Baksidetekst: I en småby der alle kjenner alle, var Emma
O´Donovan annerledes. Hun var spesiell – vakker, populær, selvsikker. Og hun jobbet hardt for å beholde den statusen.
Helt til den kvelden…
Nå er hun en skam. Nå er hun bare en hore. Nå er hun ingenting.
Og så er det bildene. Bildene alle har sett, og som aldri lar henne glemme.
Omtale:
Dette er en roman som passer veldig godt inn i #MeToo-debatten som har foregått de siste månedene. Boka kom først ut i 2015 (originaltittel Asking for it) og er nå oversatt til norsk. Emma O’Donovan er en usympatisk jente når vi møter henne i starten av boka. Hun er pen og populær, men skyr samtidig ingen midler for å beholde statusen sin blant gutter, venner og familie. Starten på boka oppleves rotete, det var veldig mange navn og mye informasjon om forhold og tidligere hendelser som skulle etableres i begynnelsen. Etter hvert som historien fortelles blir det heldigvis lettere å holde styr på alle personer og tråder.
Emma blir utsatt for et overgrep på fest. Men var det egentlig et overgrep? Var det kanskje hennes skyld? Burde hun gått i den kjolen? Burde hun drukket alkohol og ruset seg? Burde hun sjekket opp den gutten? Er det hennes skyld at fire gutter nå får ødelagt livene sine?
Jeg synes at denne boka klarer å belyse problematikken rundt overgrep veldig godt. Det er ikke alltid en svarthvit virkelighet der vi har offeret på den ene siden og overgriperen på den andre. Vi har et miljø rundt med venner, familie, bekjente, media og politi som alle har sin rolle i saken. Og med sosiale medier har vi fått en ny dimensjon å forholde oss til. Hva skjer når alle har sett bildene av deg i situasjoner som kan være vanskelig å bedømme ut fra et fotografi? Så hun full ut? Sov hun? Var hun med på det som skjedde? Før var det som regel kun offer og overgriper som visste hva som skjedde under et overgrep. I dag kan det være mange, og bildene kan være vanskelig å bli kvitt. I tillegg kan alle kommentere og diskutere hva som har skjedd i full offentlighet, og som offer kan det være vanskelig å forholde seg til.
«- Hun gikk inn i det rommet selv.
- Hun drakk for mye.
- Hun tok narkotika.
- Ingen andre enn de som var der vet hva som hendte. […]
- Hun endret forklaringen sin.
- Dette er bare slik gutter er.» (s. 153)
Historien i boken har paralleller til flere saker vi kjenner fra media den siste tiden. Dette gjør at innholdet virker relevant og troverdig. Boka er skrevet for ungdom, men passer like godt for voksne.
Helt til den kvelden…
Nå er hun en skam. Nå er hun bare en hore. Nå er hun ingenting.
Og så er det bildene. Bildene alle har sett, og som aldri lar henne glemme.
Omtale:
Dette er en roman som passer veldig godt inn i #MeToo-debatten som har foregått de siste månedene. Boka kom først ut i 2015 (originaltittel Asking for it) og er nå oversatt til norsk. Emma O’Donovan er en usympatisk jente når vi møter henne i starten av boka. Hun er pen og populær, men skyr samtidig ingen midler for å beholde statusen sin blant gutter, venner og familie. Starten på boka oppleves rotete, det var veldig mange navn og mye informasjon om forhold og tidligere hendelser som skulle etableres i begynnelsen. Etter hvert som historien fortelles blir det heldigvis lettere å holde styr på alle personer og tråder.
Emma blir utsatt for et overgrep på fest. Men var det egentlig et overgrep? Var det kanskje hennes skyld? Burde hun gått i den kjolen? Burde hun drukket alkohol og ruset seg? Burde hun sjekket opp den gutten? Er det hennes skyld at fire gutter nå får ødelagt livene sine?
Jeg synes at denne boka klarer å belyse problematikken rundt overgrep veldig godt. Det er ikke alltid en svarthvit virkelighet der vi har offeret på den ene siden og overgriperen på den andre. Vi har et miljø rundt med venner, familie, bekjente, media og politi som alle har sin rolle i saken. Og med sosiale medier har vi fått en ny dimensjon å forholde oss til. Hva skjer når alle har sett bildene av deg i situasjoner som kan være vanskelig å bedømme ut fra et fotografi? Så hun full ut? Sov hun? Var hun med på det som skjedde? Før var det som regel kun offer og overgriper som visste hva som skjedde under et overgrep. I dag kan det være mange, og bildene kan være vanskelig å bli kvitt. I tillegg kan alle kommentere og diskutere hva som har skjedd i full offentlighet, og som offer kan det være vanskelig å forholde seg til.
«- Hun gikk inn i det rommet selv.
- Hun drakk for mye.
- Hun tok narkotika.
- Ingen andre enn de som var der vet hva som hendte. […]
- Hun endret forklaringen sin.
- Dette er bare slik gutter er.» (s. 153)
Historien i boken har paralleller til flere saker vi kjenner fra media den siste tiden. Dette gjør at innholdet virker relevant og troverdig. Boka er skrevet for ungdom, men passer like godt for voksne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar