Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. av Victoria Durnak, Flamme forlag 2019.

Ivana vil bli skuespiller. Så langt er drømmen noe fjern, første søknad til Teaterhøgskolen gikk dårlig. En dag blir hun kontaktet av mystiske Kaja. Hun vil hyre Ivana til et spesielt oppdrag. Ivana takker ja, nå skal hun få testet skuespillerferdighetene sine i praksis. Oppdraget går ut på å bli venn med Sunniva, og sørge for at hun gjør det slutt med Jostein, Kajas forlovede. Ivana får et år på å utføre oppdraget. 

Sunniva bruker mye av tiden sin på Elixia, noe Ivana definitivt ikke gjør. Det må det bli en slutt på nå. Ivana tegner medlemskap og møter opp på alle timene Sunniva er på. Sakte, men sikkert får Ivana en fot innenfor hos Sunniva. Og det er en strek i regningen at hun virkelig liker Sunniva og at det begynnende vennskapet dem imellom virker ekte. Ivana må ta et valg, skal hun fullføre prosjektet?

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. er neppe en bok du vil kjenne deg igjen i. Men den er humoristisk og godt fortalt. At denne Jostein sannsynligvis er en dust og at Kaja burde ha kastet han på dør for lenge siden, er egentlig ikke så viktig for historien. Boka har korte kapitler og er på 150 sider. En kort roman som anbefales.

Noe å leve for

Noe å leve for av Richard Roper, Vigmostad & Bjørke, 2019.

Vi møter verdens mest ensomme mann, Andrew. Andrew jobber i kommunen, og er ansatt for å finne avdødes nærmeste pårørende. Har ikke avdøde noe familie, stiller han selv opp i begravelsen, selv om det ikke står i stillingsbeskrivelsen hans.

Andrew har diktet på seg en familie, helt siden han var på intervju for mange år siden. Og det er vanskelig å komme seg ut av denne løgnen. Og når sjefen foreslår en slags "Fire stjerners middag", for at kollegaene skal bli enda bedre kjent, ja da blir han enda mer stresset. Hvordan skal han klare å skjule at han ikke har kone og to barn hjemme, men meter på meter med modelljernbane?

En dag får Andrew en ny kollega som heter Peggy. Peggy og Andrew jobber tett sammen, for å finne avdødes slektninger. Og Andrew merker at han begynner å få følelser for Peggy. Men begge har jo familie, så hva skal han gjøre?

Dette er en lettlest og rørende bok. Her er det alvor, humor og kjærlighet om hverandre.

Papirfly

Papirfly av Liv Gulbrandsen, Aschehoug 2017. Dette er hennes første ungdomsbok.

June er 15 år og har akkurat mistet faren sin. Nå forsøker hun å finne veien videre i livet ved å skrive brev til en rekke personer. Hun skriver brev til farens elskerinne som laget et voldsomt oppstyr i begravelsen. Hun skriver brev til moren som hun sliter med å få et normalt forhold til etter at faren er borte. Hun skriver brev til skolepsykologen, politiet og til lederen på Tveitasenteret, det er tross alt en del som må forklares etter at bestemoren hennes kom ridende på en hest inn på senteret og June selv så seg nødt til å gjemme seg i en fryseboks.

Hele boka er i brevform. June forteller en historie gjennom brevene sine. Slik blir vi kjent med henne, og vi blir vitne til en 15-årings opplevelser og betraktninger i en vanskelig tid. Brevskrivingen blir terapi for June. Hun sliter tydelig med farens død, så alvoret og tristheten ligger der. Samtidig er boka fylt med humor og mange merkelige situasjoner. Man sitter hele tiden med en følelse av at hun vil klare seg bra til slutt.

"Skriver du fortsatt brev?"
"Ja", sa jeg.
"Skriver alle tilbake?"
"Nei, ikke alle."
"Hvorfor skriver du da?" sa mamma, "hvis du ikke får svar?"
"Det er ikke poenget. I hvert fall ikke alltid."

Og kanskje var det sånn det var? At det viktigste var å skrive ned hvordan alt er og så sende det ut et sted. La orda seile av sted.
Som papirfly (s. 111-112).

Miss

Miss av Synne Sun Løes. Aschehoug, 2017. 322 s.
Ea har velutdannede, sporty og sunne foreldre. Hun bor på Oslos beste vestkant, og kjenner på et visst forventningspress på de fleste måter. Bestevenninna Fanny har høye krav til seg selv. Hun har flere 6'ere på skolen, ser ut som en modell og danser ballett på høyt nivå. Ea har til foreldrenes, særlig moras store fortvilelse valgt å droppe ut fra skolen, hun er fraværende på sosiale medier, kler seg i det hun vil, og baker heller en kake enn å spise den sunne maten i kjøleskapet. Ea gjør et stille opprør, og går mot strømmen, og er tilsynelatende fornøyd med det.

Hun har startet sin egen nettbutikk, og tjener egne penger. Fanny er stort sett den eneste vennen Ea har kontakt med, men etter hvert har Fanny det så travelt med å være "miss Perfect" at hun ikke har tid til Ea. Men når verden går henne imot, er Ea likevel god å ha, for som hun sier: "Med deg kan jeg være meg selv".

Ea er selvironisk, morsom og tar ikke seg selv særlig høytidelig. Men det er også noe sårt og trist over boka, fordi hun er så klar over at hun ikke er bra nok i forhold til det som forventes.

Temaene i boka er aktuelle nok for ungdom (og andre), nemlig kroppspress, karakterjag og det å kunne vise en god fasade utad. Den kan få en til å reflektere over viktige verdier i livet som vennskap og ærlighet. 

Min grusomme hemmlighet

Min grusomme hemmelighet av Anders Lindqvist, Cappelen Damm 2016.

Vi møter Sigge (Sigbjørn) idet han blir kastet ut av biblioteket og stjeler lunsjen til en 8. klassing. Sigge, en fryktet pøbel på 15 år med langt hår og skinnjakke med nagler hvis favorittsysler er å tagge, daffe utenfor Prix og skjære opp bildekk. Sigge, som kjeder seg så fælt en sommer hos mormoren, at han går så langt som å plukke en bok ut av bokhylla. Sigge, med den grusomme hemmeligheten. For bøkene hos mormoren treffer han rett i hjertet. Som lyn fra klar himmel blir poesi en del av livet hans. Han er i sin egen verden når han leser dikt. Men denne grusomme hemmeligheten må selvsagt skjules til evig tid, imaget må opprettholdes. "Folk må se at jeg er en pøbel, en knallhard fyr som bråker og forsøpler og ser skummel ut. Da er det mindre sjanse for at noen vil avsløre min grusomme hemmelighet."

En dag tagger Sigbjørn et Hamsun-dikt på bibliotekveggen. Dette fører til at Ling, en jente i klassen, avslører hemmeligheten hans. Han inngår en avtale med Ling. Hun skal holde på hemmeligheten hans og forsyne han med dikt, mens han skal beskytte lillebroren hennes. Men det går ikke lang tid før hemmeligheten blir avslørt. Og da må Sigbjørn ta et valg. Skal han stå for det eller skal han nekte for alt? Hva vil Osman og resten av gjengen tenke hvis han innrømmer at han liker poesi? Vil han miste alle vennene sine? Og hva med Ling som han liker bedre og bedre?

Historien om Sigbjørn er kanskje ikke den mest realistiske jeg har lest. Men den belyser viktige temaer. Den handler om å tørre å være seg selv og ikke bry seg om hva andre synes. Den handler om identitet, vennskap og veivalg. Lindqvist skriver med både sjarm og humor. Særlig er Sigges fortvilelse og tanker rundt sitt nye liv som poesi-pøbel morsomme "Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor måtte jeg bli en sånn fyr som skjønner dikt? Det er nesten som en slags sykdom jeg har fått."

Lykke til!

Hanne Sigbjørnsen, bedre kjent som Tegnehanne, kommer her med sin tredje bok. Boka har hun laget sammen med sin samboer Jostein Larsen. Boka er en blanding av tekst og tegnserieruter, hvor de tar for seg 52 ting du dessverre må gjennom før du blir voksen.

Livet skal ikke være enkelt, og når er vi egentlig voksne? Det er disse hendelsene og erfaringene vi gjør i livet, som lærer oss å bli voksne. Du kommer for eksempel til å gjøre et dårlig førsteinntrykk, opptil flere ganger. Du kommer til å føle deg gammel, selv om du bare er 18 eller 25 år. Du kommer til å søke på jobber du ikke får. Du kommer til å begynne og slutte å trene over tusen ganger. Du kommer til å si ja, for mange ganger. Du kommer til å drite deg ut på jobbfest. Du kommer til å si du har lest en bok, som du egentlig bare har sett filmen til. Og du kommer til å tvile på seksualiteten din. Dette er bare et lite utvalg av hva du må gjennom før du kan regnes som voksen.

Dette er en morsom å tankefull bok, som tar for seg episoder som er gjenkjennbare for oss som er i kategorien voksne, og de som skal bli voksne.

Verden er en boble

Verden er en boble av Nicola Yoon, Aschehoug 2016. Dette er Yoons første roman. Den gikk rett inn på New York Times` bestselgerliste og er utgitt på mer enn 20 språk.

Madeline Whittier er alvorlig sjuk. Hun lider av SCID, en immunsviktsykdom. Hun er et boblebarn, allergisk mot det meste, og har derfor ikke vært ute av huset på 17 år. Broren og faren døde da hun var baby. Nå bor hun sammen med moren sin i et sterilisert og beskyttet hjem. I tillegg til moren, omgås hun med pleieren sin Carla. Skolegangen foregå via Skype. Madeline er innforstått med at dette er livet hennes, og hun har slått seg til ro med det. En dag flytter det inn en ny familie i nabohuset, og for første gang kjenner Madeline på at hun ønsker seg ut av boblen sin.

Det er kjekke og sjarmerende Olly som snur Madelines liv på hodet. Hun følger med på han og familien fra vinduet på rommet sitt. Ollys vindu vender mot Madelines, og etter diverse miming og gestikulering blir de kjent på nettet. De sliter begge med sitt på hver sin kant, Madeline med sykdommen sin og Olly med en voldelig far. Ønsket om å treffe Olly blir til slutt så stort at Madeline overtaler Carla til å slippe han inn i huset. Og forelskelsen Madeline har begynt å føle på, tar nå skikkelig tak i henne. Vil hun noen gang få oppleve livet utenfor?

Boka er på 300 sider, men den er absolutt ikke tung å lese. Nicola Yoon skriver godt, og teksten brytes opp med illustrasjoner, Madelines egne notater og chattedialogen mellom Madeline og Olly. Det er en litt annerledes kjærlighetshistorie som jeg absolutt vil anbefale.

Winter i verdens rikeste land

Drømmen om den etterlengta ferien med sol, varme og kos ser ut til å ryke, fordi taket på huset må skiftes. I stedet blir det fjelltur, noe som ikke byr på like positiv energi hos alle i familien Winter. Og da de nye perfekte naboene og deres perfekte barn som hun kaller Smitt og Smule, også skal være med, så bikker det over for Ingrid.

Ingrid Winter fra boka "Ingrid Winters makeløse mismot" (2015), er tilbake. Og denne boka er enda mer festligere enn den første. Ingrid har fortsatt den samme håpløse arbeidsplassen, den samme kaotiske familien med tre små barn. Og det dyre huset de kjøpte i første bok, trenger vedlikehold. Mora til Ingrid er på langtidsferie i sydligere strøk, og Ingrid må også ta seg av morfaren, som flørter med damene på aldershjemmet, og glemmer at han nærmer seg 100 år.

Dette er en morsom og lettlest bok, med mye humor og skråblikk på det hektiske familielivet. Det er en bok med høyt tempo, og et hverdagsliv satt litt på spissen. Her er det mye som er gjenkjennbart for småbarnsforeldre i tidsklemma.

Rapport fra et sandkorn

Rapport fra et sandkorn av Kjersti Wold og Geir Vang, Gyldendal forlag 2011. Vinner i romankonkurransen ROMANTIKK – FYSIKK – MYSTIKK utlyst av Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, RENATEsenteret, og Gyldendal Norsk Forlag 2010.

Skoleflinke Thea på seksten år har flyttet til et nytt sted med moren og hennes kone. Vi møter henne i sommerferien hvor hun forbereder seg på å starte på ny skole samtidig som hun drømmer seg bort, analyserer og sannsynlighetsberegner. Vi blir introdusert for Tøffe-Thea, Tall-Thea, Rødme-Thea, Tvils-Thea, Tafatt-Thea og Teori-Thea. Sommerens store prosjekt er å skaffe seg en kjæreste.

Thea blir kjent med den nye naboen, professor Lundstrøm. Han har en lidenskap for matematikk, astronomi og kosmologi, noe som Thea fatter interesse for (om ikke med så stor iver som professoren selv). Og enda viktigere, Lundstrøm har en grandnevø, Johannes, som ikke er så ulik Johnny Depp. Da Lundstrøm får drypp, er det Thea som hjelper han slik at han kommer seg på sykehuset. Belønningen? En tur til Egypt sammen med professoren og Johannes. 

"Hvis Sola hadde vært en grapefrukt, 

ville Jupiter være en kirsebærstein 78 meter unna, 

og Jorden utgjøre et sandkorn 15 meter fra Sola" (s.21)

Lundstrøms glødende engasjement for matematikk, musikk, astronomi, filosofi og historie går som en rød tråd gjennom hele boka. Noen vil kanskje det mene at det blir for mye, men med tanke på bokas bakgrunn så er det forståelig. Det fungerer som et fint bakteppe for historien om Thea og Johannes. Om det øker rekrutteringen til realfagene, er jeg mer usikker på.

Vanessa Svartmo

Andrea Bræin Hovig debuterer som forfatter med denne boka. Vanessa er 15 år, og bor sammen med moren sin i Oslo. Faren har vært fraværende i hennes liv i lengre tid, og Vanessa forventer lite eller intet fra den kanten. Vanessa er et "løvetannbarn" som tar altfor mye ansvar for seg selv og i tillegg også for morens ve og vel. Tenk om noen kunne spurt henne om hvorfor hun ikke gikk på skolen, eller mast på henne om lekser slik vanlige foreldre gjør! 

Hun må være den eneste på skolen uten mobil. Det å være med jentene i klassen på kino koster penger, så det er nytteløst. Men Vanessa har oppdaget biblioteket:

"Siden jeg mangler så mye av det en tenåring bør ha her i livet, er jeg Deichman evig takknemlig for gratis tilgang til verdenslitteraturen. Den har gitt meg et glimt av andre virkeligheter, og det har vært kjærkomment all den tid min egen har vært såpass rassen." (s.116)
Her følger etter hvert flere lovprisninger til biblioteket. Morsomt og veldig gledelig.

Vanessa blir valgt ut sammen med tre andre elever med ulike utfordringer til å være med i ei gruppe som ledes av sosiallæreren Brit.  Brit fremstår både teit og umulig, men får allikevel med seg den lille gjengen på en teateroppsetning, der de selv skal være hovedpersonene i handlingen.

Det er både flott og sårt å lese Vanessas historie. Hadde det ikke vært for det til tider veldig "friske" språket og humoren, kunne boka blitt trist lesing med tanke på hvilke familieforhold hun har rundt seg. Men uten å røpe for mye, er det håp for den skoleflinke Vanessa og hennes lille familie.

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg, Aschehoug forlag 2014. Dette er Liv Marit Webergs debutroman. For denne mottok hun Kulturdepartementets litteraturpris.

Jeg-personen er den samme som i oppfølgeren Det er heldigvis ingen som trenger meg (se innlegg fra 14.mars 2016).

Jeg-personen, en jente på 19 år, flytter til Oslo etter videregående. Planen er at hun skal begynne på høgskolen. Hun får en dårlig start da hun kommer for sent på første studiedag. Det blir dårlig med studier det året.

Hun treffer Tore som hun blir sammen med, men det varer ikke så lenge. Tore forstår seg ikke på henne. Det er det ikke så mange andre som gjør heller. Foreldrene prøver å hjelpe henne, men hun lyver til dem om hvor innholdsrikt livet hennes er. Etter hvert blir vi introdusert for Brilla (Stian) som vi også hører om i Det er heldigvis ingen som trenger meg.

Vi blir kjent med en jente på søken etter meningen med livet. Hun tenker og reflekterer, ikke helt uten selvironi. Hun prøver å finne sin plass, som i bunn og grunn er å være så usynlig som mulig. Selv kaller hun det å gå i dvale.

Boka er lettlest. Kapitlene er korte med svært så beskrivende overskrifter.

Det er heldigvis ingen som trenger meg

Liv Marit Weberg har skrevet en oppfølger til boka "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til". Jenta, hovedpersonen i boka, har flyttet nordover med kjæresten for å jobbe i dyrebutikk. Hun har det godt og trygt, men kan ikke slå seg til ro med det. Hun slår opp med kjæresten med begrunnelsen at det er det til hans eget beste.


I strevet etter å bli et sosialt og vellykket menneske, reiser hun hjem til moren sin. Dette passer moren dårlig, for til jentas overraskelse har morens nye samboer to barn fra før som hun ikke har hørt om. Moren og hovedpersonens livsstil skildres på en morsom måte, gjennomsyret av svart humor.
Når jenta mangler husvære, dater hun en mann med leilighet for å komme inn på boligmarkedet. Når hun får ny jobb i dyrebutikk, skremmer hun kundene til å handle glutenfritt dyrefor. Hun hopper i strikk og holder på å sovne mens hun henger der og venter på å bli halt opp igjen.


Det er ikke lett å knekke koden for å finne meningen med livet, for som hun sier:
"Det eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om".
Det er korte kapitler i boka, noe som gjør boka lettlest. Det skal bli spennende å se om det kommer enda en bok om denne hovedpersonen.