Barsakh : Emilie, Samuel og Gran Canaria

Barsakh : Emilie, Samuel og Gran Canaria av Simon Stranger, Cappelen Damm 2009.

Emilie på 15 er på ferie med familien sin på Gran Canaria. Der, som hjemme, prøver hun så godt hun kan å skjule at hun spiser for lite. Etter en stygg kommentar fra en gutt da hun var 13, var veien kort til et liv med mye trening og lite mat.

Samuel er to år eldre enn Emilie, og livet deres kunne ikke vært mer forskjellig. Nå har Samuel bestemt seg for å ta sjansen på et bedre liv i Europa. Veien går fra hjemlandet Ghana, via Sahara til Senegal. Der får han plass i en båt med adresse Gran Canaria.

Da båten med afrikanske flyktninger nærmer seg en strand på Gran Canaria, står Emilie og speider utover etter en av sine daglige joggeturer. Hun får øye på Samuel og ser at han trenger hjelp. Hun legger på sprang ut i vannet og får Samuel i land. Lite vet hun at livet hennes aldri vil bli det samme igjen.

Dette er en bok med korte kapitler og enkelt språk. Boka er fra 2009, men temaene er minst like aktuelle i dag.

Barsakh – et slags mellomstadium etter døden (islam). Et sted man kommer til mens man venter på dommedag.

Boka finnes i Bookbites. 

Hvor lenge varer vi

Hvor lenge varer vi : noveller av Mari Andreassen. Cappelen, 2019. 
                                                       

Mari Andreassen debuterer med denne novellesamlingen. Den inneholder 7 noveller.

Vi blir kjent med ulike karakterer som alle har sine utfordringer. I flere av novellene strever hovedpersonene med å ta de riktige valgene og gjøre ting riktig, noe som er krevende og skaper usikkerhet.

I novellen "Game mode: survival" er moren og den lille sønnen på telttur sammen. Vi kjenner på sønnens sårhet når han gjerne vil snakke med faren sin uten at moren tillater det. Morens skyldfølelse og frykt for barnet er også lett gjenkjennelig.

Novella "Uten hansker" er aktuell da den handler om smittefare. Vi møter tannlegen som synes det er utrygt å være hjemme, og trives best på jobb der hygienereglene er innarbeidet. Det å skulle skifte bleie på sitt eget barn blir nesten uoverkommelig.

I "1995" møter hovedpersonen igjen ei av mobberne fra barneskolen. Begge har blitt voksne med hver sine yrker. Hun som mobbet har intetanende satt seg i frisørstolen, mens tanker om hevn verserer i hodet til frisøren. Hun nærmer seg med den spisse saksa, mens leseren holder pusten.

Denne boka ble nominert til Brageprisen 2019, og juryen skriver bl.a. dette:

"Med stor psykologisk innsikt, imponerende språkbevissthet og et skarpt blikk for detaljer gjør forfatteren det lett å kjenne seg igjen i livene hun skisserer opp for oss. Det handler om hverdagen og alt som gjør den u-hverdagslig: foreldre, ungdommer og barn, parforhold med både en, to og flere parter, bakterier, begravelse, sex og dårlig ånde, kjærlighet og hat, infamitet, tafatthet og omsorg i ulike innpakninger". 

Utbryterne

Utbryterne av Nina Borge, Gyldendal 2020.

Vi befinner oss i år 2075, og i Norge er det feministpartiet som styrer. Lufta er også så forurenset, at det er farlig. I annet hvert kapittel møter vi to ungdommer, og ser historia fra deres øyne. 

Det er Carla på 17 år, som jobber som lærling i Klimaavdelingen. Hun er med på å finne opp en formel som kan rense lufta og redde verden ut av krisen. Og det er Noah som er lei av å bo i et samfunn som kun styres av kvinner. Han er medlem i en opprørsgruppe som vil stjele formelen til Carla og Klimaavdelingen og de ønsker å starte en revolusjon.

En dag krysser Carla og Noah sine veier hverandre, og de blir tvunget til å samarbeide. Men hvem kan de stole på, og hvem er hvem i dette spillet?

Dette er en spennende historie om Norge over 50 år fram i tid.

Boka kan også leses i BookBites.

Ønsker du å lese andre bøker hvor kvinner har makten i samfunnet, og som foregår i framtida kan "Kraften" av Naomi Alderman som ble utgitt på norsk i 2018 anbefales.https://www.nrk.no/kultur/xl/kvinner-overtar-verden-i-naomi-aldermans-_kraften_-1.13945661

Endestasjon Auschwitz : min historie fra innsiden av leiren

Endestasjon Auschwitz : min historie fra innsiden av leiren av Eddy de Wind, Gyldendal 2020.

Denne boka ble utgitt første gang i Nederland i 1946. I forbindelse med 75-årsmarkeringen av frigjøringen av leiren ble den i 2020 utgitt på flere språk, deriblant norsk. Dette skal være den eneste boka som ble skrevet inne i leiren.

I 1943 ble legen Eddy de Wind sendt til Auschwitz sammen med kona Friedel. Friedel havnet i blokka hvor det ble gjort medisinske eksperimenter, blant annet forsøk på å sterilisere kvinnene uten inngrep. Etter en kort tid i karantene, hvor dagene besto av hardt fysisk arbeid og minimalt med mat, havnet Eddy i jobb som pleier på sykestua.

Eddy og Friedel greide å holde kontakten i leiren. Eddy var flere ganger inne i Friedels blokk, blant annet for å levere suppe. Tross harde dager under umenneskelige forhold, greide Eddy å se positivt på tilværelsen. Han visste at det var andre i leiren som hadde det verre. «Visst var de privilegerte, unike blant alle de tusener som befant seg her, men det var likevel et dårlig alternativ» (s. 179).

Det var hele tiden mye å fordøye i leiren, blant annet beskriver Eddy forferdelige scener der syke og svake blir lastet ombord i lastebiler med adresse Birkenau, stedet hvor tilintetgjørelsen fant sted. Han visste at han aldri fikk se noen av dem igjen. Eddy ble også selv sendt til straffearbeid i Birkenau for en periode.

Notatene som Endestasjon Auschwitz er et resultat av, ble skrevet over noen korte uker i 1945 etter at leiren var befridd. Eddy ble igjen i leiren, mens Friedel ble sent ut på dødsmarsj, som hun overlevde.

Boka er ikke spesielt lettlest, blant annet er det mange tyske begreper som ikke er oversatt. Eddy omtaler seg selv i tredjeperson, han kaller seg selv Hans. Andre blir også omtalt med oppdiktede navn eller bare med titler, som Lagerarzt (leirlege, Josef Mengele). Det er allikevel en god og viktig dokumentasjon av livet i leiren, slik Eddy opplevde det, uten omskrivinger.

I dagene rundt befrielsen møtte Eddy en utsultet jente og hennes ord ble med han videre «Jeg må holde meg i live for å kunne fortelle om dette, fortelle alle om dette, overbevise folk om at det er sant ...» (s. 223).

Boka finnes i Bookbites. 

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve av Sarah Zahid. Flamme forlag, 2018. 

Sarah Zahid (f.1996) er norsk-pakistansk og oppvokst på Holmlia i Oslo. Hun debuterer med denne diktsamlingen.

Jeg ble nysgjerrig på denne forfatteren, og ønsket en kort bok med få sider. Denne var lett tilgjengelig på BookBites. Tittelen på boka gir håp i disse korona-tider, og det kjennes godt å bli påminnet dette.

Vi får innblikk i forfatterens barndom og oppvekst på Holmlia.
Hun beskriver dagliglivet sitt og ting hun observerer rundt seg, f.eks. at hun engang sovnet i fotballbingen, og at vaktmesteren fant henne og trodde hun var død. Hun skriver om besteforeldrene sine og deres tidligere liv i Pakistan, alle kusinene og fetterne sine, gymtimer på skolen, og om da hun oppdaget en ny verden: de store eneboligene på vestkanten.

Små ting, springende tanker og usammenhengende episoder, men det blir en fin historie ut av det. Til sammen gir tekstene et fint tidsbilde av hvordan det er å vokse opp i et multinasjonalt miljø på 2000-tallet.

De siste åra har det kommet flere bøker fra drabantby-miljø, bl.a. Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (Stovner) og  Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger (Romsås).

Denne boka er verdt å lese, og krever ikke mer enn en liten kveldsstund å komme igjennom. Her er ett av diktene i boka:

Kl. 02.16

det er ikke før du har stått om natta

utenfor en grå Holmliablokk

under våkne stjerner

uten kjøtt og blod

navnløs og udødelig

at du er i likevekt

                               
                                                 

                   

                                 
                                                   

Eg snakkar om det heile tida

Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof. Samlaget, 2018.

Samlaget har laget en serie utgivelser de har kalt Norsk røyndom. Dette er korte historier med viktige budskap til ungdom og voksne. Bøkene kan bl.a. gjerne diskuteres i samfunnsfag, slik som denne.

Forfatteren har gambisk far og norsk mor, er født og oppvokst i Norge.
Her forteller hun om barndom, oppvekst og dagligliv der hudfargen  har gitt uønsket oppmerksomhet, og skapt reaksjoner fra folk rundt henne. For eksempel da hun som stolt 6-åring en 17.mai fikk negativ reaksjon på at hun stilte opp i bunad. Eller at hun kan merke redselen i blikket til enkelte eldre damer på bussen. Hun føler seg også forhåndsdømt p.g.a hudfarge når hun så og si nektes adgang på 1.klasse på fly og tog.

Hun blir rasende, provosert og lei seg. Hun ønsker ikke å fremstå som klagende, utakknemlig eller usympatisk, som hun sier. Men det hun opplever påvirker hvordan hun oppfører seg, hvor fri hun føler seg og hvilke valg hun tar.

Dette er en ærlig, viktig og tankevekkende bok fra dagens samfunn. Det har lett og godt språk, noe som gjør den tilgjengelig for de fleste. Her er flere temaer å diskutere, bl.a. identitet, kjønn og rasisme.

Boka finnes på BookBites. På Foreningen Les sine sider kan man høre utdrag fra boka. https://foreningenles.no/reintekst/tekst/eg-snakkar-om-det-heile-tida/

Alle andre

Alle andre av Sally Rooney, Armada forlag 2019.

Dette er en kjærlighetshistorie og oppvekstskildring som foregår i Irland. Her møter vi Connell og Marianne som har ulik bakgrunn og kommer fra hver sin verden. Connell er den kjekke, populære og har mange venner. Han er ikke så rik og har arbeiderklassebakgrunn. Marianne kommer fra en rik familie, hun har det ikke så greit privat, faren døde når hun var 13 år. Hun har få venner og hun skiller seg ut på skolen, og blir sett på som litt rar og spesiell, men hun er smart og flink på skolen.

Mora til Connell jobber som vaskehjelp hjemme hos Marianne, og en dag Connell skal hente mora, tilbyr Marianne seg å hjelpe Connell med skolearbeidet. Dette er starten på forholdet deres, som i starten stor sett dreier seg om sex. Møtene mellom dem, foregår i det skjulte, og på skolen later de som de ikke kjenner hverandre. Men selv om det er store forskjeller mellom dem, utvikler de et veldig sterkt og nært forhold.

Når de starter på universitetet er rollene byttet om, og Marianne har blitt den populære og selvsikre jenta, mens Connell strever med å finne sin plass. Og selv om noe er forandret, og de finner nye kjærester, er tiltrekningen dem imellom fortsatt der. De har et bånd som knytter dem sammen, og de klarer ikke helt å glemme hverandre.

Årene går, og veiene krysses, og selv om begge opplever gleder og sorger i livet, blir de aldri helt lykkelige i sine respektive forhold. Dette er en fin bok om nærhet, forhold, vennskap og makt.

Barnepiken

Barnepiken av Emma Rous, Gyldendal Norsk Forlag 2020

Seraphine har akkurat mistet faren sin. Da hun rydder opp etter faren, oppdager hun et bilde hun aldri har sett før. Bildet skal være tatt den dagen hun og tvillingbroren Danny ble født, men på bildet er det bare én baby. Hvor er den andre? Seraphine har alltid følt seg utenfor og begynner å lure på hvem hun egentlig er.

Storebroren Edwin hadde en barnepike som var til stede da Seraphine og Danny ble født. Seraphine bestemmer seg for å oppsøke henne for å få vite sannheten om hva som skjedde den dagen de ble født, den samme dagen som moren deres tok livet av seg. Imidlertid er det noen som ikke er så glad for at hun begynner å rote i fortiden.

Vi blir med til herregården Summerbourne House, til lokal folketro, skjulte familiehemmeligheter og en historie der beslutninger som kan virke ubetydelige får store følger for mange. Boka finnes på Bookbites.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Jenta i veggen : i skjul for nazistene

Jenta i veggen : i skjul for nazistene av Lena Lindahl, Cappelen Damm 2018.

Betzy Rosenberg var 20 år da krigen brøt ut i 1940. Hele livet sitt hadde hun bodd i Trondheim sammen med sin jødiske familie. I 1942 ble hun skilt fra familien og livet ble aldri det samme igjen. 

En høstdag i 1942 dukket politiet opp hjemme hos Betzys familie. Av en eller annen grunn sto ikke Betzys på deres arrestasjonsliste, men det gjorde de fleste andre i familien. Mange av dem ble deportert til Auschwitz, hvor de endte sitt liv. Med uvurderlig hjelp fra sin gode venn Arne, greide Betzy å holde seg skjult for tyskerne i to og et halvt år. Hun levde livet sitt innendørs i Arnes hytte på Byneset utenfor Trondheim. Der hadde Arne bygget et skjulested i veggen hvor hun gjemte seg hver gang han hadde besøk. Dette var en ekstrem påkjenning, og det skulle prege Betzy resten av hennes liv.

Dette er Betzys fortelling, men forfatteren gir oss også en god beskrivelse av jøders skjebne i årene før krigsutbruddet og under krigen, både i Norge og Tyskland. Vi får også innblikk i flere historier, blant annet til hyttenaboens sønn som var medlem av Rinnanbanden. Man kan jo bare tenke seg hvordan det må ha vært for Betzy å vite at Rinnanbanden hadde fest i nabohytta, hundre meter unna.

Dette er en sakprosabok for ungdom, men den kan leses av alle. Historien er sterk, vond og viktig og den må ikke glemmes.

Boka finnes i Bookbites, både som lydbok og e-bok. 

Vi bare kjører, så ser vi

Vi bare kjører, så ser vi av Hilde Stålkjær Osen, Cappelen Damm 2018.

Dette er en stille og rolig skildring av hverdagen til en kvinne i starten av tjueårene. Hun bor på et lite tettsted ved kysten. Der bor hun alene i en kjellerleilighet. Hun jobber på det lokale hotellet. Fritiden sin bruker hun sammen med barndomsvenninnen Miriam og kjæresten Jørn, når han ikke er på sjøen.

Alt i kvinnens liv er forutsigbart. Det hele føles som en syklus av vaner og uvaner. Det er tv-kvelder med Miriam, tid med Jørn, kjøreturer til bensinstasjonen for å kjøpe skolebrød, gjester inn og ut av hotellet, turister av og på Hurtigruta. Det finnes ingen overraskelser i livet hennes. Autopiloten er koblet inn.

Jeg føler hele tiden at hun ikke er spesielt lykkelig, og en sjelden gang får vi et innblikk i hennes følelser gjennom hennes egne ord. Jeg sitter hele tiden med et håp om at hun skal finne en større mening med livet.

Miriam snakker ofte om den turen, hun husker hvem som satt med hvem, hvilken musikk som ble spilt, mens jeg ikke husker noe av det. Kanskje jeg ikke følger med i mitt eget liv, at jeg ikke er interessert nok (s. 74).

Dette er en kort roman på knapt hundre sider. Boka har korte kapitler og et enkelt språk.

Leksikon om lys og mørke

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger, Aschehoug, 2018.

Mange er interessert i bøker om virkelige hendelser fra 2.verdenskrig. Denne boka har et dokumentarisk utgangspunkt, men er skrevet som en roman. Det at den bygger på sanne historier fra familien til forfatterens kone, gjør at vi blir nysgjerrig og får lyst til å lese videre.

Familien oppdager en såkalt snublestein på fortauet med navnet til konas oldefar, Hirsch Kommisar. Hvem var egentlig denne mannen? Hvordan var oppveksten til hans etterkommere rett etter krigen?

Ved en tilfeldighet vokste forfatterens svigermor opp i huset til bandelederen Henry Rinnan i Trondheim. Dermed er vi over på to parallelle historier, både hennes og Rinnans barndom og oppvekst.

Hvert kapittel innledes med en bokstav som i et leksikon, og vi får assosiasjoner og historier rundt denne. På bokstaven G kan vi f.eks. lese G for Gestapo, G for gnagsår og G for Grete osv. Historiene flettes inn i hverandre fra en generasjon til en annen, og fra person til person.

Selvsagt gjør historien om hvordan Henry Rinnan ble en av Norgeshistoriens verste torturister dypt inntrykk, og ikke minst hvordan han som leder av Rinnanbanden utførte de mest groteske forbrytelser. Men jeg blir også fascinert av historien til det unge paret som etter krigen intetanende flytter inn i et hus der det en gang har vært torturkammer i kjelleren.

Språket er lett og flyter godt. Dette er ei sterk og viktig bok. Anbefales spesielt til dere som er interessert i psykologi og historie. Boka fikk Bokhandlerprisen 2018.

Dersom du får lyst til å lese mer om Henry Rinnan, har Nasjonalbiblioteket boka "Hvem var Henry Rinnan?" av Per Hansson digitalt:
https://www.nb.no/ (søk opp boka i søkefeltet). Her finner du også andre bøker om ham.

Dei sju dørene

Dei sju dørene av Agnes Ravatn

Jeg var spent på hva denne boken ville bringe med seg. Verken baksideteksten eller forsiden tilsier at dette skal være en skikkelig krimroman. Boken er på nynorsk, og jeg hang meg veldig opp i at jeg heller ville at tittelen skulle være «Dei sju dørane».

Denne boken blir vi kjent med Nina Wisløff som er litteraturprofessor. Mannen er helsebyråd og huset de bor i skal snart rives. Sammen har de en datter som er lege og ganske kynisk av seg. Forholdet mellom far og datter er heller ikke det beste. Nina er lei av at faget hennes mangler nytteverdi, og når hun blir invitert til en panelsamtale i litteraturhuset i Bergen, presterer hun å si: «Litteraturvitarar bør jobbe i politiet».

Da leieboeren deres, Mari forsvinner sporløst, har politiet lite å gå etter. Derfor bestemmer Nina seg for å ta saken i egne hender, og bruker det hun kan på sitt fagfelt.

Du lurer kanskje på hvordan dette henger sammen, men Nina selv mener at politiet trenger folk som kan tolke, finne sammenhenger og lese mellom linjene. Ved å lese masse litteratur, blir man en god menneskekjenner, naturligvis også en god egenskap å ha for en etterforsker, mener hun.

Etter hvert som Nina nøster opp i hva som kan ha skjedd med leieboeren, møter hun mennesker og finner informasjon som er både rystende og urovekkende. Boka bygger opp en spenning som gjør at du bare må lese videre. Da boka tok slutt, satt jeg igjen med vantro og tenkte «Er det virkelig mulig?»

Boka er tilgjenglig både som e-bok og lydbok i Bookbites.

Du, jente!

Du, jente! av Fatima Sharafeddine, Mangschou forlag 2015.

Som femtenåring må Faten flytte til et krigsherjet Beirut for å være tjenestejente for en velstående familie. Hun forlater den trygge fjellandsbyen, foreldrene og søsknene og tar fatt på et liv hun ikke ønsker seg i det hele tatt. Savnet etter moren og søsknene er stort. Faren er innom og henter lønnen hennes en gang i måneden, men Faten unngår han hver gang. Hun greier ikke å tilgi han for at han sendte henne bort. Det eneste lyspunktet for Faten er vennskapet til Rosalinn som bor i etasjen under, og ikke minst nabogutten Marwan som hun smugkikker på hver gang hun får mulighet.

Livet som tjenestejente er ensomt, selv om Faten tross alt har et greit forhold til de to døtrene i huset. Faten ønsker seg mer frihet og ikke minst ønsker hun å gå på skole slik at hun kan begynne å studere. Den store drømmen er å bli sykepleier. Faten tar mot til seg og kontakter Marwan via brev. Hun håper han kan hjelpe henne med opplysninger om sykepleieskolene i Beirut. Faten må ta et valg. Hvis drømmen skal bli virkelighet må hun ta store sjanser og trosse både arbeidsgiver og foreldrene. Våger hun?

Du, jente! er en arabisk ungdomsroman om frihet, selvstendighet og muligheten til å leve det livet man drømmer om. Boka er en del av NÆRVÆR-serien, oversatte bøker for norsk ungdom. Boka er på 160 sider, har mange kapitler og et enkelt språk.