mandag 30. mars 2020

Et hav av kjærlighet

Et hav av kjærlighet av Tahereh Mafi, Gyldendal, 2019.

Ved å lese skjønnlitteratur får man som oftest ny og viktig innsikt. Man lærer om hovedpersonenes tanker og følelser, deres kultur og miljøet rundt dem. Denne boka er ei nydelig kjærlighetshistorie der ulik religion og kulturell bakgrunn gjør livet utfordrende for de to unge.

Året er 2002, ett år siden angrepet på Twin Towers, 11/9 i New York. Fordommer, hets og rasistiske holdninger preger det amerikanske samfunnet. Shirin og den eldre broren Navid har, sammen med foreldrene sine, vært mye på flyttefot de siste årene. Den 16-år gamle iransk-amerikanske jenta bruker hijaben sin med stolthet, og gir blaffen i folks stirring og kommentarer omkring både klesplagget og religionen.

Når hun begynner på ny high-school, vil hun være i fred, og unngår for mye kontakt i frykt for å bli såret og misforstått. I biologifaget blir hun kjent med Ocean. Han stirrer på henne slik de andre gjør, men han er likevel nysgjerrig på en positiv måte. Motvillig må hun innrømme at Ocean er både snill, hyggelig og en god lab-partner. Shirin og broren elsker å danse breakdance. Dette gjør livet levelig utenom skoletid. Ocean vil gjerne at de skal møtes mye mer, men dette viser seg å ikke bli enkelt.

Vi har tidligere skrevet om "The Hate U Give" og "På vei mot toppen" der handlingen foregår i USA og tema bl.a. er rasisme og menneskerettigheter. Denne har noe av den samme problematikken, men den er lettere å lese, har ikke fullt så mange sider, men er utrolig engasjerende. En av mine favoritter i 2019!         

torsdag 26. mars 2020

Voksne mennesker

Voksne mennesker av Marie Aubert, forlaget Oktober, 2019.

Dette er en lettlest og kort bok på 140 sider. Vi møter Ida på 40 år, hun er arkitekt, barnløs og ikke i et fast forhold. Og i det siste har dette stresset henne litt opp. Hun har vært i Sverige, for å undersøke mulighetene for å få fryst ned egg, i et håp om å møte mannen med stor M.

Nå har Ida sommerferie, og skal tilbringe noen dager på barndoms hytta sammen med familien, hvor mora skal feire bursdag. Her er lillesøster Marthe med samboer og bonusdatter. Og mora har med seg sin nye kjæreste. Alt virker som en koselig idyll, helt til Marthe kommer med nyheter.

Dette er en bok om dårlige familieforhold, skam, sjalusi og litt forbudt kjærlighet. Og skammen i det og ikke føle seg helt hjemme og ikke leve i et A4 liv, er ikke alltid like enkel å takle.

Forfatteren Marie Aubert er flink til å skildre det som er litt tabu og skambelagt. Og dette gjør hun på en fin måte, som også gjør boka gøy å lese.

Vil du lese mer av samme forfatter kan novellesamlingen "Kan jeg bli med deg hjem", fra 2016 anbefales.

Bøkene kan også leses på BookBites.




Vi er fem

Vi er fem av Matias Faldbakken, Oktober, 2019.

Tidlig på 1980-tallet var vi på kino for å se den omtalte filmen "Alien". Jeg, som er mest glad i  kjærlighetsfilmer med lykkelig slutt, var meget skeptisk. Ganske riktig, etter kort tid skjønte jeg at jeg hadde blitt invitert med på noe altfor creepy. Men det var selvsagt altfor flaut å gå midt i filmen, så jeg led meg gjennom.

Da jeg leste denne boka, fikk jeg assosiasjoner til stemningen i "Alien". Men handlingen i boka er så mye mer etter min smak. Forfatteren blander science fiction og eventyrgenren med dagens virkelighet. Her møter vi Tormod, en vanlig familiefar med kone og to barn. Han har riktignok en heller tvilsom fortid, som han nå har lagt bak seg. Han har blitt en hardtarbeidende og kjærlig far og ektemann.

Selv om Tormod var opprørsk i sin ungdom, tok han  skolen alvorlig. En dag holder han som vanlig på i verkstedet sitt. Som et eksperiment, blander han rødleire og kunstgjødsel. Dette elter han sammen, og får en levende leirklump ut av det. Plutselig skjer det unaturlige ting som påvirker både familien og bygdesamfunnet. Tormod mister kontrollen, og leirklumpen lever sitt eget liv.

I siste del av boka er spenningen til og ta og føle på. En annerledes bok som tydeligvis har blitt veldig populær. Den har nemlig vunnet både Kritikerprisen og P2-lytternes romanpris, og ikke minst er den nominert til Nordisk råds litteraturpris.   

 

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. av Victoria Durnak, Flamme forlag 2019.

Ivana vil bli skuespiller. Så langt er drømmen noe fjern, første søknad til Teaterhøgskolen gikk dårlig. En dag blir hun kontaktet av mystiske Kaja. Hun vil hyre Ivana til et spesielt oppdrag. Ivana takker ja, nå skal hun få testet skuespillerferdighetene sine i praksis. Oppdraget går ut på å bli venn med Sunniva, og sørge for at hun gjør det slutt med Jostein, Kajas forlovede. Ivana får et år på å utføre oppdraget. 

Sunniva bruker mye av tiden sin på Elixia, noe Ivana definitivt ikke gjør. Det må det bli en slutt på nå. Ivana tegner medlemskap og møter opp på alle timene Sunniva er på. Sakte, men sikkert får Ivana en fot innenfor hos Sunniva. Og det er en strek i regningen at hun virkelig liker Sunniva og at det begynnende vennskapet dem imellom virker ekte. Ivana må ta et valg, skal hun fullføre prosjektet?

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. er neppe en bok du vil kjenne deg igjen i. Men den er humoristisk og godt fortalt. At denne Jostein sannsynligvis er en dust og at Kaja burde ha kastet han på dør for lenge siden, er egentlig ikke så viktig for historien. Boka har korte kapitler og er på 150 sider. En kort roman som anbefales.

onsdag 25. mars 2020

På vei mot toppen

På vei mot toppen av Angie Thomas, Gyldendal, 2020.

Denne boka fører oss tilbake til bydelen Garden Heights, der handlingen i forfatterens første bok fant sted. ("The Hate U Give").
I dette miljøet vokser 16-årige Brianna (Bri) opp sammen med broren Trey på 22 år, og moren Jay. Faren ble drept når søsknene var små, noe de alle er sterkt preget av. Etter dødsfallet overlot moren barna til besteforeldrene, ble syk og kontakten med barna opphørte.

Nå er moren tilbake, har lagt fortiden bak seg, men sliter med å få pengene til å strekke til. Bri stoler ikke fullt og helt på moren ennå, og den daglige angsten for at hun skal få tilbakefall er en belastning.
Bri har, som sin far, en stor interesse for rap-musikk. Hun setter sin ære i å fremføre egne tekster. Budskapet gjenspeiler rasemotsetningene og den urettferdigheten hun føler på i det fattige, afroamerikanske miljøet hun vokser opp i.

Bri og vennene kjenner daglig på forskjellsbehandling og rasisme i nærmiljøet, og må  bl.a. følge en uskreven regel når de går inn i en butikk: ikke ha hendene i lomma og ikke hiss deg opp dersom vaktene følger etter deg. Ikke la noen tro at du stjeler, eller gi noen grunn til bli provosert i måten du oppfører deg på.
Etter en rap-battle blir Bri "oppdaget" av en agent, og musikken hennes spilles på flere kanaler.  Endelig kan hun tjene egne penger og hjelpe moren med økonomien. Etterhvert blir hun et idol og forbilde, men har ingen erfaring med hvilken effekt tekstene hennes kan ha på publikum. Ord hun har ment som et bilde på samfunnet, blir tatt bokstavelig og assosiert med henne som person. Hun blir stemplet som aggresiv og voldelig, og familien ber henne moderere seg.
           
               Prøv å føkke med meg, og du er fritt vilt
               D'er flere piecere i squaden min enn i et puslespill
               Lyddemper som sier klikk, ingen hører en dritt
               Vi gætter ikke, men de blamer oss for drap uansett 
               Når intuisjonen din sier jeg er gangster, stemmer den
               Jeg setter finger'n på cocken på glocken og spenner den....(s. 111)   

Bri har sine opp-og nedturer som andre ungdommer. Hun krangler med bestevenner, oppdager kjærligheten og lærer seg å ta hensyn og mer ansvar for andre. Men livet hennes er også fyllt av  hjertevarme, mot, oppriktighet, kjærlighet og vennskap. Vi får en spesiell godhet for broren som alltid  står ved hennes side, og likeså den ærlige og kloke moren.

Språket er røft, og gjenspeiler miljøet i bydelen. Jeg vil tro at det kan være en utfordring å lese boka på engelsk hvis du ikke kjenner til ord og uttrykk fra før. Boka er opplysende, engasjerende og spennende, og har et godt driv.

Noe å leve for

Noe å leve for av Richard Roper, Vigmostad & Bjørke, 2019.

Vi møter verdens mest ensomme mann, Andrew. Andrew jobber i kommunen, og er ansatt for å finne avdødes nærmeste pårørende. Har ikke avdøde noe familie, stiller han selv opp i begravelsen, selv om det ikke står i stillingsbeskrivelsen hans.

Andrew har diktet på seg en familie, helt siden han var på intervju for mange år siden. Og det er vanskelig å komme seg ut av denne løgnen. Og når sjefen foreslår en slags "Fire stjerners middag", for at kollegaene skal bli enda bedre kjent, ja da blir han enda mer stresset. Hvordan skal han klare å skjule at han ikke har kone og to barn hjemme, men meter på meter med modelljernbane?

En dag får Andrew en ny kollega som heter Peggy. Peggy og Andrew jobber tett sammen, for å finne avdødes slektninger. Og Andrew merker at han begynner å få følelser for Peggy. Men begge har jo familie, så hva skal han gjøre?

Dette er en lettlest og rørende bok. Her er det alvor, humor og kjærlighet om hverandre.

tirsdag 24. mars 2020

Den lille kaféen i Kabul

Den lille kaféen i Kabul av Deborah Rodriguez, Cappelen Damm 2014


Vi blir med til Kabul, et av de farligste stedene i verden, der vi møter fem forskjellige kvinner. Selv om de er forskjellige, finner de etter hvert ut at det er mye som også forener dem, og det oppstår et vennskap som forandrer både dem selv og de rundt dem.

Sunny eier en kafé i byen og jobber for å holde kafèen i drift og kundene i sikkerhet. Hun er en tøff dame som nyter stor respekt.

Yazmina ble tidlig gift, men er nå en ung enke. Hun bor hos onkelen, men siden han ikke kan betale det han skylder, blir Yazmina kidnappet og tatt med til Kabul. Da kidnapperne finner ut at hun er gravid, blir hun etterlatt alene i den krigsherjede byen. Sunny blir redningen.

Candance er en rik amerikaner. Hun har reist fra mannen og funnet seg en afghansk elsker. Elskeren, Wakil, er gåtefull, og forholdet deres er ikke bare enkelt.

Isabel er journalist. Hun er ambisiøs, men har også en hemmelighet som kan gjøre det vanskelig for henne i arbeidet.

Halajan på 60 år har opplevd byen både før og etter Taliban. Hun er enke og har nå en kjærlighetsaffære med Rashif, som hun kjente i ungdommen. Det bryter med alle normer i samfunnet, og det er viktig at det holdes skjult, ikke minst for sønnen Ahmet, som arbeider i kaféen til Sunny.

Det er også skrevet en oppfølger til boka: Tilbake til kaféen i Kabul, og begge bøkene finnes på Bookbites. Liker du disse bøkene, kan jeg anbefale bøker som «Dødevaskeren» og «Drageløperen».

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.


mandag 23. mars 2020

Fake

Fake av Mina Lystad, Aschehoug 2019.

Marie fra Nørd er tilbake. Denne gangen må hun redde skoleavisa. Og det skal gjøres gjennom et intervju med Tarjei, skolens kjekkeste og mest mystiske gutt.

Marie kjenner på presset fra skoleavisas redaktør Magga. Hun går med på å pynte litt på overskriften for å få flere klikk på saken. Helt fake news er det vel ikke?

Marie faller for Tarjei, og når gamlekomisen Espen plutselig vil ha kontakt igjen, blir det virkelig komplisert.

I Fake får du forelskelse, vennskap, humor og kildekritikk i en og samme bok. Historien flyter bra, og boka er vanskelig å legge fra seg. Den har korte kapitler og er lett å lese.

Les omtalen min Nørd, den forrige boka om Marie.

torsdag 19. mars 2020

Stillheten etterpå

Stillheten etterpå av Helene Uri, Gyldendal 2019.

En ungdomsbok som tar opp problematikken rundt #metoo ved å vise at bildet sjelden er så svarthvitt som det kan virke av og til.

Boka har to fortellerstemmer. Ada starter sitt første år som elev på videregående og Odd-Erik starter sitt første år som lærer på videregående. Han blir kontaktlærer for Adas klasse, er nyutdannet lektor og bare noen få år eldre enn elevene han skal undervise. Gjennom små hint i fortellingene deres får vi vite at de begge har opplevd noe de ønsker å skjule.

Ada har opplevd vanskelige ting på ungdomsskolen og vil starte på nytt på en ny skole der hun ikke kjenner noen. Kanskje er det derfor hun ser Odd-Erik så tydelig, ser hvordan han sliter med å få kontroll over klassen og hvor usikker han er. Eller kanskje hun kjenner seg igjen i han?

Odd-Erik er en slags outsider-type, jeg ser for meg at han har blitt mobbet eller hatt det vanskelig på skolen og har derfor valgt å bli lærer for å hjelpe elever som kanskje opplever det samme som han. Han sliter med å være en autoritet i klasserommet og få elevenes respekt, og han har en umodenhet som klassen gjennomskuer og utfordrer han på. Ada sliter med dårlig samvittighet fordi hun har medfølelse med Odd-Erik, men det er ikke lett å være ny elev, forelsket og på jakt etter nye bestevenner, og samtidig skulle forsvare den upopulære læreren.

Vi får helt i starten av boka vite at denne fortellingen har en tragisk avslutning, men akkurat hva som kommer til å skje er åpent helt til de siste sidene. På mange måter en spennende fortelling, spesielt i Adas partier av boken. Odd-Erik er en karakter jeg har litt problemer med å forholde meg til, kanskje han er litt for karikert til at det blir troverdig? Men likevel en bok som både kan leses som underholdning for ungdom, eller brukes i oppgaver som skal diskutere begrepet #metoo.

mandag 16. mars 2020

Glemt

Glemt av Jessica Brody, Cappelen Damm AS 2014


Etter en flystyrt er Sera den eneste overlevende. Hun husker ingenting, og hun har ingen skader. Sera husker ikke at hun gikk om bord i flyet, og når mediene søker etter familien hennes, er det ingen som vet hvem hun er.

Det eneste hun har er et merkelig smykke. I tillegg dukker en mystisk gutt fra fortiden opp. Han påstår at hun kjenner han, at de var kjærester. Hun finner også en lapp med ordene «Stol på ham». På hvem? Den eneste hun har noen forbindelse til er gutten, og han tør hun ikke stole på. Samtidig vet hun at hun må stole på han, men husker ikke hvorfor.

Gutten dukker første gang opp mens Sera ligger på sykehuset. Han påstår at han har reddet henne fra et hemmelig forskningsprosjekt og at hun er i fare. Det gjør det heller ikke mer forståelig at Sera har evner hun ikke forstår.

Jeg kan så vidt se ansiktet til en ung mann. En gutt. Det befinner seg bare noen centimeter over meg. Han glir inn og ut av fokus. Jeg klarer å skjelne mørkt hår. Fuktig mot pannen hans. Varme, nøttebrune, øyne. Et skjevt smil.
Og uten å tenke, uten å mene det, smiler jeg tilbake.
Jeg åpner munnen for å si noe, men ordene som kommer ut, er ufullstendige, de ligner babling. Og jeg er bare delvis til stede. «Kjenner jeg deg?»
Han klemmer hånden min. «Ja. Det er meg. Husker du?»
Jeg rekker ikke engang forsøke å gi et svar før det kommer til meg. Det gir gjenklang helt innerst i bevisstheten. Som et fjernt glimt av en flamme som ikke lenger lyser. En stemme som ikke er min.
Ja.
Alltid ja.


Lagt ut av Torill Næss, Lena-Valle vgs.