Verden er en boble

Verden er en boble av Nicola Yoon, Aschehoug 2016. Dette er Yoons første roman. Den gikk rett inn på New York Times` bestselgerliste og er utgitt på mer enn 20 språk.

Madeline Whittier er alvorlig sjuk. Hun lider av SCID, en immunsviktsykdom. Hun er et boblebarn, allergisk mot det meste, og har derfor ikke vært ute av huset på 17 år. Broren og faren døde da hun var baby. Nå bor hun sammen med moren sin i et sterilisert og beskyttet hjem. I tillegg til moren, omgås hun med pleieren sin Carla. Skolegangen foregå via Skype. Madeline er innforstått med at dette er livet hennes, og hun har slått seg til ro med det. En dag flytter det inn en ny familie i nabohuset, og for første gang kjenner Madeline på at hun ønsker seg ut av boblen sin.

Det er kjekke og sjarmerende Olly som snur Madelines liv på hodet. Hun følger med på han og familien fra vinduet på rommet sitt. Ollys vindu vender mot Madelines, og etter diverse miming og gestikulering blir de kjent på nettet. De sliter begge med sitt på hver sin kant, Madeline med sykdommen sin og Olly med en voldelig far. Ønsket om å treffe Olly blir til slutt så stort at Madeline overtaler Carla til å slippe han inn i huset. Og forelskelsen Madeline har begynt å føle på, tar nå skikkelig tak i henne. Vil hun noen gang få oppleve livet utenfor?

Boka er på 300 sider, men den er absolutt ikke tung å lese. Nicola Yoon skriver godt, og teksten brytes opp med illustrasjoner, Madelines egne notater og chattedialogen mellom Madeline og Olly. Det er en litt annerledes kjærlighetshistorie som jeg absolutt vil anbefale.

Nærmere kommer vi ikke

Dette er en frittstående fortsettelse av boka "Fuck verden" (2015) av Monika Steinholm.
Handlingen er lagt til Nord-Norge, nærmere bestemt Finnsnes. Her bor onkelen og samboeren til Jens, som Jens reiser til på sommerferie for å komme seg hjemmefra. Bestekompisen har nemlig fått seg kjærest, og Jens føler seg til overs. Men før han tar motorsykkelen og drar, har han noe viktig å snakke med foreldrene sine om.


Hos onkelen får Jens seg arbeid på et tivoli. En natt treffer han Edor, en gutt som ber innstendig om å få skyss.


-"Hvor mye skal du ha for å kjøre meg noen kilometer?". Han ser dønn seriøs ut.
-"Jeg har bare en hjelm."
-"Det gjør ikke noe. jeg kan kjøre uten." På noen sekunder rekker jeg å tenke gjennom å miste lappen, feite bøter, hjerneskade, et par år i fengsel. Jeg kan ikke gjøre det, tenker jeg, men så står han der med de gulbrune øynene sine under det litt for lange håret og ser bedende på meg. Hjelpeløs. (s. 58-59)
Jens tar med seg Edor, og han blir mildt sagt overrasket når gutten sier hvor han vil de skal kjøre.


Dette er en viktig og flott bok som jeg håper flest mulig elever leser. Den handler bl.a. om vennskap og det å være modig. Men først og fremst er det en rørende og flott kjærlighetshistorie om hvor godt, men også om hvor vondt det kan være å elske noen.

Winter i verdens rikeste land

Drømmen om den etterlengta ferien med sol, varme og kos ser ut til å ryke, fordi taket på huset må skiftes. I stedet blir det fjelltur, noe som ikke byr på like positiv energi hos alle i familien Winter. Og da de nye perfekte naboene og deres perfekte barn som hun kaller Smitt og Smule, også skal være med, så bikker det over for Ingrid.

Ingrid Winter fra boka "Ingrid Winters makeløse mismot" (2015), er tilbake. Og denne boka er enda mer festligere enn den første. Ingrid har fortsatt den samme håpløse arbeidsplassen, den samme kaotiske familien med tre små barn. Og det dyre huset de kjøpte i første bok, trenger vedlikehold. Mora til Ingrid er på langtidsferie i sydligere strøk, og Ingrid må også ta seg av morfaren, som flørter med damene på aldershjemmet, og glemmer at han nærmer seg 100 år.

Dette er en morsom og lettlest bok, med mye humor og skråblikk på det hektiske familielivet. Det er en bok med høyt tempo, og et hverdagsliv satt litt på spissen. Her er det mye som er gjenkjennbart for småbarnsforeldre i tidsklemma.

Når hundene kommer

Når hundene kommer av Jessica Schiefauer, Gyldendal 2016.
Vinner av Augustprisen 2015 for årets beste barne- og ungdomsbok.

Bokas handling dreier seg i hovedsak om tre ungdommer.  Isak og Anton er brødre, Isak er eldst. Det er sommer, og Isak treffer Ester. De blir forelsket og er totalt oppslukt av hverandre. Anton derimot, føler seg alene. Han blir involvert i en gruppe eldre gutter, som bruker vold for å hevde seg og som underholdning. Dette får etter hvert katastrofale konsekvenser for Anton, og det påvirker også forholdet mellom Isak og Ester.

Dette er en ganske sterk og brutal bok. Den beskriver utrolig godt den første kjærligheten, og hvordan forelskelse kan forandre personer og livet deres. Den beskriver også godt et lite bygdesamfunn og smerten pårørende føler når noe vondt og vanskelig skjer. Alle handlinger har konsekvenser, noen større enn andre. Dette er en bok for ungdom over 15 år.

Bli kvitt Styggen På Ryggen. Selvtillitsboka

Erling Skagseth og Mette H. Strands «Bli kvitt Styggen på ryggen: Selvtillitsboka» handler om et utrolig viktig tema, nemlig ungdom og psykisk helse. Dessverre innfrir ikke boka forventningene.

Jeg var positivt innstilt til boka og gleda meg til å lese den når den kom. Skuffelsen blei desto større når det første jeg legger merke til er et stort sitat om psykisk helse på innsida av omslaget, som forfatterne skriver er «Fra sangen ‘Styggen på ryggen’ av Onkel P og de fjerne slektningene». Sitatet er bra, og begynner med å forklare at «Styggen er angsten og panikken.»

Problemet er at sitatet ikke er henta fra sangen «Styggen på ryggen», men fra et intervju på nettstedet 730.no der OnklP forklarer hva sangen handler om. Det er en ganske alvorlig brøler at forfatterne av ei bok der både tittel og store deler av innholdet er bygd opp rundt metaforen i denne sangen, tydeligvis ikke kjenner teksten. Det hjelper ikke at Pål Tøiens artistnavn OnklP feilstaves «Onkel P», eller at sitatet i tillegg til omslaget også dekker hele side 30 i boka.

Om å tenke positivt i konsentrasjonsleir

Bokas hovedbudskap er at en kan overvinne dårlig sjøltillit ved å tenke positivt. Det er i og for seg ingen dum idé, men forfatterne trekker prinsippet ut i det ekstreme. Boka innledes med å fortelle om nazistenes konsentrasjonsleire under andre verdenskrig. Uten å oppgi kilde kommer forfatterne deretter med en påstand om at «Av dem som overlevde og klarte seg etterpå hadde mange en ting felles. De holdt fast ved drømmen om frihet og et godt liv. Med tankene fløy de ut av fangenskapet og holdt fast i troen om en god fremtid.» (s. 8)

Hvis en skal ta dette på alvor, betyr det logisk sett også at forfatterne må mene at de som ikke overlevde Hitlers konsentrasjonsleire, eller som ikke klarte seg bra etter krigen, i en viss grad var skyld i det sjøl fordi de ikke tenkte positivt nok. Det er en ganske ekstrem påstand.

Bokas hovedidé er at det er tankene dine som former hvordan du har det; ikke hvordan du har det som former tankene dine. Dette uttrykkes både i forhold til egen person («Uansett om du tror du er mer enn god nok, eller at du ikke er god nok, så har du helt rett! Du velger!» (s.28-29))og verden som sådan («Du er slik du velger å tro du er! Andre er slik du velger å tro de er! Verden er slik du velger å tro den er!»(s.33)).

Om det er ideene som skaper verden eller verden som skaper ideene, er en filosofisk diskusjon som har pågått siden Platon og Aristoteles, og fortsatt pågår. Det er litt provoserende at forfatterne slår fast at tankene former verden som en innlysende sannhet, uten å drøfte eller opplyse om at det finnes andre måter å se det på. Det oppleves ekstra provoserende fordi boka framstiller seg som ei nøytral bok om å få bedre sjøltillit, ikke som ei lærebok i alternativ filosofi.

Det er i alle fall viktig å være klar over at ideen om at det er ens personlige tanker som bestemmer hvordan en har det, og at å tenke positivt fører til økt lykke og velstand også har blitt voldsomt kritisert. Kritikere mener at denne måten å tenke på fører til at de som har det kjipt velger å kritisere seg sjøl og skamme seg over sine egne følelser, heller enn å ville endre på de negative tingene i samfunnet eller eget liv som gjør at en føler det sånn. Det kan brukes til å si at de som har det kjipt er skyld i det sjøl fordi de ikke tenker positivt nok, og ved å fokusere på egne følelser (ikke hvordan en har det, men hvordan en tar det) kan det fjerne oppmerksomheten fra å endre på urettferdige ting som mobbing og sosial utestengelse, som ikke lar seg tenke vekk men som må tas tak i og gjøres noe med.

Skal mobbing tenkes vekk?

Det er symptomatisk at kapitlene om mobbing også bare handler om tanker – mobberens og mobbeofferets. Det forklares at både de tankene mobberne har når de mobber, og de mobbeofrene får når de mobbes, er dårlige og må motarbeides med positive tanker. Men det sies ingen ting om hva hverken mobbeofferet eller andre kan gjøre for å få mobberen til å slutte med å mobbe; det står for eksempel ingen ting om å forsvare andre som blir mobba, eller om å rapportere mobbing til rektor/lærer/foreldre/politi/sjef.

Forfatterne bruker følgende eksempel for å forklare hva de mener: «Forestill deg at du møter en drittsekk som slenger noe dritt til deg. To ting kan skje. Du kan holde fast ved en god overbevisning og la dritten prelle av, eller du kan åpne opp og la det ramme deg på en kjip måte. Når du åpner opp for å la deg påvirke av dette føre til at du snakker deg selv ned og før du vet ordet av det driver du med selvmobbing. Disse kjipe tankene vil spre seg som tankevirus og smitte over og overta de tankene som gir deg styrke. Etter en tid har du slettet gode overbevisninger og ødelagt verdifulle programmer.» (s. 45-46)

To ting er veldig problematisk med eksempelet over. For det første nevnes ikke et tredje alternativ (kun «to ting kan skje»): En kan si til den som slenger dritt at hen sårer deg med det hen sier, og be hen slutte med det. Dersom dette ikke tas til følge kan en rapportere vedkommende, og for eksempel ta det opp i et konfliktråd. I stedet legges all vekt på at en sjøl har skyld for det om en blir lei seg på grunn av andres trakasserende oppførsel. Det er ikke en ok ting å fortelle folk som mobbes.

Transfobi som middel for god sjøltillit?

I tillegg til å overse personer som trakasserer en, kommer forfatterne også med råd om at en kan bruke tankene sine til å (i fantasien) latterliggjøre ubehagelige personer ved å forestille seg at de bryter med vanlige kjønnsroller. Dette gjøres på følgende måte (s. 52):

«Hvis det er en gutt eller mann det er snakk om – se ham for deg uten tenner og i en bitteliten rosa bikini. Legg på en lys og sexy stemme. Og så stinker han rumpelukt.

Hvis det er en jente eller kvinne – forestill deg henne i en usexy, stor og skitten boksershorts, skjegg i ansiktet, hårete rygg og uten tenner. Legg på stemmen til Donald Duck. …

Legg merke til hvor mye lettere det er å møte denne personen neste gang. Men du, ikke begynn å le!»

I ei «selvtillitsbok» som retter seg mot ungdom er det mildt sagt ganske spesielt å bruke plass på å latterliggjøre menn som kler og ter seg som kvinner, og kvinner som kler og ter seg som menn. Å ha en kjønnsidentitet som ikke samsvarer helt med kjønnet en er født inn i, er ganske vanlig for mange unge, og det vil neppe hjelpe på deres sjøltillit å lese at det å opptre «ukvinnelig» eller «umandig» er det mest latterlige en kan tenke seg.

I et intervju med Aftenposten fra 2015 forteller Line Halvorsrud, leder i Skeiv Ungdom at «Undersøkelser viser at skeive under 25 år i Norge er overrepresentert blant dem som sliter med rusmisbruk og psykisk helse. Dette er et resultat av fordommene de møter og har mot seg selv for å bryte heteronormen.» Sjøl om ikke det nødvendigvis er ment sånn, er det leit å se Skagseth og Strand reprodusere slike fordommer i ei bok om psykisk helse.

Uvitenskapelig sakprosabok

Når forfatterne kommer med såpass kontroversielle løsninger, kunne en forvente at de diskuterte motforestillinger eller oppgir kilder for påstandene sine om hva som virker og ikke virker. Det gjør de ikke, og for meg virker boka derfor ganske uvitenskapelig. Det innrømmes på en måte av forfatterne sjøl, som skriver at «vi er ingen eksperter som sitter og samler inn spørreundersøkelser fra hele landet og analyserer disse. Det gidder vi ikke.» (s. 10) De baserer seg i stedet på personlig erfaring. Greit nok, men flere steder savner jeg virkelig å bli forklart hvor de har det de sier fra.

Forfatterne skriver for eksempel (uten å oppgi kilde) at «Det finnes ca. 750 forskjellige verdier, og noen er spesielt viktige for deg.» (s. 70). Hva i all verden baserer de det på? Og er virkelig tallet på antall verdier noe konstant? Eksisterer det samme antallet verdier for Cicero i Roma, som for Juan i Mexico, som for Li Jin i Kina? Forfatterne ramser riktignok bare opp 30 verdier, men likevel synes jeg flere av dem er vanskelig å skjønne passer. Er «suksess» virkelig en verdi? Er «super» en verdi?

Boka ender da også opp med å anbefale tankefeltterapi (s. 62-63) som «Kanskje den mest effektive selvhjelpsteknikken for håndtering av kjipe følelser!» Dette i motsetning til Wikipedia, som skriver at «Selv om det finnes enkeltstudier som påviser effekt av TFT, regnes ikke metoden for vitenskapelig dokumentert. Det finnes heller ingen plausibel forklaring på virkningsmekanismene bak en eventuell effekt av behandlingen utover placebo... En blindet test gjennomført i 2005 viste ingen forskjell mellom banking gjennomført etter instruks fra høyt utdannede tankefeltpedagoger og banking i tilfeldig mønster.» Sjøl om både Skagseth og Strand jobber med å undervise i tankefeltterapi, burde de i ei bok retta mot ungdom gjengi hva forskning sier om metoden på en mer nøytral måte. Boka er for øvrig også utgitt av Alternativet Kurs- og Kompetansesenter, som eies og drives av nettopp Erling Skagseth og Mette H. Strand, og som tilbyr kurs i forhold til flere av temaene som tas opp i boka. Forfatterne har altså direkte økonomiske interesser i å overbevise om det de skriver om, og det de skriver har ikke gått gjennom en uavhengig redaksjonell vurdering fra et profesjonelt forlag.

Oppsummert

«Bli kvitt Styggen på ryggen. Selvtillitsboka» inneholder noen fine deler, som at det ikke er nødvendig å bli like godt likt av alle for å ha det bra, at det går an å lære seg å bli mer fornøyd med seg sjøl, og at det er bra for sjølfølelsen å bli en del av en gruppe, for eksempel ved å drive med organiserte aktiviteter. Et slagord som nevnes flere steder, «Enten går det godt, eller så går det over», virker også som en klok ting å fortelle seg sjøl innimellom.

Boka inneholder likevel såpass mange kontroversielle påstander at det er lurt å tenke kritisk mens en leser den. Eller så kan en lese noen mindre kontroversielle bøker om samme tema i stedet, som Oda Lindholms Bullshitfilteret eller Oda Ryghs Når livet er kjipt. Håndbok for unge folk. Bøkene kan du låne på biblioteket!

Kan jeg bli med deg hjem

Kan jeg bli med deg hjem, en novellesamling av Marie Aubert. Forlaget Oktober 2016. Dette er debutboka til Marie Aubert.

Dette er en novellesamling med tekster som rørte ved meg, og som ble hos meg etter at jeg hadde lest tekstene. I de ni novellene møter vi stort sett vanlige unge, voksne mennesker (men noen unntak), som alle sliter med noe. En 16-åring som tar med seg vennene og låser seg inn i et hus som ikke er hennes, En ung kvinne som har et voldsomt forhold til en elsker. En ung mann som drar til andre siden av verden for å adoptere et barn. En ung kvinne som har svindlet. To venninner som har delt leilighet, men den ene flyttet sammen med kjæresten.

Alle historiene til disse menneskene handler om oppbrudd fra noe. En overgang fra et liv og en levemåte til noe annet. Hvis jeg skal bruke noen stikkord som kan være dekkende for boka blir det anger, skam, lengsel, endringer og sårhet. I noen av tekstene var det så direkte skildringer av seksuell lyst og handling at en halvgammel bibliotekar rødmet der hun satt (er omslaget rødmefarget??), men det er de valgene som personene i boka gjør og sårheten deres, som sitter igjen i meg etter lesingen.

Paris for én

Paris for én av Jojo Moyes, Bastion forlag 2016. Jojo Moyes er best kjent som forfatteren av Et helt halvt år og Etter deg.

Boka handler om Nell, en 26-åring fra England som lever et stille og rolig liv. Hun er en person som alltid veier for og imot før hun tar beslutninger. Hun har aldri vært Paris før, men nå skal hun endelig få se byen sammen med kjæresten, Pete. Som tittelen på boka antyder, Pete dukker aldri opp, og plutselig befinner Nell seg alene i storbyen. Hun planlegger egentlig å reise hjem med første tog, men hun ender opp med å bli hele helgen. I Paris møter hun kelneren/forfatteren Fabien, og helgen blir kanskje ikke så ille allikevel?

Paris for én er en kort og lettlest bok uten store overraskelser. Hvis du liker Jojo Moyes, kommer du nok til å like denne historien også.

Danielle

Danielle av Ida Jackson, Aschehoug 2016. Dette er Ida Jacksons første ungdomsroman.

Danielle er 16 år. Hun går på Katta, skal bli kunstner, elsker oppmerksomhet og Oslo by. Hun tilbringer mye tid med kjæresten Kimma og hans kamerater Stein-Kåre og Rudi. Men guttene er ikke de samme lenger, Danielle liker dårlig at det er så mye dop i omløp på Kimmas fester. Som hun selv sier: "Jeg er ikke avholds. Jeg er ikke mot narkotika. Jeg er mot idioter." Så hun brenner alle broer til Kimma, drar noen heftige løgner (løgner gjør henne interessant) og nå er hun virkelig i trøbbel.

Danielle har én god venn, Ellinor. De er ulike som natt og dag, men Ellinor stiller alltid opp for Danielle, noe hun har gjort siden barneskolen. De har begge mødre som "ikke virker" og en felles forståelse av at de må stå sammen, holde barnevernet unna på hver sin kant og gjøre det beste ut av det. Ellinor introduserer Danielle for sine venner i Rød Ungdom, William og Pia. Hun blir invitert til å delta i studiesirkel og demonstrasjonstog. Danielle kjøper ikke uten videre de revolusjonære tankene til sine nye bekjente, men hun liker fellesskapet.

"Du kan si jeg har hatt en ruskete ungdomstid frem til nå.
Lærerne mine sa jeg var "moden for alderen". Det er et synonym for "ikke jomfru".
De sa jeg var "krevende". Det er et synonym for "jævla slitsom". 

De sa jeg var en "ressurs". Det betydde: "Danielle er smart. 

Hun hadde vært fin å ha i klassen om hun ikke var så jævla slitsom". 

Noen ganger lurer jeg på hvor barndommen min ble av." (s. 87)

Danielle er en bok om tapt barndom, den vanskelige tenåringstida, om å finne sin plass i verden, om ensomhet, fellesskap og vennskap.

Rapport fra et sandkorn

Rapport fra et sandkorn av Kjersti Wold og Geir Vang, Gyldendal forlag 2011. Vinner i romankonkurransen ROMANTIKK – FYSIKK – MYSTIKK utlyst av Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, RENATEsenteret, og Gyldendal Norsk Forlag 2010.

Skoleflinke Thea på seksten år har flyttet til et nytt sted med moren og hennes kone. Vi møter henne i sommerferien hvor hun forbereder seg på å starte på ny skole samtidig som hun drømmer seg bort, analyserer og sannsynlighetsberegner. Vi blir introdusert for Tøffe-Thea, Tall-Thea, Rødme-Thea, Tvils-Thea, Tafatt-Thea og Teori-Thea. Sommerens store prosjekt er å skaffe seg en kjæreste.

Thea blir kjent med den nye naboen, professor Lundstrøm. Han har en lidenskap for matematikk, astronomi og kosmologi, noe som Thea fatter interesse for (om ikke med så stor iver som professoren selv). Og enda viktigere, Lundstrøm har en grandnevø, Johannes, som ikke er så ulik Johnny Depp. Da Lundstrøm får drypp, er det Thea som hjelper han slik at han kommer seg på sykehuset. Belønningen? En tur til Egypt sammen med professoren og Johannes. 

"Hvis Sola hadde vært en grapefrukt, 

ville Jupiter være en kirsebærstein 78 meter unna, 

og Jorden utgjøre et sandkorn 15 meter fra Sola" (s.21)

Lundstrøms glødende engasjement for matematikk, musikk, astronomi, filosofi og historie går som en rød tråd gjennom hele boka. Noen vil kanskje det mene at det blir for mye, men med tanke på bokas bakgrunn så er det forståelig. Det fungerer som et fint bakteppe for historien om Thea og Johannes. Om det øker rekrutteringen til realfagene, er jeg mer usikker på.

Mario Balotelli forklarer Europa

Mario Balotelli forklarer Europa av Peder Samdal, Libretto forlag 2015. Peder Samdal er redaktør for sportstidsskriftet Olympiastadion. Dette er hans første bok.

Dette er en annerledes fotballbok. Forfatteren bruker fotballen til å tegne et bilde av det nye Europa, og til å fortelle oss historier om integrering, krig og fattigdom. Med fotballen som rød tråd belyses temaene økonomi, politikk, religion og likestilling.

Først blir vi inn i det multikulturelle Tyskland, presentert gjennom karrieren til Mesut Özil. Fotballstjernen som er født i Tyskland av tyrkiske foreldre, og som valgte å representere Tyskland i stedet for Tyrkia.

Vi flytter oss videre til England og Premier League. Engelsk fotball var en såkalt arbeiderklassesport frem til starten av 1990-tallet. Slik er det ikke lenger. Forfatteren forklarer oss hvorfor.

Forfatteren kommer også inn på temaet psykisk helse. Han har intervjuet Martin Bengtsson. Svensken som ble proff som 17-åring, men som endte med å forsøke å ta sitt eget liv pga depresjon. Hva kan press gjøre med et menneske og hva med livet etter fotballen? Hvorfor kan dette være vanskelig å takle for noen?

Vi blir presentert for Shakhtar Donetsk, den ukrainske storklubben og de tre Osloklubbene, Oslo City FC, Lyn og Vålerenga. Fotballen er felles for dem alle, men de er allikevel ulike på mange måter. Fotball kan være så mye mer enn det som skjer ute på banen. Forfatteren forteller oss blant annet om flere av Vålerengas samfunnsnyttige prosjekter.

Vi får også innblikk i historiene til Mario Balotelli (derav boktittelen) Luka Modrić, Ibrahim Afellay, Jean-Marc Bosman og Martin Ødegaard. Ulike historier, men med fotball som fellesnevner. Innimellom fakta presenterer forfatteren oppdiktede historier som hjelper oss med å forstå og gi oss perspektiv.

Dette er en super bok for fotballinteresserte gutter og jenter. Her kan man virkelig lære om Europas nyere historie på en annen måte enn det man gjør i historietimen.

Det hjelper ikke å blunke

Det hjelper ikke å blunke av Lene Ask, Gyldendal forlag 2016. Lene Ask er fotograf, illustratør, tegneserieskaper og forfatter. Dette er hennes første ungdomsroman.

I denne boka blir vi kjent med Lilly. En jente som sliter med selvtilliten. Hun mener selv hun er stygg. Nesa er skeiv og hun har et arr som deler leppa i to. Lillys store hobby er løping, noe hun behersker til det fulle. Hobbyen er noe av det hun deler med bestevennen Are. De har kjent hverandre hele livet og er sammen om alt. 

Vi møter en Lilly som sliter med de endringer som skjer med kropp og følelser i puberteten. Og da hun forelsker seg i Are, så snus alt på hodet. 

Lene Ask skildrer en forelsket, sårbar, usikker og forvirret tenåring. Som leser føler vi med henne der hun prøver å forstå de endringer som skjer med henne, samtidig som hun ønsker å leve opp til forventningene foreldrene har til henne, mirakeljenta.

Boka er lettlest med korte kapitler.

Audrey ut av mørket

Sophie Kinsella er psevdonym for den britiske forfatteren Madeleine Sophie Wickham (iflg. wikipedia). Hun har tidligere skrevet flere bøker i bl.a. shopoholiker-serien, bøker primært om og for unge jenter.


Denne boka om Audrey og hennes viltre familie, er noe for begge kjønn. Den handler vel så mye om forholdet i familien hennes, som domineres av morens kamp mot brorens dataspilling. Han er nemlig helt datafrelst, og hadde det vært opp til ham hadde de fleste timene i døgnet blitt brukt foran skjermen. De høylytte diskusjonene mellom ham og moren, truer daglig husfreden. Det at Audrey sitter i kjelleren med mørke solbriller og ikke tør å gå på skolen, blir det ikke snakket høyt om. Det er derimot en akseptert situasjon, og alle i familien tar hensyn til henne.


Men en dag får broren besøk av kameraten Linus. Sakte med sikkert blir Linus kjent med Audrey, og hun greier å snakke om den altoppslukende frykten. Med små skritt og mange oppmuntringer, klarer han å få henne med seg ut, lenger og lenger bort fra huset. Tilslutt er det for henne nesten uoppnåelige målet nådd, nemlig å gå helt til Starbucks for å kjøpe kaffe.


Dette er en morsom bok om et alvorlig tema, nemlig å overvinne angst og gå videre. Ved hjelp av tillit, vennskap og en tanke forelskelse kommer Audrey "ut av mørket", og man kan anta at husfreden dermed senker seg noe.

I havet er det krokodiller

I havet er det krokodiller av Fabio Geda, Gyldendal forlag 2011.

Ti år gamle Enaiatollah og moren har flyktet fra Afghanistan til Pakistan. De bor midlertidig i et slags lagerbygg med mange andre flyktninger. En kveld sier moren alvorlig at det er tre ting Enaiatollah må love aldri å gjøre i livet. Det er å bruke narkotika, å bruke våpen og å stjele. Enaiatollah lover at han aldri skal gjøre det. Morgenen etter har moren dratt tilbake til Afghanistan, og tiåringen er alene.

En periode arbeider Enaiatollah i "lagerbygget", men etter hvert får han jobb som gateselger. Han blir imidlertid frastjålet varer, og folk behandler han dårlig. Snart får han greie på at det er lettere å få jobb i Iran, og han og en jevngammel gutt bestemmer seg for å reise til Iran ved hjelp av menneskesmuglere.

Kartet fremst i boka forteller at Enaiatollahs reise ender i Italia. Jeg kan røpe at den ikke blir enkel. Boka er skrevet av en italiensk forfatter i samarbeid med Enaiatollah selv. Deler av boka er skrevet som en samtale mellom de to. Boka er med andre ord sann, og den er svært aktuell. Den er ganske lettlest, med enkelt språk og til dels korte setninger.

Lagt inn av Torill, Lena-Valle vgs.

Jeg er Pilegrim

Bokomslag fra Bazar forlag

Jeg er Pilegrim av Terry Hayes er en velskrevet thriller og en bok som det er vanskelig å legge fra seg. Handlingen utspiller seg omtrent som i en film, og MGM har da også kjøpt filmrettighetene.

Boka handler om en hemmelig amerikansk agent med kodenavn Pilegrim. Han har egentlig trukket seg tilbake fra agentlivet, men blir hentet inn for å etterforske en svært alvorlig sak. En terrorist har nemlig utviklet et biologisk våpen som han har planer om å sende til USA. Det blir en kamp mot klokka når Pilegrim må reise verden rundt for å finne ut hva terroristen har planlagt og hvordan han skal klare å stoppe angrepet.

Boka forteller historien om Pilegrim, om hans vei til å bli hemmelig agent og hvorfor han ville gi seg. Samtidig får vi høre historien til terroristen, hva han har opplevd som har gjort at han hater USA så mye at han vil ta livet av nesten hele befolkningen. Vil du ha en tjukk bok med mye spenning og underholdning bør du lese denne!

Vanessa Svartmo

Andrea Bræin Hovig debuterer som forfatter med denne boka. Vanessa er 15 år, og bor sammen med moren sin i Oslo. Faren har vært fraværende i hennes liv i lengre tid, og Vanessa forventer lite eller intet fra den kanten. Vanessa er et "løvetannbarn" som tar altfor mye ansvar for seg selv og i tillegg også for morens ve og vel. Tenk om noen kunne spurt henne om hvorfor hun ikke gikk på skolen, eller mast på henne om lekser slik vanlige foreldre gjør! 

Hun må være den eneste på skolen uten mobil. Det å være med jentene i klassen på kino koster penger, så det er nytteløst. Men Vanessa har oppdaget biblioteket:

"Siden jeg mangler så mye av det en tenåring bør ha her i livet, er jeg Deichman evig takknemlig for gratis tilgang til verdenslitteraturen. Den har gitt meg et glimt av andre virkeligheter, og det har vært kjærkomment all den tid min egen har vært såpass rassen." (s.116)
Her følger etter hvert flere lovprisninger til biblioteket. Morsomt og veldig gledelig.

Vanessa blir valgt ut sammen med tre andre elever med ulike utfordringer til å være med i ei gruppe som ledes av sosiallæreren Brit.  Brit fremstår både teit og umulig, men får allikevel med seg den lille gjengen på en teateroppsetning, der de selv skal være hovedpersonene i handlingen.

Det er både flott og sårt å lese Vanessas historie. Hadde det ikke vært for det til tider veldig "friske" språket og humoren, kunne boka blitt trist lesing med tanke på hvilke familieforhold hun har rundt seg. Men uten å røpe for mye, er det håp for den skoleflinke Vanessa og hennes lille familie.

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg, Aschehoug forlag 2014. Dette er Liv Marit Webergs debutroman. For denne mottok hun Kulturdepartementets litteraturpris.

Jeg-personen er den samme som i oppfølgeren Det er heldigvis ingen som trenger meg (se innlegg fra 14.mars 2016).

Jeg-personen, en jente på 19 år, flytter til Oslo etter videregående. Planen er at hun skal begynne på høgskolen. Hun får en dårlig start da hun kommer for sent på første studiedag. Det blir dårlig med studier det året.

Hun treffer Tore som hun blir sammen med, men det varer ikke så lenge. Tore forstår seg ikke på henne. Det er det ikke så mange andre som gjør heller. Foreldrene prøver å hjelpe henne, men hun lyver til dem om hvor innholdsrikt livet hennes er. Etter hvert blir vi introdusert for Brilla (Stian) som vi også hører om i Det er heldigvis ingen som trenger meg.

Vi blir kjent med en jente på søken etter meningen med livet. Hun tenker og reflekterer, ikke helt uten selvironi. Hun prøver å finne sin plass, som i bunn og grunn er å være så usynlig som mulig. Selv kaller hun det å gå i dvale.

Boka er lettlest. Kapitlene er korte med svært så beskrivende overskrifter.

Det er heldigvis ingen som trenger meg

Liv Marit Weberg har skrevet en oppfølger til boka "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til". Jenta, hovedpersonen i boka, har flyttet nordover med kjæresten for å jobbe i dyrebutikk. Hun har det godt og trygt, men kan ikke slå seg til ro med det. Hun slår opp med kjæresten med begrunnelsen at det er det til hans eget beste.


I strevet etter å bli et sosialt og vellykket menneske, reiser hun hjem til moren sin. Dette passer moren dårlig, for til jentas overraskelse har morens nye samboer to barn fra før som hun ikke har hørt om. Moren og hovedpersonens livsstil skildres på en morsom måte, gjennomsyret av svart humor.
Når jenta mangler husvære, dater hun en mann med leilighet for å komme inn på boligmarkedet. Når hun får ny jobb i dyrebutikk, skremmer hun kundene til å handle glutenfritt dyrefor. Hun hopper i strikk og holder på å sovne mens hun henger der og venter på å bli halt opp igjen.


Det er ikke lett å knekke koden for å finne meningen med livet, for som hun sier:
"Det eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om".
Det er korte kapitler i boka, noe som gjør boka lettlest. Det skal bli spennende å se om det kommer enda en bok om denne hovedpersonen.

Redd barna av Tiril Broch Aakre

Flamme forlag

Redd barna, er en liten, fin og tankevekkende bok om livets sorger og gleder. Vi blir kjent med en familie med to små barn. Vi er i midten av desember, snøen laver ned og hverdagen med skole og barnehage preger familien. Men det ligger en sorg under det hele. For et halvt år siden mistet de den eldste datteren Ida, hun ble bare 17 år. Hva som egentlig skjedde med Ida, får vi ikke vite direkte, men det ligger mye mellom linjene, som vi som leser må undre over.

Tanja som er fortellerstemmen i boka, begynner så smått å komme inn i hverdagsrutinene igjen, etter datterens død. Så mens mannen Paul drar på legekonferanse i Brussel, planlegger Tanja en fest i forbindelse med deres 20 års bryllupsdag. I tillegg skal hun hente barna på skole og barnehage, og hun liker ikke å kjøre bil, så alt blir mye tyngre og vanskeligere enn det må.

Tanja har også en bror, som kommer på overraskende besøk. Han sitter i fengsel, men sier han har fått permisjon et par dager. Men det er noe som ikke stemmer her. Tanja har stor omsorg for broren, og tar ham inn i varmen, selv om mannen ikke liker at hun har kontakt med ham. Selv om bokas nåtids handling foregår en dag i desember, får vi tilbakeblikk på Tanjas liv de siste 20 årene. Og hva hun har opplevd av sorger og gleder. Og det er et driv og noe mystisk over mye av handlingen, som gjør at du dras framover i historien, og vil ha svar på mye.

Det er ikke alt vi får svar på, så dette er som sagt en bok, du må lese litt mellom linjene, og tenke deg til svar. Men tross en undertone som er litt sår, er boka fin og underholdene på sin måte. Og den tar opp hverdagslige temaer, som alle kan kjenne seg igjen i.

Boka ble i dag kåret til vinner i Ungdommens kritikerpris for 2016. 8 bøker var nominert, og denne boka ble vinneren blant 7 juryklasser i videregående skole.

Man dør litt hver dag

Arne Svingen har akkurat kommet ut med en ny ungdomsbok, Man dør litt hver dag, på Gyldendal forlag.

Kilde: Gyldendal forlag

Dette er en spennende thriller fra start til slutt, i kjent Svingen stil. Vi møter Aksel som går første året på videregående. En helg han er hjemme alene, skjer det mange skumle ting. Han blir overraska av at en mann i mørk dress, plutselig står i leiligheta, og vil ta livet av han. Dette er opptakten til mange dramatiske episoder, som skjer på en gang. Nesten samtidig skjer det to andre drap, et i Berlin og et i Trondheim, og disse har en sammenheng med det som skjer med Aksel. Det skal vise seg, at dette er to av bestekompisene til Aksel. Men hvorfor er noen ute etter Aksel, hva skjedde egentlig i ferien, som gjør at noen er villige til å ta livet av guttene?

Aksel oppsøker Ellen, en tidligere alkoholisert politikvinne, og mora til bestekompisen. Og sammen må de finne ut hvorfor to er drept, og hvem som er ute etter å ta Aksel. Leiemordere, løgn, falske anklager og drap er bare noe av det vi opplever i boka. Og hvem er Siri på 12, som prøver å advare Aksel? Hva er det guttene har gjort, som gjør at de blir drept en etter en?

Dette er en lettlest, og spennende bok som passer for både gutter og jenter.

Alt jeg ikke husker

Alt jeg ikke husker av svenske Jonas Hassen Khemiri, Gyldendal forlag. Boka ble utgitt på norsk i 2016.

Alt jeg ikke husker handler om Samuel. Samuel som døde i en bilulykke. En ukjent forfatter forsøker å finne ut hvem Samuel var ved å snakke med de som kjente han. Gjennom minnene om Samuel blir vi derfor også kjent med de som forteller historien.

Forfatteren intervjuer venner, naboer, ansatte på aldershjemmet hvor Samuels bestemor bor. Han kommuniserer med Samuels mor via e-post. Vi blir kjent med flere sider av Samuel, og etter hvert som historien fortelles, får vi et godt inntrykk av hvem han var, hva han sto for og hvordan han påvirket menneskene rundt seg. Særlig får vi et innblikk i livet til venninnen Panteren, bestevennen Vandad og kjæresten Laide. Det er de som forteller det meste av historien om Samuel. Det er kanskje også de som kjente han best. Det er derfor interessant å se hvor forskjellig de beskriver han til tider. 

Forfatteren hopper fra den ene samtalen til den andre i korte avsnitt. Dette kan være litt forvirrende i starten, men etter hvert blir man vant med hans måte å skrive på. Det gjør meg også nysgjerrig på hvilken vei samtalene tar.

Hvorfor endte Samuels liv på denne måten? Var det med vilje? Var det noens skyld? Skjedde det ting i livet hans som kan forklare at det endte på denne måten? Forfatteren forsøker å finne svarene, men finnes det egentlige noen entydige svar? Hvem vil du tro på?

Les boka, du vil neppe angre.

Jon Ewos feel bad-trilogi

De tre bøkene handler om forskjellige personer og kan leses helt uavhengig av hverandre. Ewo selv kaller trilogien en feel bad-trilogi, og særlig lystige er heller ikke bøkene. De er desto mer spennende, for Ewo er flink til å bygge opp spenning. Bøkene er også tankevekkende. Kanskje er det tilfeldigheter som gjør at vi bor der vi bor, og at historien vår er er som den er. Kanskje er vi ikke flinke nok til å sette pris på hvor heldige vi er her i Norge.

1920

1920 av Jon Ewo, Cappelen Damm 2013

Vi er i året 1920, i et tenkt tilfelle der Norge fremdeles er i union med Sverige. I boka møter vi sekstenåringen Håkon Lie. Han bokser for å tjene penger til familien, men det er selvfølgelig ulovlig. Særlig trenger familien penger til Håkons søster Maria, som er politisk fange på Akershus og som er syk. Den neste kampen taper Håkon, og han blir tvunget til å tjene penger på annet vis. Håkon deltar på et bankran, men han blir tatt. Han blir sendt til straffarbeid på en plattform i Nordsjøen.




1957

1957 av Jon Ewo, Cappelen Damm 2014

Dette er en fiktiv roman om hvordan det kunne vært i Norge i 1957 dersom nazistene hadde vunnet 2. verdenskrig og Norge var en stat i Stor-Germania. Monika på seksten år arbeider på et sykehus. Hun er medlem av FNJ - Forbundet av Norske Jenter - og skal snart forlove seg med Erik som er SS-kadett. De to er stadig hovedpersoner i en reklamefilm for det store riket. Men ikke alle er like fornøyde med hvordan det er i Norge, og noen gjør opprør. En dag kommer Hans inn på sykehuset. Han er skadet etter å ha deltatt i et opprør. Han tilhører "de røde", som er motstandere av staten. Monika og Hans begynner å snakke sammen, og det får Monika til å tenke annerledes om hvordan Norge styres.

Monika bor på et barnehjem for jenter av norske mødre og tyske fedre. Helt siden hun var liten har en mann tatt seg av henne, onkel Heinrich Himmler. Som om ikke det er nok får hun i starten av boka en ny mentor ved navn Henry Rinnan.

1992

1992 av Jon Ewo, Cappelen Damm 2015

I 1992 har Norge vært en del av Sovjetunionen under den kalde krigen, og vi møter søskenparet Irina og Karl i et land preget av mange års okkupasjon og vannskjøtsel. Irina er 20 år og livnærer seg som prostituert. Hun har et barn, som hun ar gitt fra seg. Karl er to år yngre, og han har Aspergers syndrom. Nå er Irina og Karl i livsfare. De må frakte en pakke med hemmelige dokumenter fra Narvik til Norges hovedstad, Stavanger, Foran dem venter veisperringer og soldater. Bak dem kommer dødsskvadroner under ledelse av Anders Jedde. Han må ha tak i dem fordi dokumentene avslører forbrytelsene han har begått mot menneskeheten. Dette er en brutal bok om et fiktivt Norges Demokratiske Republikk i året 1992.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
Etiketter:

Meto: Huset

«Huset» er en uvanlig spennende og uhyggelig dystopi, som forfatteren Yves Grevet har mottatt 13 litteraturpriser for i Frankrike. Det er den første boka i en triologi.

Meto er en av 64 gutter som bor i Huset. Ingen av dem husker hvem de var før de kom til Huset, og ingen av dem veit hva som ligger utenfor. Huset styres av fem Cæsarer, som straffer guttene når de gjør noe galt. De bestemmer når de skal sove, hva de skal lære, og hva slags aktiviteter de skal gjøre utenom skolen. De som bryter reglene kan risikere å bli slått eller bli stengt inne i et kjøleskap. Alle beboerne i Huset er menn, og lærerne nekter å svare på spørsmål om hvordan en menneske-hunn ser ut. Når guttene blir gamle nok blir de henta av soldater og sendt ut av Huset, men ingen av dem veit hva som skjer med dem etterpå. Og snart er det Metos tur til å dra.

«Huset» er en av mest spennende bøkene jeg har lest i år, fordi en blir kasta rett inn i handlinga og bare blir forklart hva som skjer litt etter litt, samtidig som Meto sjøl begynner å finne ut mer og mer om hva slags Hus det er han lever i. Boka er uhyggelig fordi Huset som beskrives er så vondt og brutalt, samtidig som det er skrevet veldig realistisk, så jeg tror på det mens jeg leser. En ekte grøsser, som også handler om å bevare sin menneskelighet under et umenneskelig system, og om å gjøre opprør mot urettferdigheten uten å vite hvem en kan stole på. 

Jeg anbefaler boka og gleder meg til fortsettelsen!

Fuck verden

Monika Steinholm heter forfatteren, og boka kom i 2015.

Gunn Nesvik flytter fra Trondheim til Tromsø sammen med moren sin Chris. Mormoren til Gunn døde for en stund siden, og de reiser nordover for å overta huset hennes. Gunn savner mormoren sin veldig. Hun var en god venn og støttespiller i hverdagen.


Gunn skal begynne på Vg2 studiespesialisering på det nye stedet. Hun er tøff utad, veldig skoleflink og må ta mye ansvar hjemme. Hun kjører traktor på skolen, spiller DDE og Jahn Teigen så det ljomer. Moren til Gunn har aldri snakket om faren hennes, og Gunn vet ennå ikke hvem det er.  En dag finner hun et bilde av en mann hun mistenker kan være faren sin. Men selv om hun spør moren om dette, vil hun til Gunns store fortvilelse fortsatt ikke snakke om det.


Det er ikke enkelt verken for Gunn eller moren på det nye stedet, og de er nær ved å gi opp og flytte tilbake til Trondheim. Men så får Gunn en uventet telefon, og livet tar en ny vending.
Hovedpersonen Gunn viser et tøft ytre, men innvendig er hun ofte sår og lei seg. Boka tar opp temaer som savn, ensomhet, familieforhold, etablere nye vennskap og bli godtatt for den man er.

Fuck off, I love you

Fuck off, I love you av Lars Mæhle, Samlaget 2012

Vemund på 16 år bor med en psykisk syk mor. Han har akkurat fått seg kjæreste, Maria, så han har det bra. Han er litt tafatt, er en dilter, og svarer ofte "Samma for meg". Bestekameraten Karl greier alltid å få snusen i en fest de kan dra på. Dessuten tar Karl aldri nei for et nei. Karl har en storebror som heter Brian, og kameraten hans igjen heter Daniel. Daniel er et fartsvin og en grisekjører til fingerspissene.

Så dukker Two-Face opp etter et fengselsopphold. Han er lederen på et treningssenter der noen av Vemunds kompiser og bekjente går. Two-Face har, i likhet med Two-Face i Batman, en 20-kroning som avgjør hvordan han skal reagere. Blir det I love you på mynten, blir det en god handling, viser mynten Fuck off, blir det en ond handling. For seint oppdager Vemund og de andre guttene hvilke planer Two-Face har.

Boka fortelles i fortid som terapi for Vemund. Det er psykologen hans som har bedt han fortelle etter hendelsene. Vi får se tilbake og bli med Vemund på ting han egentlig ikke vil. Vi ser hvordan en liten ting fører til en annen som ingen fører til en tredje hendelse.

Boka er på lettlest nynorsk og er på 160 sider. Dette er ei bok som med fordel kan leses i hele klasser og diskuteres. Den er tankevekkende og handler om hvor lett det er å la seg styre og bli dratt med på ting en egentlig ikke vil. Spørsmålet er: Hvor mye bestemmer vi selv?

Boka finnes også som lydbok, og det er Frank Kjosås som leser.

Lagt inn av Torill, Lena-Valle vgs.

Fordi jeg elsker deg

Fordi jeg elsker deg av Helene Uri. Utgitt på Cappelen Damm forlag, 2015.

Dette er en viktig bok som bør få mange lesere. Boka tar for seg det vi ikke hører og leser så mye om i medier ellers; vold og makt i forhold mellom unge mennesker.

I boka blir vi kjent med Elin som går på videregående. Hun kommer i kontakt med Fredrik ved en tilfeldighet (tror hun), og de blir sammen. Alt er så bra, han vil henne vel og de har det godt sammen, på alle måter. Og det gjør jo ikke noe akkurat, at venninnene til Elin liker han og at til og med moren hennes synes bare godt om Fredrik. Det kan vel knapt nok bli bedre! Men... gradvis skjer det noe med forholdet. Det viser seg at Fredrik ikke er så flott å være sammen med som hun trodde. Han manipulerer Elin, slik at hun mister troen på seg selv. Etter hvert frykter hun noe(n) utenfor seg selv, og livet blir veldig vanskelig.

Boka begynner med slutten, og deretter får vi høre historien om dette kjæresteforholdet fortalt av Elin selv i etterpåklokskapens ånd. Derfor blir det også noen frampek som antyder noe flere steder i boka.

Dette er en ungdomsbok med temaet mishandling og manipulering mellom kjærester. Den kan, og bør, likevel leses av voksne også, for dette er en troverdig historie om hvor lett personer som en trodde var kunnskapsrike og fornuftige, faktisk kan bli manipulert inn i forhold som på ingen måte er sunne. Vi får et lite innblikk i hvorfor det ikke alltid er så lett å si fra om usunne forhold eller noe vondt som skjer med en, fordi en tar på seg for mye skyld for det hele. Uri skriver om temaet på en lettlest, men likevel troverdig måte.

Bare i Brooklyn

 

Forfatter av boka er Una LaMarche, og boka kom ut i 2015.

To ungdommer i  Booklyn, New York, møtes i sykehusets heis en dag i august. Utenfor herjer orkan og uvær, og begge har vært på sykebesøk hos familie og venn. På grunn av strømbrudd stopper plutselig heisen mellom to etasjer, og de blir "tvunget" til å snakke sammen.  De er på samme alder, og det viser seg at de også bor i samme gate, men de har aldri sett hverandre før. Jaxon er livlig, hyggelig og åpen, mens Devorah bare motvillig svarer når han spør om noe. Hun er sjenert og tør ikke se på ham.

Han reagerer på klærne og den forsiktige fremtoningen hennes, men synes hun er nydelig. Det oppstår kjærlighet mellom dem. I de følgende dagene tenker de nesten ikke på annet enn hverandre, og gjør hva som helst for å treffes. Det er nemlig ikke noen selvfølge at de får lov til å møtes. Devorah er nemlig hasidisk ultra-ortodoks jøde, og har fått en meget streng og gammeldags oppdragelse. Hun har ikke lov å omgås ukjente gutter, og Jaxon nekter først og tro det kan være mulig at foreldrene skal bestemme dette. Men han får raskt lære at familien, og særlig svogeren, mener alvor med trusselen om å holde seg unna Devorah. Det blir en kamp for kjærligheten, og en kamp for Devorah å få leve et selvstendig, meningsfyllt liv i fremtiden.

Boka er bygd opp slik at Jaxon og Devorah har hvert sitt kapittel, så vi får historien fra begges synsvinkel. Boka er spennende på to måter fordi de to ungdommene er villig til å gjøre det meste for å treffes, men også fordi vi blir kjent med en ny, og for meg, ukjent strengt praktiserende religion.

Kamuflasje

Kamuflasje av Janne Aasebø Johnsen, Cappelen Damm 2015.
Pappa har reist til Afghanistan, og hjemme sitter Renate og mora og er redde og bekymra. Tre måneder borte er lenge, og vil faren komme hjem i live?

Renate går på ungdomsskolen, og er venninne med selvopptatte Zara, som tar selfies. Zara styrer livet til Renate, og får henne til å gjøre alt. Nå er det den nye gutten i klassen, Daniel som er det store samtaleemnet. Zara er vant med å få det som hun vil, og nå vil hun at Renate skal spørre Daniel om de kan bli sammen. Men Daniel er ikke interessert i Zara, men Renate har han et godt øye til, og Renate føler det samme. Men hun må velge, Daniel eller Zara?

Mora til Renate er ikke frisk, så Renate må tilbringe noen sommeruker hos bestemora. Selv om hun snakker med pappa i telefonen nesten hver dag, føler hun seg liten og alene. Hun skulle delt så mange tanker og opplevelser med han, bare han hadde vært her.

Dette er en lettlest og rørende bok om frykt, forelskelse, løgn og vennskap. Og om alle tankene og bekymringene vi har i hodet, som vi ikke tør snakke om.

Simon og stjernene

Simon og stjernene av Nathan Filer, Juritzen forlag 2016.

“Simon og stjernene” handler om en ung gutt, Matt, som er under behandling for schizofreni. Boka handler også om broren hans, Simon, som døde da Matt og Simon var barn. I boka forteller Matt sin historie, om oppveksten sin, om foreldrene og vennen Jacob, om Simon, og om hva som egentlig hendte den natten Simon døde for ti år siden.

Boka skildrer godt hvordan det er å være psykisk syk, om hverdagen på en institusjon og om hvor vanskelig det er å skulle klare seg selv etterpå. Det er og en god skildring av forholdet mellom to brødre, der begge er spesielle på hver sin måte. En trist fortelling, men også varm og med humor. Den er lettlest, med et lite persongalleri. Kort sagt en god bok!

Forfatteren, Nathan Filer, er utdannet psykiatrisk sykepleier. Dette er debutromanen hans.

Fra omslaget:

“Jeg skal fortelle deg hva som skjedde, for da får jeg presentert broren min samtidig. Han heter Simon. Han tror jeg du vil like. Det gjør i hvert fall jeg. Men om et par sider kommer han til å være død. Han ble aldri den samme igjen etter det.”

Velkommen hit!

På de videregående skolene i Oppland jobber det mange leseglade og entusiastiske bibliotekarer som gjerne vil dele sine beste bok og filmtips med deg!