Etter
en flystyrt er Sera den eneste overlevende. Hun husker ingenting, og hun har
ingen skader. Sera husker ikke at hun gikk om bord i flyet, og når mediene
søker etter familien hennes, er det ingen som vet hvem hun er.
Det
eneste hun har er et merkelig smykke. I tillegg dukker en mystisk gutt fra
fortiden opp. Han påstår at hun kjenner han, at de var kjærester. Hun finner
også en lapp med ordene «Stol på ham». På hvem? Den eneste hun har noen
forbindelse til er gutten, og han tør hun ikke stole på. Samtidig vet hun at
hun må stole på han, men husker ikke hvorfor.
Gutten
dukker første gang opp mens Sera ligger på sykehuset. Han påstår at han har
reddet henne fra et hemmelig forskningsprosjekt og at hun er i fare. Det gjør
det heller ikke mer forståelig at Sera har evner hun ikke forstår.
Jeg kan så vidt se ansiktet til en
ung mann. En gutt. Det befinner seg bare noen centimeter over meg. Han glir inn
og ut av fokus. Jeg klarer å skjelne mørkt hår. Fuktig mot pannen hans. Varme,
nøttebrune, øyne. Et skjevt smil.
Og uten å tenke, uten å mene det, smiler
jeg tilbake.
Jeg åpner munnen for å si noe, men
ordene som kommer ut, er ufullstendige, de ligner babling. Og jeg er bare
delvis til stede. «Kjenner jeg deg?»
Han klemmer hånden min. «Ja. Det er
meg. Husker du?»
Jeg rekker ikke engang forsøke å gi
et svar før det kommer til meg. Det gir gjenklang helt innerst i bevisstheten.
Som et fjernt glimt av en flamme som ikke lenger lyser. En stemme som ikke er
min.
Ja.
Alltid ja.
Lagt ut av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar