hver dag. Faren kaller hun for «drillgeneralen», og han dominerer livet hennes på sin egen, destruktive måte.  Familien går på «tå hev», og er hardt preget av farens tilfeldige humør og sinnstemning.
Moren har nok med seg selv og vinglasset, og jobber for å holde fasaden utad. Lillesøsteren Lila  lever det bekymringsløse livet til en vanlig 10-åring, og har så langt blitt forskånet for alt Hadley og moren frykter. Når Hadley får kjærest, vender imidlertid farens oppmerksomheten mer mot søsteren, til Hadley store skrekk. Hun prøver desperat å verne lillesøsteren for det samme som hun har vært utsatt for. Hun blir sliten av å skulle prestere på topp hele tiden, og vil mest av alt vil være sammen med kjæresten Charlie, og leve et vanlig ungdomsliv.

Charlie aner etter hvert at Hadley har noe å skjule. Han oppdager blåmerker og sår på kroppen hennes, og reagerer akkurat slik vi som lesere håper. Han tar kontakt med barnevernet. Heldigvis støtter Hadley dette, og vi håper så inderlig at noe skal skje.  

Dette er en sterk og gripende bok, godt skrevet om et alvorlig tema. Bakerst i boka er det kontaktinformasjon for de som har opplevd vold i nære relasjoner, og trenger noen å snakke med. Boka har også en fin forside med god symbolikk. Dette var en gledelig opplevelse av en ungdomsbok som jeg anbefaler på det varmeste. 

Dette er Amy Giles debut som ungdomsbokforfatter. Det skal bli spennende å følge henne videre.  

Plastpinner juger ikke

Plastpinner juger ikke av Lise Knudsen, Gyldendal 2018.

Plastpinner juger ikke er en annerledes og poetisk ungdomsroman.

Kari er i sorg over tapet av moren. Hun sliter med å forholde seg til faren og lillebroren Olav. Trøst finner hun i Jon, selv om han ikke alltid forstår henne. Hun forstår ikke alltid seg selv heller. Kari er en usikker jente på vei mot å bli voksen. Vi får følge henne gjennom en vår og en sommer.

Lise Knudsen berører temaer som sorg, ungdomstid, kroppsfokus og forelskelse i denne korte romanen. Hver side kan leses som et lite dikt, språket flyter lett og innbyr til refleksjon. Det er en lettlest bok med mye luft og god leselig skrift.

Krittmannen

Krittmannen av C. J. Tudor, Cappelen Damm 2017

I 1986 utgjorde fire gutter og ei jente en vennegjeng. De fem var forskjellige og bodde i ganske ulike hjem. Eddie bodde sammen med en far som noe mislykket prøvde seg som freelancer og moren som drev en abortklinikk. Nicky var den eneste jenta og bodde sammen med faren som var prest. Presten var svært imot abortklinikken og demonstrerte mot den sammen med mange andre. De tre guttene Mickey, Hobbo og Fat Gav gjorde kvintetten fullkommen. De fem unge brukte krittegninger til å gi hverandre hemmelige beskjeder. Den gang var det en lek helt til krittegningene førte dem til liket av en jente. Jentas hode ble for øvrig aldri funnet.

Nå er vi i 2016, og etter tretti år kommer kameraten Mickey tilbake til landsbyen der Eddie fremdeles bor. Mickey vil skrive bok om hendelsene i 1986, og han påstår han vet hvem som drepte den unge jenta. Så mottar Eddie et brev med et kritt og en hangman-tegning.

Mye har skjedd på de tretti årene, og boka veksler mellom nåtid og Eddies beskrivelser av fortida. Mange av kapitlene ender med cliffhangere. Det ligger hele tiden en mørk undertone i boka, og du får en ekkel følelse av at noe ikke stemmer, at noe kommer til å skje.

Krittmannen er C. J. Tudors debutroman, men det blir nok ikke den siste romanen fra hennes hånd.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Aller siste utvei

Aller siste utvei av Federico Axat, Cappelen Damm 2017.

Hovedpersonen i boka Ted McKay har alt en kan drømme om. En vakker kone, to døtre og en godt betalt jobb. Men etter å ha fått diagnosen dødelig hjernesvulst, velger han å rette en pistol mot tinningen. Han er klar til å trykke på avtrekkeren, da det ringer på døra. Utenfor står en fremmed mann, som kommer med et forslag. Et forslag Ted ikke kan si nei til.

Dette er en spennende psykologisk thriller der ingenting er hva det ser ut til å være. Vi blir godt kjent med hovedpersonen Ted, men hva er sant og hva er drøm og fantasi? I boka er det mange drap og dramatiske hendelser, og den er litt mørk til tider, men spennende med et raskt tempo. 

Litt etter litt skjønner vi plottet, eller gjør vi egentlig det? Jeg var litt forvirra noen ganger, hva skjer nå? Men så skjønte jeg poenget, eller gjorde jeg egentlig det?

Selv om boka er på over 400 sider, er det ei bok du bare må lese videre i. Den er original, med mange uventede vendinger, og skiller seg ut i spenning og thriller sjangeren. 

Forfatteren kommer fra Argentina, og selv om han har skrevet to bøker tidligere, er dette hans gjennombrudds bok.

Leserne i Broken Wheel anbefaler

Leserne i Broken Wheel anbefaler av Katarina Bivald, Gyldendal 2014.

Vi møter 28 år gamle Sara fra Sverige. I to år har hun brevvekslet med 65 år gamle Amy som bor i den lille byen Broken Wheel i Iowa i USA. De to kvinnene har begge en stor kjærlighet for bøker, og utveksler boktips og tanker om livet og litteraturen. Sara bestemmer seg til slutt for å besøke sin brevvenn, men da hun kommer frem er Amy død. Sara blir lei seg, men sammen med  innbyggerne i Broken Wheel åpner Sara en bokhandel med Amys etterlatte bøker. Og hun bor i huset til Amy. Selv om innbyggerne i Broken Wheel er skeptiske til Saras prosjekt, støtter de henne. Og det er nok mange som får seg en overraskelse over at bøker og litteratur er inngangen til nye bekjentskaper.

For første gang i livet får Sara virkelige venner. Både Sara og resten av byen blomstrer og overraskende kjærlighet oppstår mellom innbyggerne. Og da Saras turistvisum er i ferd med å gå ut, får de en idé som er både fantastisk og litt gal.

Denne boka har et rolig tempo, og er både humoristisk og en skikkelig feel-good.  Boka har mange preferanser til litterære verk. Boka passer fint å lese en sommerdag i hengekøya, eller på en strand i Syden. Les boka og kos deg, du vil ikke angre.

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar, Gyldendal forlag 2017

Vi er på Stovner i Groruddalen i Norge på 2000-tallet. To gutter svarer på en kartleggingsundersøkelse om hverdagen til ungdom med minoritetsbakgrunn i Groruddalen. Det er NOVA som gjennomfører undersøkelsen.

Mo skriver lange e-poster. Han har foreldre som vil at han skal utdanne seg og bli til noe, og de vil at han skal integreres. Mo får gode karakterer på skolen, og han oppfører seg bra. Vi følger han gjennom videregående skole og etter hvert studier. Hendelser i Norge og verden for øvrig skal imidlertid få betydning for Mo.

Jamal liker ikke å skrive. Han bruker heller diktafon når han skal fortelle om livet sitt på Stovner. Han bor sammen med en psykisk syk mor og lillebroren som ikke har begynt på skolen ennå. Jamal gjør det ikke så bra på skolen. Han har dessuten mye ansvar hjemme siden moren ofte ligger på sofaen. Hans utgangspunkt for å fullføre videregående skole blir dermed et annet enn Mos.

Jamal snakker det vi kan kalle kebabnorsk. Det gjør at det er lett å skille mellom kapitlene med Mo og kapitlene med Jamal. Vi følger guttene i over fem år og blir dermed godt kjent med de to som begge bor i Tante Ulrikkes vei. Det er spennende å følge dem i en alder der de fleste møter mange utfordringer og livet endrer seg mye. Utfordringene og opplevelsene er ikke færre for dem med minoritetsbakgrunn. Boka er også tankevekkende der den setter fokus på viktige samfunnsspørsmål som integrering av minoriteter og oppvekstsvilkårenes betydning. Forfatteren selv har vokst opp på Stovner, og han vant Tarjei Vesaas´ debutantpris for denne boka.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.