Viser innlegg med etiketten barn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten barn. Vis alle innlegg

tirsdag 21. april 2020

Hvor lenge varer vi

Hvor lenge varer vi : noveller av Mari Andreassen. Cappelen, 2019. 
                                                       
Mari Andreassen debuterer med denne novellesamlingen. Den inneholder 7 noveller.

Vi blir kjent med ulike karakterer som alle har sine utfordringer. I flere av novellene strever hovedpersonene med å ta de riktige valgene og gjøre ting riktig, noe som er krevende og skaper usikkerhet.

I novellen "Game mode: survival" er moren og den lille sønnen på telttur sammen. Vi kjenner på sønnens sårhet når han gjerne vil snakke med faren sin uten at moren tillater det. Morens skyldfølelse og frykt for barnet er også lett gjenkjennelig.

Novella "Uten hansker" er aktuell da den handler om smittefare. Vi møter tannlegen som synes det er utrygt å være hjemme, og trives best på jobb der hygienereglene er innarbeidet. Det å skulle skifte bleie på sitt eget barn blir nesten uoverkommelig.

I "1995" møter hovedpersonen igjen ei av mobberne fra barneskolen. Begge har blitt voksne med hver sine yrker. Hun som mobbet har intetanende satt seg i frisørstolen, mens tanker om hevn verserer i hodet til frisøren. Hun nærmer seg med den spisse saksa, mens leseren holder pusten.

Denne boka ble nominert til Brageprisen 2019, og juryen skriver bl.a. dette:

"Med stor psykologisk innsikt, imponerende språkbevissthet og et skarpt blikk for detaljer gjør forfatteren det lett å kjenne seg igjen i livene hun skisserer opp for oss. Det handler om hverdagen og alt som gjør den u-hverdagslig: foreldre, ungdommer og barn, parforhold med både en, to og flere parter, bakterier, begravelse, sex og dårlig ånde, kjærlighet og hat, infamitet, tafatthet og omsorg i ulike innpakninger". 


tirsdag 12. februar 2019

Smadra


Smadra av Brynjulf Jung Tjønn, Flamme forlag 2018.

Jeg har falt av sykkelen, jeg har så dårlig balanse. Dette er måten Oda forklarer alle blåmerkene sine på. Sannheten er en helt annen. Oda blir slått av moren sin. Verken faren eller bestevennen Milad aner hva som skjer. Læreren Hanne, derimot, tror nok ikke på sykkelhistorien.

Odas mor sliter med sykdom, og dette tar hun ut på datteren. Oda sliter med å forså hvorfor moren slår henne. Hva har skjedd med det gode forholdet de hadde da hun var liten? Oda ønsker nærhet, hun ønsker det gode forholdet tilbake. Allikevel bare øker avstanden mellom dem, tross morens spede forsøk på å gjøre ting godt igjen. Oda trekker seg mer og mer unna i frykt for å bli slått igjen. Vennskapet med Milad blir redningen for Oda, selv om hun ikke tør å fortelle han hva som foregår hjemme.

Smadra er en vond historie om et viktig tema. Boka handler også mye om vennskap og tillit. Den er på nynorsk, har korte setninger og det er mye luft på sidene. Boka er nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok.

mandag 3. desember 2018

Midt i en rose

Midt i en rose av Martin Widmark og Ola Skogäng (illustratør), Cappelen Damm 2018.

Midt i en rose er en tegnserieroman for barn og unge. Handlingen finner sted i Stockholm i 1918. Tolvåringen Stefan og faren Karl-Erik er igjen alene etter at Stefans mor, Sonja, tok livet sitt samme høst. Stefan og faren greier ikke å snakke sammen om det som skjedde, og de lever i taushet. På julaften finner Stefan et brev som moren har skrevet til faren. På slutten av brevet er det tegnet en rose hvor det er skrevet bittesmå bokstaver inni. Han tror dette er en beskjed og starter detektivarbeid for å finne ut hva moren mente med dette. Stefan forstår raskt at moren har hatt noe viktig å si dem, og at det har med jobben hennes som ingeniør å gjøre. Hun nevner en oppfinnelse og et eksperiment. Stefan finner flere ledetråder, og etter hvert skjønner han at noen følger med på han. Vi følger Stefan gjennom Stockholm på jakt etter sannheten om hva som egentlig skjedde med moren.

Dette er en lettlest og spennende barnebok som basser for leseren som liker krim og spenning.

onsdag 14. november 2018

Rase



                               "Rase" er en fortsettelse av boka "Vær snill med dyrene". Nå har hovedpersonen funnet ny partner, fått tvillinger, og har tre barn under åtte år. Monika Isakstuen tar opp et skambelagt tema, nemlig sinnemestring innad i familien og den daglige kampen med å besinne seg ovenfor bestemte, viljesterke små barn. Utfordringene kjenner vi oss igjen i: den stressede moren som må rekke jobben og det ene barnet nekter å ta på seg vintersko, og heller vil ha sandaler, og ingen av de tre vil ha vinterdressene på.
Få vil innrømme at de faktisk slår eller rister barna i slike situasjoner, men mora sliter med å legge bånd på seg. Er det virkelig en slik mor hun vil være? Hun blir redd seg selv og går i forsvar: "Nei, jeg vil ikke si at jeg ristet henne - det var ikke alvorlig eller veldig hardt - gir ikke senskader". Det som er sårest i boka er når de små barna selv bemerker at hun er sint hele tiden, og blir redd for at hun skal slå.


Når naboen reagerer på bråk i leiligheten, og partneren oppdager at hun faktisk ikke har kontroll, blir det både flaut og skamfullt. Hun sammenligner hverdagen sin med strikking når tråden slår knute på seg og pinnene roter seg i hverandre eller antall masker ikke stemmer. "Hvorfor må jeg strikke kofte - hvorfor holder det ikke med skjerf. Hvorfor stoppet jeg ikke ved ett barn."
Det er ikke det at hun angrer heller. "Hvis jeg skulle velge bort noen, var det meg", sier hun.


Selv om temaet er alvorlig, er det også humoristiske innslag som går på usikkerhet rundt morsrollen, barneoppdragelse og partnerskap. Hvordan kan noen være glad i henne, og hvordan bevare forholdet når man er så sliten? Hun forventer ikke kjærlighet fra mannen sin når hun kjefter på barna og tar for hardt i dem. På den annen side, når han sier at nå får det være nok og snur i døra, synes hun han er avskyelig. Hvordan kan hun og mannen stå på samme lag gjennom hele den tøffe barneperioden? Som hun sier: "Hvem sier at kjærligheten utholder alt? En som ikke har barn selv."








onsdag 23. mai 2018

Gratis og uforpliktande verdivurdering

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo, Samlaget 2018.

Hanne og Andreas er småbarnsforeldre i førtiårene. De ligger, til Hannes store fortvilelse, et tiår bak vennene. De fikk barn sent og de bor fremdeles i en liten leilighet. Men nå skal det bli en forandring på det. Hanne har funnet drømmehuset. Det har hun for så vidt gjort flere ganger, men nå skal budrunden gå deres vei. Dette huset skal de ha.

Vi blir kjent med Hanne og familien i dagene før den avgjørende budrunden. Her avdekkes familielivets vanlige og uvanlige utfordringer, hemmeligheter avsløres og framtidsutsikter vurderes. 

For Hanne er løsningen en enebolig med stor hage. Alt hun sliter med, alt de sliter med, skal bli bedre bare de kommer seg ut av den lille leiligheten og inn i drømmehuset. Idyllen ligger der fremme og venter, bare de får dette huset.

Som leser sitter man med en følelse at det kanskje ikke er så enkelt. Omgivelser er viktig, men neppe løsningen på alle problemer. Kan Hanne og Andreas løse problemene som har bygget seg opp gjennom flere år og bli enige om veien videre?

Jeg har lest flere av Marit Eikemos bøker og kan varmt anbefale dem. Hun skriver på nynorsk, som noen kanskje lar seg skremme av. Det er det ingen grunn til. Det glemmer du når du kommer i gang med disse bøkene.

fredag 3. mars 2017

Rom

Rom av Emma Donoghue, Gyldendal forlag 2011

Her møter vi Jack som straks blir fem år. Han har gledet seg til bursdagen sin, og den skal han feire med den eneste han kjenner: Mamma. De to bor i Rom, som måler tre ganger tre meter og som har et takvindu og en låst dør. Om kvelden blir Jack plassert i Klesskap, for da kommer kanskje Gamle-Erik på besøk.

Mamma og Jack har faste rutiner, og de leser om og om igjen de fem barnebøkene de har. De lager leker av det de har, og de lager seg en hinderløype til gymtimen. Jack elsker å se på TV, og han kaller tegneseriefigurene for vennene sine. For Jack er ingenting på TV virkelig,  men en dag må Mamma innrømme at det finnes noe Utenfor.

Bare 19 år gammel ble Jacks mor bortført. De neste sju årene lever hun i fangenskap med sønnen hun får. Forfatteren fikk idéen til boka etter å ha lest om Fritzl-saken. Selv om temaet er grusomt, er boka en gripende fortelling om kjærligheten mellom mor og barn. For Jack er Rom det eneste han vet om, for Mamma er Rom et fengsel der hun prøver å skape et normalt liv for sønnen sin. Når denne verdenen plutselig blir større, blir konsekvensene smertefulle og voldsomme.

Boka er skrevet fra Jacks ståsted, og det kan ta noen sider før du kommer inn i skrivestilen. Når du gjør det og stiger inn i Rom, vil du muligens forlate det som om du ser verden for første gang, akkurat som Jack.

Lagt inn av Torill, Lena-Valle vgs.

tirsdag 14. februar 2017

Far din

Far din av Bjørn Ingvaldsen, Gyldendal 2016. Ingvaldsen er kjent for mange humoristiske barnebøker. Far din er ikke en sånn bok. Boka plasseres i kategorien 9-12 år, men den kan gjerne leses av både ungdom og voksne.

Vi møter Leo. Han er på vei hjem etter å ha spilt fotball med noen kamerater etter skoletid. Slik han pleier. Men denne dagen er noe annerledes. Det står en bil utenfor leiligheten da han kommer hjem. På fortauet møter han en nabo. En sur og gammel mann som forteller at faren hans er arrestert.

Leo bor i en liten bygd på Vestlandet. Et sted hvor alle kjenner alle. De fleste barna her har foreldre som jobber på fabrikken. Der jobber også Leos foreldre. Faren i verkstedet, moren i kantina.

Dagen etter at faren er arrestert, går Leo på skolen som vanlig. Men alt er annerledes. Han stenges ute. Bestekompisen Roger vil ikke snakke med han og han blir pekt på og ledd av. Nyheten om faren sprer seg, og Leo og moren blir frosset ut av lokalsamfunnet. Leo forstår etter hvert at faren er en tyv, at han har stjålet fra mange i bygda. Til og med den fine sykkelen han fikk til bursdagen sin er tyvegods. Moren og Leo forsøker å takle motgangen på best mulig måte, men det er vanskelig for Leo. Moren forandrer seg, og hvordan kan man egentlig forholde seg til det å ha en kriminell far? Og kan de egentlig bli boende et sted hvor de fleste ikke vil vite av dem?

Dette er en sår og trist bok. Det er Leo som forteller historien, og som leser kan man kjenne fortvilelsen hans på kroppen. Jeg mener det er en viktig bok om såre temaer som mobbing, tilhørighet og medmenneskelighet. Boka har korte setninger og korte kapitler, noe som gjør den lett å lese.