Vi er fem

Vi er fem av Matias Faldbakken, Oktober, 2019.

Tidlig på 1980-tallet var vi på kino for å se den omtalte filmen "Alien". Jeg, som er mest glad i  kjærlighetsfilmer med lykkelig slutt, var meget skeptisk. Ganske riktig, etter kort tid skjønte jeg at jeg hadde blitt invitert med på noe altfor creepy. Men det var selvsagt altfor flaut å gå midt i filmen, så jeg led meg gjennom.

Da jeg leste denne boka, fikk jeg assosiasjoner til stemningen i "Alien". Men handlingen i boka er så mye mer etter min smak. Forfatteren blander science fiction og eventyrgenren med dagens virkelighet. Her møter vi Tormod, en vanlig familiefar med kone og to barn. Han har riktignok en heller tvilsom fortid, som han nå har lagt bak seg. Han har blitt en hardtarbeidende og kjærlig far og ektemann.

Selv om Tormod var opprørsk i sin ungdom, tok han  skolen alvorlig. En dag holder han som vanlig på i verkstedet sitt. Som et eksperiment, blander han rødleire og kunstgjødsel. Dette elter han sammen, og får en levende leirklump ut av det. Plutselig skjer det unaturlige ting som påvirker både familien og bygdesamfunnet. Tormod mister kontrollen, og leirklumpen lever sitt eget liv.

I siste del av boka er spenningen til og ta og føle på. En annerledes bok som tydeligvis har blitt veldig populær. Den har nemlig vunnet både Kritikerprisen og P2-lytternes romanpris, og ikke minst er den nominert til Nordisk råds litteraturpris.   

 

Metro 2033

Metro 2033 er en dystopisk science fiction-roman  fra Russland. Hovedpersonen er en 21 år gammel gutt, Artjom, som vokser opp i t-banenettet under Moskva. Året er 2033, og for femten-tyve år siden foregikk en tredje verdenskrig med atomvåpen, som gjorde jordas overflate ubeboelig. En del tusen mennesker lever på t-banestasjonene under Moskva, der de livnærer seg ved å dyrke sopp og holde høns og griser. Siden de har lite elektrisitet må de gå i timevis gjennom mørke tuneller for å komme fra en stasjon til den neste. Boka begynner med at stasjonen der Artjom lever blir angrepet av muterte vesener fra overflaten, og han blir sendt ut på en reise for å finne hjelp. En reise der de som bor i den ene enden nesten ikke veit noen ting om dem på den andre sida, og der det som ville tatt en time med toget tar ukevis når en må gå.

Å reise mellom stasjonene er forbundet med store farer, i tunellene fins rotter, lekkasjer og banditter, og de forskjellige stasjonene styres av fraksjoner som ofte ligger i krig med hverandre; Den moderne greske bystaten Polis, det nazistiske Fjerde Riket, den kommunistiske Interstasjonalen, Jehovas Vitner, satanister og Store Orm-kulten av ville kannibaler, for å nevne noen. For å nå målet sitt må Artjom gjennom de fleste av disse stedene og møter ikke bare mange ulike farer men også mange ulike livssyn og tanker om tilværelsen. Artjom får også et glimt av den ødelagte overflateverdenen ved hjelp av en stalker, menn som iført beskyttende drakter av og til drar opp til overflaten for å hente batterier, bøker og medisiner.

Dmitry Glukhovsky var bare 17 år når han begynte å skrive på romanen, som først blei publisert på internett i 2002. I Russland har mer enn 2,5 millioner lest boka, som delvis er basert på faglige innspill fra ingeniører, offiserer og tunnelarbeidere. Boka er tettpakka med spenning, action og mysterier, og handlinga går fort framover. Samtidig er den fylt med filosofiske spørsmål om hva det vil si å være menneske, og om en kan bevare den menneskelige sivilisasjonen i mørke uten myndigheter, kunst og kultur. Anbefales!