Ved å lese skjønnlitteratur får man som oftest ny og viktig innsikt. Man lærer om hovedpersonenes tanker og følelser, deres kultur og miljøet rundt dem. Denne boka er ei nydelig kjærlighetshistorie der ulik religion og kulturell bakgrunn gjør livet utfordrende for de to unge.
Året er 2002, ett år siden angrepet på Twin Towers, 11/9 i New York. Fordommer, hets og rasistiske holdninger preger det amerikanske samfunnet. Shirin og den eldre broren Navid har, sammen med foreldrene sine, vært mye på flyttefot de siste årene. Den 16-år gamle iransk-amerikanske jenta bruker hijaben sin med stolthet, og gir blaffen i folks stirring og kommentarer omkring både klesplagget og religionen.
Når hun begynner på ny high-school, vil hun være i fred, og unngår for mye kontakt i frykt for å bli såret og misforstått. I biologifaget blir hun kjent med Ocean. Han stirrer på henne slik de andre gjør, men han er likevel nysgjerrig på en positiv måte. Motvillig må hun innrømme at Ocean er både snill, hyggelig og en god lab-partner. Shirin og broren elsker å danse breakdance. Dette gjør livet levelig utenom skoletid. Ocean vil gjerne at de skal møtes mye mer, men dette viser seg å ikke bli enkelt.
Vi har tidligere skrevet om "The Hate U Give" og "På vei mot toppen" der handlingen foregår i USA og tema bl.a. er rasisme og menneskerettigheter. Denne har noe av den samme problematikken, men den er lettere å lese, har ikke fullt så mange sider, men er utrolig engasjerende. En av mine favoritter i 2019!
Jeg er også nettopp ferdig med denne boka og likte den veldig godt. Spesielt bra synes jeg måten forfatteren bruker den naive og søte, men samtidig oppriktig interesserte, Ocean til å besvare en del spørsmål mange har til de som bruker et hodeplagg som sjal. Slutten føltes litt rushet i forhold til starten av boka. Jeg lurer på om forfatteren selv har lignende opplevelser som hovedpersonen med seg? Det virket veldig autentisk mye av det hun skriver om. Totalt sett en kjempegod bok.
SvarSlett