Noe tapt og noe vunnet

Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover, Gyldendal 2019.

At Tara Westover i 2014 skulle inne ha en doktorgrad i historie var det nok ingen som hadde trodd, og kanskje aller minst Tara selv. I Noe tapt og noe vunnet (engelsk tittel: Educated : a memoir) forteller hun om sin oppvekst som den yngste av syv søsken i en mormonerfamilie i Idaho.

Taras far forbereder seg på dommedag og jobber hele tiden for at familien skal være selvforsynt. Tara og brødrene må jobbe sammen med han på skraptomta. Moren er jordmor. Foreldrene tror ikke på det offentlige helsevesen og barna får heller ikke gå på offentlig skole. Taras barndom er svært påvirket av det strenge regimet til foreldene og en voldelig bror. Alle barna blir hjernevasket og holdes isolert fra den virkelige verden der ute. Som 17-åring bestemmer Tara seg for å begynne å studere, og livet hennes endres betraktelig. Hun blir etter hvert en dyktig student og får muligheten til å studere på både Cambridge og Harvard.

Taras historie er en historie om overlevelse og valg. Det er en historie om løsrivelse fra foreldre som tross alt er glad i henne og som har gode intensjoner. Mens Tara beveger seg mot den virkelige verden, forsvinner foreldrene mer og mer inn i sin radikale verden. Tara kan ikke være en del av begge. Tara sliter med valget sitt, men ender opp med at å bryte med foreldrene er det rette for henne. Og som hun selv sier; «you can love someone and still choose to say goodbye» og «you can miss a person every day and still be glad that they are no longer in your life».

Noe tapt og noe vunnet er en sterk leseropplevelse om en uvanlig oppvekst som jeg kan anbefale på det sterkeste.

Gratis og uforpliktande verdivurdering

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo, Samlaget 2018.

Hanne og Andreas er småbarnsforeldre i førtiårene. De ligger, til Hannes store fortvilelse, et tiår bak vennene. De fikk barn sent og de bor fremdeles i en liten leilighet. Men nå skal det bli en forandring på det. Hanne har funnet drømmehuset. Det har hun for så vidt gjort flere ganger, men nå skal budrunden gå deres vei. Dette huset skal de ha.

Vi blir kjent med Hanne og familien i dagene før den avgjørende budrunden. Her avdekkes familielivets vanlige og uvanlige utfordringer, hemmeligheter avsløres og framtidsutsikter vurderes. 

For Hanne er løsningen en enebolig med stor hage. Alt hun sliter med, alt de sliter med, skal bli bedre bare de kommer seg ut av den lille leiligheten og inn i drømmehuset. Idyllen ligger der fremme og venter, bare de får dette huset.

Som leser sitter man med en følelse at det kanskje ikke er så enkelt. Omgivelser er viktig, men neppe løsningen på alle problemer. Kan Hanne og Andreas løse problemene som har bygget seg opp gjennom flere år og bli enige om veien videre?

Jeg har lest flere av Marit Eikemos bøker og kan varmt anbefale dem. Hun skriver på nynorsk, som noen kanskje lar seg skremme av. Det er det ingen grunn til. Det glemmer du når du kommer i gang med disse bøkene.

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen 
av Bjørn Sortland. Piggsvin forlag 2017

Mariam er forelsket og bor i Homs i Syria sammen med legeforeldrene, søsteren og broren før krigen i Syria begynner. Når krigen kommer, flytter familien til Aleppo, men snart er det bare Miriam og broren Luka igjen. Hvilke muligheter har en 17-åring i et krigsherjet land når hun har omsorgen for sin syke, yngre bror?

I boka følger vi Mariam og Lukas sin flukt fra ruinhaugen av et hus i Aleppo til Tyrkia. Vi får ta del i tanker og følelser om det å være på flukt og hva det gjør med en som menneske.  Boka er sår og vond, men det er en god bok og når den i tillegg er lettlest bør den få mange lesere, også voksne.

Jeg synes det er vanskelig å si så mye om boka, for den ristet litt i følelseslivet mens jeg leste, men jeg lar side 47 i boka få være inngangsporten deres inn til boka:

"Jeg tenker  på dem som sitter inni helikoptrene. Menn som har spist frokost. Drukket kaffe. Kanskje noen av dem har ei kone, et barn. Flere barn. En liten gutt som er like gammel som Luka.

Later pilotene i helikoptrene som de bare skal på en liten flytur over en by?

Later de som bestemmer over hvor bombene skal slippes, at det ikke egentlig er en ordentlig by med hus, parker og skoler som blir truffet?
(...)
Vet de ikke at kropper rives i stykker, at hoder og armer og bein ligger strødd rundt omkring?
(...)
Og de som ser alt på tv, vet de ikke at det er virkeligheten de ser?"

Boka er gitt ut i samarbeid med Leser søker bok og har et enkelt språk. Vil du føle litt på hvordan det er å leve på flukt, så les denne boka.

Juksemaker

Juksemaker av Helene Guåker, Vigmostad & Bjørke 2015.

Juksemaker er historien om Vildes første uker på videregående skole. Hun har begynt på musikklinja. Ikke fordi det er hennes høyeste ønske, men fordi det gir henne en mulighet til å flytte på hybel. Vilde passer ikke inn, noe hun vet veldig godt. Riktignok kan hun spille piano ganske greit, men det er det hele. Det eneste hun bryr seg om er å skrive. Skriving er hennes store lidenskap, det er det hun vil bruke livet sitt på.

Etter å ha mislykkes på både matteprøve og konsert, kommer endelig sjansen hun har ventet på. I norsken får de i oppgave å skrive en novelle. Nå skal hun vise dem.

Vilde er tøff i trynet, men som leser forstår vi raskt at dette bare er en maske. Hun er en usikker jente som mangler tilhørighet og selvtillit. Jeg synes derfor dette er en viktig bok med et tema mange kan relatere seg til. Det er tungt å føle at man ikke passer inn. Samtidig har alle noe de er gode på. For Vilde er det skriving, for andre kan det være noe helt annet. 

Boka er en lettlest ungdomsbok på ca. 100 sider.

Bli hvis du kan

I sommer leste jeg Helga Flatlands trilogi Bli hvis du kan (Bli hvis du kan. Reis hvis du må, 2010 + Alle vil hjem. Ingen vil tilbake, 2011 + Det finnes ingen helhet, 2013. Aschehoug). Dette er bøker som har stått på leselista lenge, men som jeg aldri har kommet i gang med. På ferietur gikk boklageret slutt, og eBokBib ble løsningen. Jeg lastet ned alle tre bøkene og resten av ferieturen var reddet :) Det er ikke helt nye bøker, men de gjorde såpass inntrykk at de gjerne kan trekkes frem igjen.

Vi møter de fire barndomsvennene Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian som alle verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare Bjørn kommer hjem i live. Hvordan påvirker dette et liten bygd? Helga Flatland forsøker å gi oss svarene ved å la oss følge ulike personer gjennom de tre bøkene. Vi blir kjent med Tarjei som vervet seg, foreldre i dyp sorg, søsken, venner, Bjørn som kom hjem alene og legen i bygda. Alle opplever tragedien, hver på sin måte. Historiene krysser hverandre innimellom og viser oss at mennesker kan ha helt ulike oppfatninger av samme situasjon. Bøkene har kaptiler på både bokmål og nynorsk.

Dette er bøker om oppvekst, vennskap, kjærlighet, sorg, tilhørighet og skjebnesvangre valg. Her finner du mange historier som virkelig tar tak i deg. Jeg kan virkelig anbefale alle bøkene på det varmeste.

Min grusomme hemmlighet

Min grusomme hemmelighet av Anders Lindqvist, Cappelen Damm 2016.

Vi møter Sigge (Sigbjørn) idet han blir kastet ut av biblioteket og stjeler lunsjen til en 8. klassing. Sigge, en fryktet pøbel på 15 år med langt hår og skinnjakke med nagler hvis favorittsysler er å tagge, daffe utenfor Prix og skjære opp bildekk. Sigge, som kjeder seg så fælt en sommer hos mormoren, at han går så langt som å plukke en bok ut av bokhylla. Sigge, med den grusomme hemmeligheten. For bøkene hos mormoren treffer han rett i hjertet. Som lyn fra klar himmel blir poesi en del av livet hans. Han er i sin egen verden når han leser dikt. Men denne grusomme hemmeligheten må selvsagt skjules til evig tid, imaget må opprettholdes. "Folk må se at jeg er en pøbel, en knallhard fyr som bråker og forsøpler og ser skummel ut. Da er det mindre sjanse for at noen vil avsløre min grusomme hemmelighet."

En dag tagger Sigbjørn et Hamsun-dikt på bibliotekveggen. Dette fører til at Ling, en jente i klassen, avslører hemmeligheten hans. Han inngår en avtale med Ling. Hun skal holde på hemmeligheten hans og forsyne han med dikt, mens han skal beskytte lillebroren hennes. Men det går ikke lang tid før hemmeligheten blir avslørt. Og da må Sigbjørn ta et valg. Skal han stå for det eller skal han nekte for alt? Hva vil Osman og resten av gjengen tenke hvis han innrømmer at han liker poesi? Vil han miste alle vennene sine? Og hva med Ling som han liker bedre og bedre?

Historien om Sigbjørn er kanskje ikke den mest realistiske jeg har lest. Men den belyser viktige temaer. Den handler om å tørre å være seg selv og ikke bry seg om hva andre synes. Den handler om identitet, vennskap og veivalg. Lindqvist skriver med både sjarm og humor. Særlig er Sigges fortvilelse og tanker rundt sitt nye liv som poesi-pøbel morsomme "Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor måtte jeg bli en sånn fyr som skjønner dikt? Det er nesten som en slags sykdom jeg har fått."

DBY

DBY av Taran L. Bjørnstad, Cappelen Damm 2009

Her treffer vi sju ungdommer i løpet av seks historier. Vi treffer flere ungdommer, men det er sju vi følger spesielt. Alle møtes på den samme festen, og vi får se det som skjer både før, under og etter festen fra flere synsvinkler.

Kalle er den rolige gutten med en tvillingbror som ikke er fullt så rolig. Kalle havner ufrivillig på festen, men før han kommer innenfor døra faller drømmedama bokstavelig talt for han i trappa, og Kalle forelsker seg. Jenta heter Ragne. Hun følger vi i en annen historie, mer før festen enn under og etterpå, men sammen får vi et godt bilde på hele deres møte.

Marianne skal sitte barnevakt for lillebror Marius mens mor og stefar er på helgetur. Det er bare det at Marianne får vite at Stian skal på festen, så da må jo hun også. Hun utstyrer lillebroren med godteri og en Batman-film. Selv reiser hun på festen et stykke unna. Snart ringer lillbror fordi Batman-filmen har stoppet opp, og han ønsker å bytte den. Marianne ber han gå til videobutikken sammen med hunden Kipp, men utpå kvelden ringer telefonen igjen.

Vi hører også om Petter som har planer om å debutere som doprøyker, men som ender opp et annet sted enn han hadde tenkt. Og om Mai med spiseforstyrrelser og Reza som strever med å passe inn. Ikke minst hører vi om Anine. Hun er gravid, men selvfølgelig med feil gutt.

Ett gjennomgangstema i flere av historiene er de tøffe gutta. En av de roligere guttene sier: "Det er de tøffe guttene jentene vil ha. Ikke sånne som meg. Sånne som meg vil de i beste fall bare være venner med. De snille. De koselige guttene. De som er til å stole på og regne med. Drikke te med. Prate med.". Kanskje finner noen ut at det ikke alltid er de tøffeste gutta det er best å satse på.

Dette er historier som ikke har noen ordentlig slutt, og kanskje nettopp derfor blir de sittende i lenge etterpå. Dette er ei bok om feighet eller mot, sannhet eller løgn, frihet eller tvang og godt eller ondt. Kort sagt handler boka om valg og hvilke konsekvenser de valgene kan få.

Lagt ut av Torill, Lena-Valle vgs.

#frimegfradeg av C. Glaser

Boka følger Siri, 22 år, gjennom ett år fra september til oktober. Hun har startet på litteraturstudier, men bortsett fra yndlingsboka på pensumlista, Madame Bovary, er hun lite interessert i studiene.

Isteden bruker hun mye tid på festing, gutter, drikking og sex. Hun har hatt et par lange forhold før hun blir sammen med Ole, en medstudent. Etter en stund flytter hun inn i hans leilighet.

Siri har et spesielt godt forhold til Bente, sin tante. De har gode, fortrolige samtaler og Siri sitter ofte barnevakt hos Bente. Så en dag får Siri beskjed om at Bente har kreft. Siri nekter å ta det inn over seg, og hun besøker tanten sjeldnere og sjeldnere. Tilslutt må Bente sende en melding og be henne komme. 

Siris største drøm er å reise rundt i verden på egen hånd, leve livet og oppleve nye steder. Hendelser i boka gjør at hun tilslutt tar egne valg og bestemmer seg for å gå "all in".

Innholdsmessig synes jeg det beste med boka er temaet om å bli voksen, få selvtillit til å ta egne valg og til sist sette planene ut i livet.

Barnebokkritikk.no skriver: "Charlotte Glaser Munch eller C. Glaser som hun nå opererer under, har gitt ut 11 bøker, og har siden 2011 skrevet en bok i året."  Videre skriver de at forfatterskapet hennes består hovedsakelig av bøker for barn og ungdom, og at det ofte er unge jenter i hovedrollen.

Kan jeg bli med deg hjem

Kan jeg bli med deg hjem, en novellesamling av Marie Aubert. Forlaget Oktober 2016. Dette er debutboka til Marie Aubert.

Dette er en novellesamling med tekster som rørte ved meg, og som ble hos meg etter at jeg hadde lest tekstene. I de ni novellene møter vi stort sett vanlige unge, voksne mennesker (men noen unntak), som alle sliter med noe. En 16-åring som tar med seg vennene og låser seg inn i et hus som ikke er hennes, En ung kvinne som har et voldsomt forhold til en elsker. En ung mann som drar til andre siden av verden for å adoptere et barn. En ung kvinne som har svindlet. To venninner som har delt leilighet, men den ene flyttet sammen med kjæresten.

Alle historiene til disse menneskene handler om oppbrudd fra noe. En overgang fra et liv og en levemåte til noe annet. Hvis jeg skal bruke noen stikkord som kan være dekkende for boka blir det anger, skam, lengsel, endringer og sårhet. I noen av tekstene var det så direkte skildringer av seksuell lyst og handling at en halvgammel bibliotekar rødmet der hun satt (er omslaget rødmefarget??), men det er de valgene som personene i boka gjør og sårheten deres, som sitter igjen i meg etter lesingen.

Fuck off, I love you

Fuck off, I love you av Lars Mæhle, Samlaget 2012

Vemund på 16 år bor med en psykisk syk mor. Han har akkurat fått seg kjæreste, Maria, så han har det bra. Han er litt tafatt, er en dilter, og svarer ofte "Samma for meg". Bestekameraten Karl greier alltid å få snusen i en fest de kan dra på. Dessuten tar Karl aldri nei for et nei. Karl har en storebror som heter Brian, og kameraten hans igjen heter Daniel. Daniel er et fartsvin og en grisekjører til fingerspissene.

Så dukker Two-Face opp etter et fengselsopphold. Han er lederen på et treningssenter der noen av Vemunds kompiser og bekjente går. Two-Face har, i likhet med Two-Face i Batman, en 20-kroning som avgjør hvordan han skal reagere. Blir det I love you på mynten, blir det en god handling, viser mynten Fuck off, blir det en ond handling. For seint oppdager Vemund og de andre guttene hvilke planer Two-Face har.

Boka fortelles i fortid som terapi for Vemund. Det er psykologen hans som har bedt han fortelle etter hendelsene. Vi får se tilbake og bli med Vemund på ting han egentlig ikke vil. Vi ser hvordan en liten ting fører til en annen som ingen fører til en tredje hendelse.

Boka er på lettlest nynorsk og er på 160 sider. Dette er ei bok som med fordel kan leses i hele klasser og diskuteres. Den er tankevekkende og handler om hvor lett det er å la seg styre og bli dratt med på ting en egentlig ikke vil. Spørsmålet er: Hvor mye bestemmer vi selv?

Boka finnes også som lydbok, og det er Frank Kjosås som leser.

Lagt inn av Torill, Lena-Valle vgs.