Midt i svevet

Midt i svevet av Arne Svingen, Gyldendal 2018.

Didrik blir vekket av fortvilte rop fra stua. Han står opp. Nøler. Tenker på havskilpadder. Kjenner hvor kaldt gulvet er. Noen skriker smertefullt der nede. Didrik henter farens revolver, og beveger seg ned trappa (Baksideomslag).

Didrik bor i en villa, sammen med lillesøster Bertine, mamma og pappa. En natt blir han vekket, og det ender med at faren dør. Etter dette blir tilværelsen vanskelig for Didrik. Han sliter på skolen, mora klarer ikke å ta seg av han, så han sendes til den litt spesielle og alkoholiserte bestefaren, som han nesten ikke har sett. Sammen med kameraten Joakim, begynner de å nøste i hva som var årsaken til at faren døde. Hvorfor dro de på ferie til Mexico, i stedet for hytta som de alltid bruker? Og hva var det egentlig faren jobbet med?
Dette er kanskje en bok som passer best for yngre lesere, ettersom hovedperson går på ungdomskolen. Men for de som ønsker en spennende og lettlest bok, kan den også passe for elever i videregående skole. Her er det spenning fra start til slutt.

The hate u give

Angie Thomas: The hate u give. Gyldendal 2017.

Tittelen på boka er henta fra rapperen Tupacs tatovering «Thug life» - The hate u give little infants fucks everybody. Dette er ei amerikansk bok som handler om om raseskiller og undertrykkinga mange fattige svarte i USA opplever. Starr er datter av en svart rettighetsaktivist som bor i den fattige delen av en ikke navngitt amerikansk storby. Da ho var ti år opplevde ho at bestevenninna blei skutt på grunn av et gjengoppgjør. Foreldrene bestemte derfor å sende henne på skole i den hvite, rike delen av byen. Der er ho den eneste svarte jenta, og kan det virke som, den eneste som ikke har svømmebasseng i hagen og drar på utenlandsferie om sommeren.

En dag er Starr på fest med sin barndomsvenn Khalil, og de blir stoppa av en politibil. Khalil gjør en brå bevegelse når han går ut av bilen, blir skutt av en hvit politimann, og blør i hjel foran øynene til Star.

Nå oppdager Starr at ho lever i to ulike verdener. I den svarte bydelen er alle rasende fordi politimannen skjøt en ubevæpna gutt, men de hvite vennene hennes synes synd på politimannen og fokuserer på at Khalil solgte narkotika. Historien kompliseres ytterligere av at Starrs onkel sjøl er politimann og faren tidligere gjengmedlem, og at ho har en hvit kjæreste som ho ikke tør å fortelle familien om fordi de er skeptiske til hvite mennesker. Skal Starr protestere offentlig, eller satse på at politiet sikter sin egen kollega?

Boka tar opp veldig viktige forhold i unge amerikaneres liv på en engasjerende måte, og er godt skrevet med et muntlig, naturlig språk. Jeg hørte den som lydbok på engelsk.

En lykkens dag

En lykkens dag av Camron Wright, Cappelen Damm AS 2018

Sang Ly bor på den kommunale søppelfyllingen Stung Meanchey i Kambodsja sammen med mannen sin Ki Lim og sønnen Nisay. De plukker søppel som de sorterer og selger. Huset deres er et skur med tre vegger som en gang ble brukt til å beskytte sementsekker mot regnet. En presenning fungerer som tak og den fjerde veggen inklusive en dør.

De strever naturlig nok med å få endene til å møtes. I tillegg er sønnen kronisk syk med feber og diare. Han blir bedre etter en medisinkur, men når medisinene tar slutt, er det på´n igjen.

Hver måned kommer Sopeap Sin, en eldre kvinne de kaller Kua, for å kreve inn husleie. En dag oppdager Sang Ly at denne gretne og alkoholiserte kvinnen har en hemmelighet. Det viser seg at Sopeap kan lese, og Sang Ly ber henne om å lære henne å lese. En helt ny verden åpner seg for Sang Ly. Hun har også en tanke om at dersom hun lærer seg å lese kan det hjelpe sønnen til å bli bra og til å få et bedre liv enn dem når han blir større.

Boka er like vakker inni som den er utenpå. Tross søppelstank, matmangel, sykdom og tyveri er det samholdet i familien, vennskap, tilgivelse og det litterære som overskygger det vonde. Boka inneholder noen litterære godbiter, delvis skrevet av andre. Og så kan jeg legge til at det at Sopeap Sin kan lese, langt fra er den største hemmeligheten hennes.

Boka er basert på virkelige personer og steder, men historien er en roman. Det er noen bilder bakerst i boka. De er hentet fra en dokumentarfilm om Sang Ly og livet på søppelfyllingen Stung Meanchey. Filmen er laget av Camrons sønn Trevor og inspirerte Camron til å skrive denne romanen, en roman som viser at det ikke alltid er førsteinntrykket som er det riktige. 

Skrevet av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Hun ba om det

Louise O’Neill: Hun ba om det (Kagge forlag, 2018)

Baksidetekst: I en småby der alle kjenner alle, var Emma

O´Donovan annerledes. Hun var spesiell – vakker, populær, selvsikker. Og hun jobbet hardt for å beholde den statusen.

Helt til den kvelden…

Nå er hun en skam. Nå er hun bare en hore. Nå er hun ingenting.

Og så er det bildene. Bildene alle har sett, og som aldri lar henne glemme.

Omtale:

Dette er en roman som passer veldig godt inn i #MeToo-debatten som har foregått de siste månedene. Boka kom først ut i 2015 (originaltittel Asking for it) og er nå oversatt til norsk. Emma O’Donovan er en usympatisk jente når vi møter henne i starten av boka. Hun er pen og populær, men skyr samtidig ingen midler for å beholde statusen sin blant gutter, venner og familie. Starten på boka oppleves rotete, det var veldig mange navn og mye informasjon om forhold og tidligere hendelser som skulle etableres i begynnelsen. Etter hvert som historien fortelles blir det heldigvis lettere å holde styr på alle personer og tråder.

Emma blir utsatt for et overgrep på fest. Men var det egentlig et overgrep? Var det kanskje hennes skyld? Burde hun gått i den kjolen? Burde hun drukket alkohol og ruset seg? Burde hun sjekket opp den gutten? Er det hennes skyld at fire gutter nå får ødelagt livene sine?

Jeg synes at denne boka klarer å belyse problematikken rundt overgrep veldig godt. Det er ikke alltid en svarthvit virkelighet der vi har offeret på den ene siden og overgriperen på den andre. Vi har et miljø rundt med venner, familie, bekjente, media og politi som alle har sin rolle i saken. Og med sosiale medier har vi fått en ny dimensjon å forholde oss til. Hva skjer når alle har sett bildene av deg i situasjoner som kan være vanskelig å bedømme ut fra et fotografi? Så hun full ut? Sov hun? Var hun med på det som skjedde? Før var det som regel kun offer og overgriper som visste hva som skjedde under et overgrep. I dag kan det være mange, og bildene kan være vanskelig å bli kvitt. I tillegg kan alle kommentere og diskutere hva som har skjedd i full offentlighet, og som offer kan det være vanskelig å forholde seg til.

«- Hun gikk inn i det rommet selv.
- Hun drakk for mye.
- Hun tok narkotika.
- Ingen andre enn de som var der vet hva som hendte. […]
- Hun endret forklaringen sin.
- Dette er bare slik gutter er.» (s. 153)

Historien i boken har paralleller til flere saker vi kjenner fra media den siste tiden. Dette gjør at innholdet virker relevant og troverdig. Boka er skrevet for ungdom, men passer like godt for voksne. 

Fordi du ser meg

Fordi du ser meg av Jennifer Niven, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2017

Libby Strout mistet plutselig moren sin da hun var 9-10 år gammel. Blant annet redsel for døden, sorg og mobbing fører til at Libby begynner å spise veldig mye. Etter tre år er hun så stor at hun ikke kommer seg ut at senga. Hun blir utropt til «USA feiteste tenåring», og etter et panikkanfall blir hun heist ut av huset hun bor i. Nå er det gått ytterligere tre år. Libby skal begynne på high school, og det er hennes første dag på skolen på flere år.

Jack Masselin er 17 år. Han lider av prosopagnosi, en lidelse som gjør at han ikke greier å gjenkjenne ansikter. Alle oppleves som fremmede, også nær familie. Han gjenkjenner folk ved å se etter andre kjennetegn, som hårfasong, måten de går på eller stemmen. Ingen kjenner til hemmeligheten hans, og stort sett fungerer systemet hans godt. Av og til oppstår det imidlertid pinlige situasjoner, som f. eks. da Jack var på fest og ei blond jente hang i armen hans. Han trodde det var kjæresten Caroline og kysset henne. Da det viste seg at det var kusina hennes, ble det skikkelig ugreit.

Jack gjør mye for å holde hemmeligheten sin skjult. Han spiller tøff og kul, smiler og sjarmerer jentene. Vennene hans er ikke alltid like greie mot alle, og en dag tar Jack imot utfordringen til å delta i purkerodeo. Det går ut på å plukke ut den største jenta, løpe mot henne, kaste seg over henne, klamre seg til kroppen hennes og holde. Den som holder lengst, vinner.

Men Libby er ikke bare den største jenta i størrelse. Libby er stor på alle måter. Hun lar seg ikke pille på nesa. Så hun rister av seg Jack og drar til han. Det får følger for begge. Det skal være sagt at Libby har gjort andre ting på skolen også. Uansett må de begge delta i ei samtalegruppe for elever med utfordringer. De to blir kjent med hverandre og endrer måten å se hverandre på.

Jeg ble utrolig glad i de to ungdommene, ja i flere av vennene deres også. Jack er snill på bunnen, og han er en kløpper i å lage ting. I tillegg har han flere utfordringer, blant annet på hjemmebane. Libby har en stor evne til å se andre, og hun viser empati, er tilgivende og forståelsesfull. Hun elsker å danse og er definitivt ikke redd for å bli sett. Boka er på over 400 sider, men den er lettlest der den skifter mellom Libby og Jack som fortellere. Det er en stund siden jeg har lest ei bok der jeg har hatt problemer med å stoppe å lese. Her måtte jeg lese et kapittel til og et kapittel til.   

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.