Metro 2033

Metro 2033 er en dystopisk science fiction-roman  fra Russland. Hovedpersonen er en 21 år gammel gutt, Artjom, som vokser opp i t-banenettet under Moskva. Året er 2033, og for femten-tyve år siden foregikk en tredje verdenskrig med atomvåpen, som gjorde jordas overflate ubeboelig. En del tusen mennesker lever på t-banestasjonene under Moskva, der de livnærer seg ved å dyrke sopp og holde høns og griser. Siden de har lite elektrisitet må de gå i timevis gjennom mørke tuneller for å komme fra en stasjon til den neste. Boka begynner med at stasjonen der Artjom lever blir angrepet av muterte vesener fra overflaten, og han blir sendt ut på en reise for å finne hjelp. En reise der de som bor i den ene enden nesten ikke veit noen ting om dem på den andre sida, og der det som ville tatt en time med toget tar ukevis når en må gå.

Å reise mellom stasjonene er forbundet med store farer, i tunellene fins rotter, lekkasjer og banditter, og de forskjellige stasjonene styres av fraksjoner som ofte ligger i krig med hverandre; Den moderne greske bystaten Polis, det nazistiske Fjerde Riket, den kommunistiske Interstasjonalen, Jehovas Vitner, satanister og Store Orm-kulten av ville kannibaler, for å nevne noen. For å nå målet sitt må Artjom gjennom de fleste av disse stedene og møter ikke bare mange ulike farer men også mange ulike livssyn og tanker om tilværelsen. Artjom får også et glimt av den ødelagte overflateverdenen ved hjelp av en stalker, menn som iført beskyttende drakter av og til drar opp til overflaten for å hente batterier, bøker og medisiner.

Dmitry Glukhovsky var bare 17 år når han begynte å skrive på romanen, som først blei publisert på internett i 2002. I Russland har mer enn 2,5 millioner lest boka, som delvis er basert på faglige innspill fra ingeniører, offiserer og tunnelarbeidere. Boka er tettpakka med spenning, action og mysterier, og handlinga går fort framover. Samtidig er den fylt med filosofiske spørsmål om hva det vil si å være menneske, og om en kan bevare den menneskelige sivilisasjonen i mørke uten myndigheter, kunst og kultur. Anbefales!

Før jeg faller

Samantha Kingston går sisteåret på en amerikansk high school. Hun er med i den mest populære gjengen på skolen og er ganske overfladisk, nedlatende og til tider direkte ondskapsfull mot medelever som ikke har like høy status. Samantha selv beskriver livet sitt sånn i boka: «Det er deilig at alt er så lett for oss. Det føles godt å vite at jeg kan gjøre omtrent hva jeg vil, uten at det får noen konsekvenser. Når vi er ferdige med videregående, kommer vi til å se tilbake og vite at vi gjorde alt riktig, at vi kysset de søteste guttene og var på de beste festene, gjorde akkurat passe mye bøll, hørte på for høy musikk, røykte for mye og drakk for mye og lo for mye og hørte for lite etter eller ikke i det hele tatt.»

Første kapittel beskriver en ganske vanlig dag i Samanthas liv - 12. februar - fra hun styrter ut av huset på morgenen, går på skolen, drar på vorspiel hos venninnene og på fest med kjæresten – men dagen slutter med at hun dør i en bilulykke.  Nå tror du kanskje at jeg har røpa slutten på boka, men det har jeg ikke – for etterpå våkner Samantha hjemme i senga si igjen, og det er 12. februar på nytt! Samantha opplever til sin store forskrekkelse at tida er spolt tilbake og at gårsdagen starter på nytt – og dette gjentar seg ikke bare en, men sju ganger.

Historien er godt fortalt og fascinerende. Hvem av oss har ikke tenkt tilbake på en bestemt dag og grubla på hva en kunne ha gjort annerledes, og hvor mange ting det kunne forandra? I denne boka får hovedpersonen sjansen. Og i det dagen gjentar seg legger hun merke til stadig nye ting, blir kjent med menneskene rundt seg på en dypere måte, lærer mer om seg selv og hvordan oppførselen hennes påvirker de hun har rundt seg, ikke alltid på en spesielt hyggelig måte. Før jeg faller er en spennende og klok fortelling som med hell kan leses både av ungdom og voksne.

Sveiseblink

Sveiseblink av Helene Guåker, Gyldendal Forlag 2017

Denne boka hadde muligens ikke blitt til hvis det ikke hadde vært for 1TPA og 1TPB på Lena-Valle videregående skole for tre år siden. Helene Guåker har i flere år vært i TP-klassene med boka si «Kjør» som handler om et rånemiljø. Den boka har naturlig nok slått godt an i yrkesfagklassene.

I 2014/15 kom det i stand et samarbeid mellom TP-klassene og Guåker. Elevene satte opp noen forslag til temaer som kunne være aktuelle, og Guåker begynte å skrive. Boka er hentet fra miljøet på Toten og handler først og fremst om Kristoffer. Han bor sammen med vaktmesterfaren sin. Mora er død. Faren er en litt taus og fjern type som aldri snakker om de viktige tingene. Farfaren Birger, som Kristoffer har hatt god kontakt med hele tida, bor nå på sykehjemmet.

Kristoffer selv går andre året på videregående, og han har tre kompiser som han ikke helt vet om han kan stole på: Odda, Torpedo og Lars. Så en dag dukker Jenny opp, som om det skulle gjøre saken noe bedre. Jenny virker som dét prektige skolelyset. Selv bruker Kristoffer mest tid på å råne, feste og bytte dame. Imidlertid kjenner han på en ny følelse denne gangen.

Vi blir med Kristoffer og gjengen i bilene runde på runde gjennom rundkjøringene på Lena og andre steder på Toten. Vi følger han på skolen og på fest og etter hvert i sommerjobb. Språket er røft, muntlig og delvis på dialekt. Boka er lettlest og passer for alle som liker biler og/eller damer, og som synes det er artig med ei bok fra Toten. 

"Folk har vanligvis et ulykkestall de prøver å unngå. Jeg hadde ei hel gangerekke. Alt skjedde med fire års mellomrom. Som om firegangen hadde skylda. Det begynte med mutter, som daua da jeg var fire. Farmor fikk slag da jeg  var åtte. Hu daua da jeg var tolv. Birger forsvant til et anna sted da jeg var seksten. Hva ville skje om to år? Hva mer kunne egentlig skje?"

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs. 

Alltid tilgivelse

Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde, Forlaget Oktober, 2016.

Som Anne B. Ragde-fan fikk jeg meg en skikkelig koselig lesestund med den nye boka om den dysfunksjonelle familien Neshov. De tre første bøkene kom for flere år siden, «Berlinerpoplene» i 2004, «Eremittkrepsene» i 2005, «Ligge i grønne enger» i 2007. I denne fjerde boken er det bare gått tre år siden Torunn forlot Neshov. I mellomtiden har Erlend og Krumme har blitt småbarnsfedre og lever sine travle liv i København. Margido har innsett at det er nye tider i gravferdsbransjen, men har samtidig funnet tilbake til sin Gud. Vi følger Torunn som står i sentrum gjennom bokens fortelling, odelsjenta som i sin tid flyktet over hals og hode fra det stusslige livet på den forfalne grisegården. Torunn lever i starten av romanen i skogen i Maridalen på en hundegård, sammen med sin notoriske utro samboer, Christer. Torunn får omsider nok og under reisen til Finmarksløpet, der hun er med som «handler» for samboeren, hopper Torunn av i Trondheim og oppsøker onkelen Margido. Fra her følger vi Torunn når hun på ny inntar slektsgården på Byneset og blåser liv igjen i denne og familiebåndene. Romanen anbefales på det varmeste om du liker Ragde og jeg blir ikke forundret om det kommer flere bøker om familien Neshov – jeg gleder meg!

Skrevet av Leila (praktikant), Vinstra vgs.