Jenta i veggen : i skjul for nazistene

Jenta i veggen : i skjul for nazistene av Lena Lindahl, Cappelen Damm 2018.

Betzy Rosenberg var 20 år da krigen brøt ut i 1940. Hele livet sitt hadde hun bodd i Trondheim sammen med sin jødiske familie. I 1942 ble hun skilt fra familien og livet ble aldri det samme igjen. 

En høstdag i 1942 dukket politiet opp hjemme hos Betzys familie. Av en eller annen grunn sto ikke Betzys på deres arrestasjonsliste, men det gjorde de fleste andre i familien. Mange av dem ble deportert til Auschwitz, hvor de endte sitt liv. Med uvurderlig hjelp fra sin gode venn Arne, greide Betzy å holde seg skjult for tyskerne i to og et halvt år. Hun levde livet sitt innendørs i Arnes hytte på Byneset utenfor Trondheim. Der hadde Arne bygget et skjulested i veggen hvor hun gjemte seg hver gang han hadde besøk. Dette var en ekstrem påkjenning, og det skulle prege Betzy resten av hennes liv.

Dette er Betzys fortelling, men forfatteren gir oss også en god beskrivelse av jøders skjebne i årene før krigsutbruddet og under krigen, både i Norge og Tyskland. Vi får også innblikk i flere historier, blant annet til hyttenaboens sønn som var medlem av Rinnanbanden. Man kan jo bare tenke seg hvordan det må ha vært for Betzy å vite at Rinnanbanden hadde fest i nabohytta, hundre meter unna.

Dette er en sakprosabok for ungdom, men den kan leses av alle. Historien er sterk, vond og viktig og den må ikke glemmes.

Boka finnes i Bookbites, både som lydbok og e-bok. 

Leksikon om lys og mørke

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger, Aschehoug, 2018.

Mange er interessert i bøker om virkelige hendelser fra 2.verdenskrig. Denne boka har et dokumentarisk utgangspunkt, men er skrevet som en roman. Det at den bygger på sanne historier fra familien til forfatterens kone, gjør at vi blir nysgjerrig og får lyst til å lese videre.

Familien oppdager en såkalt snublestein på fortauet med navnet til konas oldefar, Hirsch Kommisar. Hvem var egentlig denne mannen? Hvordan var oppveksten til hans etterkommere rett etter krigen?

Ved en tilfeldighet vokste forfatterens svigermor opp i huset til bandelederen Henry Rinnan i Trondheim. Dermed er vi over på to parallelle historier, både hennes og Rinnans barndom og oppvekst.

Hvert kapittel innledes med en bokstav som i et leksikon, og vi får assosiasjoner og historier rundt denne. På bokstaven G kan vi f.eks. lese G for Gestapo, G for gnagsår og G for Grete osv. Historiene flettes inn i hverandre fra en generasjon til en annen, og fra person til person.

Selvsagt gjør historien om hvordan Henry Rinnan ble en av Norgeshistoriens verste torturister dypt inntrykk, og ikke minst hvordan han som leder av Rinnanbanden utførte de mest groteske forbrytelser. Men jeg blir også fascinert av historien til det unge paret som etter krigen intetanende flytter inn i et hus der det en gang har vært torturkammer i kjelleren.

Språket er lett og flyter godt. Dette er ei sterk og viktig bok. Anbefales spesielt til dere som er interessert i psykologi og historie. Boka fikk Bokhandlerprisen 2018.

Dersom du får lyst til å lese mer om Henry Rinnan, har Nasjonalbiblioteket boka "Hvem var Henry Rinnan?" av Per Hansson digitalt:
https://www.nb.no/ (søk opp boka i søkefeltet). Her finner du også andre bøker om ham.