fredag 17. april 2020

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve av Sarah Zahid. Flamme forlag, 2018. 


Sarah Zahid (f.1996) er norsk-pakistansk og oppvokst på Holmlia i Oslo. Hun debuterer med denne diktsamlingen.

Jeg ble nysgjerrig på denne forfatteren, og ønsket en kort bok med få sider. Denne var lett tilgjengelig på BookBites. Tittelen på boka gir håp i disse korona-tider, og det kjennes godt å bli påminnet dette.

Vi får innblikk i forfatterens barndom og oppvekst på Holmlia.
Hun beskriver dagliglivet sitt og ting hun observerer rundt seg, f.eks. at hun engang sovnet i fotballbingen, og at vaktmesteren fant henne og trodde hun var død. Hun skriver om besteforeldrene sine og deres tidligere liv i Pakistan, alle kusinene og fetterne sine, gymtimer på skolen, og om da hun oppdaget en ny verden: de store eneboligene på vestkanten.

Små ting, springende tanker og usammenhengende episoder, men det blir en fin historie ut av det. Til sammen gir tekstene et fint tidsbilde av hvordan det er å vokse opp i et multinasjonalt miljø på 2000-tallet.

De siste åra har det kommet flere bøker fra drabantby-miljø, bl.a. Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (Stovner) og  Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger (Romsås).

Denne boka er verdt å lese, og krever ikke mer enn en liten kveldsstund å komme igjennom. Her er ett av diktene i boka:

Kl. 02.16
det er ikke før du har stått om natta
utenfor en grå Holmliablokk
under våkne stjerner
uten kjøtt og blod
navnløs og udødelig
at du er i likevekt






                               
                                                 

                   






                                 
                                                   

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar