Utbryterne

Utbryterne av Nina Borge, Gyldendal 2020.

Vi befinner oss i år 2075, og i Norge er det feministpartiet som styrer. Lufta er også så forurenset, at det er farlig. I annet hvert kapittel møter vi to ungdommer, og ser historia fra deres øyne. 

Det er Carla på 17 år, som jobber som lærling i Klimaavdelingen. Hun er med på å finne opp en formel som kan rense lufta og redde verden ut av krisen. Og det er Noah som er lei av å bo i et samfunn som kun styres av kvinner. Han er medlem i en opprørsgruppe som vil stjele formelen til Carla og Klimaavdelingen og de ønsker å starte en revolusjon.

En dag krysser Carla og Noah sine veier hverandre, og de blir tvunget til å samarbeide. Men hvem kan de stole på, og hvem er hvem i dette spillet?

Dette er en spennende historie om Norge over 50 år fram i tid.

Boka kan også leses i BookBites.

Ønsker du å lese andre bøker hvor kvinner har makten i samfunnet, og som foregår i framtida kan "Kraften" av Naomi Alderman som ble utgitt på norsk i 2018 anbefales.https://www.nrk.no/kultur/xl/kvinner-overtar-verden-i-naomi-aldermans-_kraften_-1.13945661

Slutten

Slutten av Mats Strandberg, Kagge forlag 2019

Tenk deg at du er sytten år gammel og du vet at om en måned er vi alle borte. Kometen Foxworth er på full fart mot jorda, og i løpet av noen sekunder vil alt være over.

Vi møter Simon i det det er tre måneder igjen til kometen treffer jorden. Han er på skolen da nyheten kommer. Han har kjæresten Tilda og en god kamerat, Johannes. Mødrene hans er skilt, og han bor sammen med hver av dem annen hver uke.

Lucinda har vært Tildas bestevenninne, og begge har deltatt aktivt i svømmeklubben. Nå har hun mistet kontakten med tidligere venner og holdt seg innendørs i lengre tid på grunn av sykdom. Lucinda skriver i TellUs, og det er her vi først blir kjent med henne. Moren er død, faren jobber mye på sykehuset som lege og lillesøster Miranda har sine utfordringer.

Etter nyheten med kometen, hopper vi fram til det er igjen en måned til kollisjonen, og vi følger de to og de rundt dem. Når du vet akkurat hvilket klokkeslett det er slutt, hva vil du gjøre den siste tiden, og hvem vil du gjøre det sammen med? Her er det ulike reaksjoner og ønsker.

Boka har et dystert tema, men den er også en kjærlighetsfortelling Boka har en tragisk sak som må oppklares og som fører Simon og Lucinda sammen. I tillegg er den en tankevekker når det gjelder menneskets plass i verden og hva vi gjør med kloden vår.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Enkebyen: De bortkomne

Enkebyen: De bortkomne av Thomas Enger, Capitana forlag 2018

Etter en voldsom flom må seksten år gamle Stella og faren flykte sammen med noen andre fra samme bygd. De flykter til Enkebyen der Stellas mor jobber på et sykehus. Selve turen går gjennom et utrygt område, men når de kommer fram, blir ikke situasjonen så mye bedre.

Vi er i et framtids-Norge der vekselvis tørke og flom skaper matmangel. Mangelen på mat har ført til et gjennomregulert liv med flyktningleirer, rasjoner og represalier. I tillegg blir en rekke kvinner og jenter i befruktningsdyktig alder borte, og noen av dem blir funnet drept med en J risset inn på kroppen. Stella forstår raskt at hun er i fare bare fordi hun er jente, men det er få som tør å stå opp mot makthaverne i byen der mye handler om å få ned befolkningstallet.

Stella savner også broren som ble borte under Krigen. Hun mistet også bestemoren i flommen, noe hun bebreider faren for. Stella selv ble reddet av Cyto, en gutt noen år eldre enn henne, som tjenestegjorde i krigen sammen med broren. Stella står overfor mange valg og er usikker på hvem hun kan stole på. Det er heller ikke lett å se konsekvensene av sine handlinger, før det er for seint.

Boka er spennende og tankevekkende. Stella er en sterk hovedperson, tempoet er høyt, og boka beskriver en skremmende framtid. Dette er Thomas Engers tredje ungdomsbok. Han vant Ungdommens kritikerpris for begge de to første, og jeg blir ikke forundret om han blir tildelt prisen også for denne.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Metro 2033

Metro 2033 er en dystopisk science fiction-roman  fra Russland. Hovedpersonen er en 21 år gammel gutt, Artjom, som vokser opp i t-banenettet under Moskva. Året er 2033, og for femten-tyve år siden foregikk en tredje verdenskrig med atomvåpen, som gjorde jordas overflate ubeboelig. En del tusen mennesker lever på t-banestasjonene under Moskva, der de livnærer seg ved å dyrke sopp og holde høns og griser. Siden de har lite elektrisitet må de gå i timevis gjennom mørke tuneller for å komme fra en stasjon til den neste. Boka begynner med at stasjonen der Artjom lever blir angrepet av muterte vesener fra overflaten, og han blir sendt ut på en reise for å finne hjelp. En reise der de som bor i den ene enden nesten ikke veit noen ting om dem på den andre sida, og der det som ville tatt en time med toget tar ukevis når en må gå.

Å reise mellom stasjonene er forbundet med store farer, i tunellene fins rotter, lekkasjer og banditter, og de forskjellige stasjonene styres av fraksjoner som ofte ligger i krig med hverandre; Den moderne greske bystaten Polis, det nazistiske Fjerde Riket, den kommunistiske Interstasjonalen, Jehovas Vitner, satanister og Store Orm-kulten av ville kannibaler, for å nevne noen. For å nå målet sitt må Artjom gjennom de fleste av disse stedene og møter ikke bare mange ulike farer men også mange ulike livssyn og tanker om tilværelsen. Artjom får også et glimt av den ødelagte overflateverdenen ved hjelp av en stalker, menn som iført beskyttende drakter av og til drar opp til overflaten for å hente batterier, bøker og medisiner.

Dmitry Glukhovsky var bare 17 år når han begynte å skrive på romanen, som først blei publisert på internett i 2002. I Russland har mer enn 2,5 millioner lest boka, som delvis er basert på faglige innspill fra ingeniører, offiserer og tunnelarbeidere. Boka er tettpakka med spenning, action og mysterier, og handlinga går fort framover. Samtidig er den fylt med filosofiske spørsmål om hva det vil si å være menneske, og om en kan bevare den menneskelige sivilisasjonen i mørke uten myndigheter, kunst og kultur. Anbefales!

Meto: Huset

«Huset» er en uvanlig spennende og uhyggelig dystopi, som forfatteren Yves Grevet har mottatt 13 litteraturpriser for i Frankrike. Det er den første boka i en triologi.

Meto er en av 64 gutter som bor i Huset. Ingen av dem husker hvem de var før de kom til Huset, og ingen av dem veit hva som ligger utenfor. Huset styres av fem Cæsarer, som straffer guttene når de gjør noe galt. De bestemmer når de skal sove, hva de skal lære, og hva slags aktiviteter de skal gjøre utenom skolen. De som bryter reglene kan risikere å bli slått eller bli stengt inne i et kjøleskap. Alle beboerne i Huset er menn, og lærerne nekter å svare på spørsmål om hvordan en menneske-hunn ser ut. Når guttene blir gamle nok blir de henta av soldater og sendt ut av Huset, men ingen av dem veit hva som skjer med dem etterpå. Og snart er det Metos tur til å dra.

«Huset» er en av mest spennende bøkene jeg har lest i år, fordi en blir kasta rett inn i handlinga og bare blir forklart hva som skjer litt etter litt, samtidig som Meto sjøl begynner å finne ut mer og mer om hva slags Hus det er han lever i. Boka er uhyggelig fordi Huset som beskrives er så vondt og brutalt, samtidig som det er skrevet veldig realistisk, så jeg tror på det mens jeg leser. En ekte grøsser, som også handler om å bevare sin menneskelighet under et umenneskelig system, og om å gjøre opprør mot urettferdigheten uten å vite hvem en kan stole på. 

Jeg anbefaler boka og gleder meg til fortsettelsen!