fredag 18. mars 2016

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg, Aschehoug forlag 2014. Dette er Liv Marit Webergs debutroman. For denne mottok hun Kulturdepartementets litteraturpris.

Jeg-personen er den samme som i oppfølgeren Det er heldigvis ingen som trenger meg (se innlegg fra 14.mars 2016).

Jeg-personen, en jente på 19 år, flytter til Oslo etter videregående. Planen er at hun skal begynne på høgskolen. Hun får en dårlig start da hun kommer for sent på første studiedag. Det blir dårlig med studier det året.

Hun treffer Tore som hun blir sammen med, men det varer ikke så lenge. Tore forstår seg ikke på henne. Det er det ikke så mange andre som gjør heller. Foreldrene prøver å hjelpe henne, men hun lyver til dem om hvor innholdsrikt livet hennes er. Etter hvert blir vi introdusert for Brilla (Stian) som vi også hører om i Det er heldigvis ingen som trenger meg.


Vi blir kjent med en jente på søken etter meningen med livet. Hun tenker og reflekterer, ikke helt uten selvironi. Hun prøver å finne sin plass, som i bunn og grunn er å være så usynlig som mulig. Selv kaller hun det å gå i dvale.

Boka er lettlest. Kapitlene er korte med svært så beskrivende overskrifter.

mandag 14. mars 2016

Det er heldigvis ingen som trenger meg

Liv Marit Weberg har skrevet en oppfølger til boka "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til". Jenta, hovedpersonen i boka, har flyttet nordover med kjæresten for å jobbe i dyrebutikk. Hun har det godt og trygt, men kan ikke slå seg til ro med det. Hun slår opp med kjæresten med begrunnelsen at det er det til hans eget beste.


I strevet etter å bli et sosialt og vellykket menneske, reiser hun hjem til moren sin. Dette passer moren dårlig, for til jentas overraskelse har morens nye samboer to barn fra før som hun ikke har hørt om. Moren og hovedpersonens livsstil skildres på en morsom måte, gjennomsyret av svart humor.
Når jenta mangler husvære, dater hun en mann med leilighet for å komme inn på boligmarkedet. Når hun får ny jobb i dyrebutikk, skremmer hun kundene til å handle glutenfritt dyrefor. Hun hopper i strikk og holder på å sovne mens hun henger der og venter på å bli halt opp igjen.


Det er ikke lett å knekke koden for å finne meningen med livet, for som hun sier:
"Det eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om".
Det er korte kapitler i boka, noe som gjør boka lettlest. Det skal bli spennende å se om det kommer enda en bok om denne hovedpersonen.

torsdag 10. mars 2016

Redd barna av Tiril Broch Aakre

Flamme forlag
Redd barna, er en liten, fin og tankevekkende bok om livets sorger og gleder. Vi blir kjent med en familie med to små barn. Vi er i midten av desember, snøen laver ned og hverdagen med skole og barnehage preger familien. Men det ligger en sorg under det hele. For et halvt år siden mistet de den eldste datteren Ida, hun ble bare 17 år. Hva som egentlig skjedde med Ida, får vi ikke vite direkte, men det ligger mye mellom linjene, som vi som leser må undre over.

Tanja som er fortellerstemmen i boka, begynner så smått å komme inn i hverdagsrutinene igjen, etter datterens død. Så mens mannen Paul drar på legekonferanse i Brussel, planlegger Tanja en fest i forbindelse med deres 20 års bryllupsdag. I tillegg skal hun hente barna på skole og barnehage, og hun liker ikke å kjøre bil, så alt blir mye tyngre og vanskeligere enn det må.

Tanja har også en bror, som kommer på overraskende besøk. Han sitter i fengsel, men sier han har fått permisjon et par dager. Men det er noe som ikke stemmer her. Tanja har stor omsorg for broren, og tar ham inn i varmen, selv om mannen ikke liker at hun har kontakt med ham. Selv om bokas nåtids handling foregår en dag i desember, får vi tilbakeblikk på Tanjas liv de siste 20 årene. Og hva hun har opplevd av sorger og gleder. Og det er et driv og noe mystisk over mye av handlingen, som gjør at du dras framover i historien, og vil ha svar på mye.

Det er ikke alt vi får svar på, så dette er som sagt en bok, du må lese litt mellom linjene, og tenke deg til svar. Men tross en undertone som er litt sår, er boka fin og underholdene på sin måte. Og den tar opp hverdagslige temaer, som alle kan kjenne seg igjen i.

Boka ble i dag kåret til vinner i Ungdommens kritikerpris for 2016. 8 bøker var nominert, og denne boka ble vinneren blant 7 juryklasser i videregående skole.

mandag 7. mars 2016

Man dør litt hver dag

Arne Svingen har akkurat kommet ut med en ny ungdomsbok, Man dør litt hver dag, på Gyldendal forlag.
Kilde: Gyldendal forlag

Dette er en spennende thriller fra start til slutt, i kjent Svingen stil. Vi møter Aksel som går første året på videregående. En helg han er hjemme alene, skjer det mange skumle ting. Han blir overraska av at en mann i mørk dress, plutselig står i leiligheta, og vil ta livet av han. Dette er opptakten til mange dramatiske episoder, som skjer på en gang. Nesten samtidig skjer det to andre drap, et i Berlin og et i Trondheim, og disse har en sammenheng med det som skjer med Aksel. Det skal vise seg, at dette er to av bestekompisene til Aksel. Men hvorfor er noen ute etter Aksel, hva skjedde egentlig i ferien, som gjør at noen er villige til å ta livet av guttene?

Aksel oppsøker Ellen, en tidligere alkoholisert politikvinne, og mora til bestekompisen. Og sammen må de finne ut hvorfor to er drept, og hvem som er ute etter å ta Aksel. Leiemordere, løgn, falske anklager og drap er bare noe av det vi opplever i boka. Og hvem er Siri på 12, som prøver å advare Aksel? Hva er det guttene har gjort, som gjør at de blir drept en etter en?

Dette er en lettlest, og spennende bok som passer for både gutter og jenter.