Der krepsene synger

Der krepsene synger av Delia Owens, Panta forlag 2019.

«Marsklandsjenta» Kya Clark må i ung alder greie seg på egenhånd i villmarken i Nord-Carolina. Der lever hun alene og i ett med naturen etter at alle i familien hennes har dratt sin vei. Med måkene som sine beste venner lever hun et liv på avstand fra alle andre. Av og til drar hun inn til småbyen Barkley Cove for å gjøre innkjøp, men hun føler seg ikke hjemme blant befolkningen der. Hun slutter på skolen etter en dag, hun passer ikke inn der heller. Tate er et unntak, han er en av de få som forstår Kya. Han lærer henne å lese og blir en veldig viktig person i Kyas liv.

Høsten 1969 blir kjekkasen Chase Andrews funnet død. Kya blir raskt mistenkt for å stå bak mordet.

Vi følger to historier i boka. Kyas oppvekst på 50- og 60-tallet og mordetterforskningen i 1969.


Dette er en historie om oppvekst og natur, om vennskap, kjærlighet, tillit og tilhørighet. Og mordetterforskning som går gjennom hele boka, gjør det til veldig spennende lesning.

Jenta i veggen : i skjul for nazistene

Jenta i veggen : i skjul for nazistene av Lena Lindahl, Cappelen Damm 2018.

Betzy Rosenberg var 20 år da krigen brøt ut i 1940. Hele livet sitt hadde hun bodd i Trondheim sammen med sin jødiske familie. I 1942 ble hun skilt fra familien og livet ble aldri det samme igjen. 

En høstdag i 1942 dukket politiet opp hjemme hos Betzys familie. Av en eller annen grunn sto ikke Betzys på deres arrestasjonsliste, men det gjorde de fleste andre i familien. Mange av dem ble deportert til Auschwitz, hvor de endte sitt liv. Med uvurderlig hjelp fra sin gode venn Arne, greide Betzy å holde seg skjult for tyskerne i to og et halvt år. Hun levde livet sitt innendørs i Arnes hytte på Byneset utenfor Trondheim. Der hadde Arne bygget et skjulested i veggen hvor hun gjemte seg hver gang han hadde besøk. Dette var en ekstrem påkjenning, og det skulle prege Betzy resten av hennes liv.

Dette er Betzys fortelling, men forfatteren gir oss også en god beskrivelse av jøders skjebne i årene før krigsutbruddet og under krigen, både i Norge og Tyskland. Vi får også innblikk i flere historier, blant annet til hyttenaboens sønn som var medlem av Rinnanbanden. Man kan jo bare tenke seg hvordan det må ha vært for Betzy å vite at Rinnanbanden hadde fest i nabohytta, hundre meter unna.

Dette er en sakprosabok for ungdom, men den kan leses av alle. Historien er sterk, vond og viktig og den må ikke glemmes.

Boka finnes i Bookbites, både som lydbok og e-bok. 

Noe tapt og noe vunnet

Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover, Gyldendal 2019.

At Tara Westover i 2014 skulle inne ha en doktorgrad i historie var det nok ingen som hadde trodd, og kanskje aller minst Tara selv. I Noe tapt og noe vunnet (engelsk tittel: Educated : a memoir) forteller hun om sin oppvekst som den yngste av syv søsken i en mormonerfamilie i Idaho.

Taras far forbereder seg på dommedag og jobber hele tiden for at familien skal være selvforsynt. Tara og brødrene må jobbe sammen med han på skraptomta. Moren er jordmor. Foreldrene tror ikke på det offentlige helsevesen og barna får heller ikke gå på offentlig skole. Taras barndom er svært påvirket av det strenge regimet til foreldene og en voldelig bror. Alle barna blir hjernevasket og holdes isolert fra den virkelige verden der ute. Som 17-åring bestemmer Tara seg for å begynne å studere, og livet hennes endres betraktelig. Hun blir etter hvert en dyktig student og får muligheten til å studere på både Cambridge og Harvard.

Taras historie er en historie om overlevelse og valg. Det er en historie om løsrivelse fra foreldre som tross alt er glad i henne og som har gode intensjoner. Mens Tara beveger seg mot den virkelige verden, forsvinner foreldrene mer og mer inn i sin radikale verden. Tara kan ikke være en del av begge. Tara sliter med valget sitt, men ender opp med at å bryte med foreldrene er det rette for henne. Og som hun selv sier; «you can love someone and still choose to say goodbye» og «you can miss a person every day and still be glad that they are no longer in your life».

Noe tapt og noe vunnet er en sterk leseropplevelse om en uvanlig oppvekst som jeg kan anbefale på det sterkeste.

Slepp meg

Slepp meg av Kathrine Nedrejord, H. Aschehoug & Co., 2018.

Anna har alltid vært bestevenninne med Amanda, dvs. når Amanda vil. Anna har samisk mor og tyrkisk far, en far hun aldri har møtt. Hun har også en bestefar som bor like i nærheten. De bor i Tana i Finnmark, ikke så langt unna grensa til Finland. Anna føler ofte at hun ikke passer inn. Det er Amanda som bestemmer og Anna som følger etter. Nå går de to i tiende klasse, og Anna treffer Samuel som går første året på videregående. Da begynner ting å skje. Populære Amanda, som alltid er midtpunktet og som ikke har problemer med å snakke med gutter, misliker at anonyme Anna plutselig gjør ting på egenhånd. Amanda gjør alt for å holde Anna nede, og når Anna tenker tilbake husker hun mange kommentarer opp gjennom årene.

Amanda prøver stadig å overbevise Anna om at hun ikke kan greie seg uten henne. Anna er teoretisk sterk, trives godt med ei bok hjemme og er ikke så interessert i fester. Hun er heller ikke så glad i å gå med samekofte og i det hele tatt å skille seg ut. Å snakke med gutter er heller ikke noe Anna er vant til. Du er jo nesten sykelig sjenert, Anna. Det er ikke normalt, hadde Amanda sagt. Med Samuel er det annerledes. Han er lett å snakke med. Han er innflytter, selv glad i å lese og så tror han at Anna er mer selvstendig enn hun føler seg. Samuel har også sine hemmeligheter.

Oppgjøret med Amanda blir brutalt. Boka er inniblant vond å lese. Du får medfølelse med Anna samtidig som det er vanskelig å forstå at hun har godtatt alt fra Amanda. Amanda, som valgte henne i barnehagen, selv om hun kunne vært venner med hvem som helst. Amanda, som hun har fnist av de andre sammen med. Amanda, som har gjort at hun har sluppet å gå alene i skolegården. Når Amanda vil.

Boka er skrevet med Anna som jeg-person. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i problematikken rundt det å føle seg utenfor, finne sin plass og sin identitet i en brytningstid mellom barn og voksen.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge / Liv Marit Weberg (Aschehoug, 2018)

Som i de to forrige bøkene sine bruker Weberg svart humor og ironi for å sette søkelyset på hva som regnes som normal oppførsel og hvordan man skal oppføre seg for å passe inn i samfunnet. Hovedpersonen i boka får høre ulike påstander om seg selv, som "jeg er for kritisk", "jeg er alltid uenig" og "jeg forstår ikke konseptet gjeng", som hun deretter tar for seg i en historie fra livet sitt i perioden hun gikk på videregående. 

I første kapittel får vi inntrykk av at dette er en veldig spesiell jente, som rett og slett ikke virker som et godt menneske, snarere tvert imot. Men gjennom de forskjellige kapitlene så begynner jeg å gruble mer på hva som egentlig kjennetegner et godt menneske. Er det en person som sier det andre vil høre og undertrykker seg selv for å passe inn i en venninnegjeng? Er ungdom i Norge i dag ofte dobbelmoralske og egoistiske? Er det hovedpersonen i boka, som "ikke eier grenser", "er ei hore", "ikke er snill" og "ikke eier skam" som er egoistisk? Eller er det hun som er et godt menneske?  Kanskje sannheten ligger et sted midt imellom?

Dette er en bok som får meg til å gruble på disse tingene og tenke over min rolle i det sosiale spillet som foregår rundt meg hver eneste dag. Boka er lettlest og sitter igjen lenge etter at den er lest. Anbefaler alle tre bøkene til Weberg sterkt, de kan også fint brukes til fordypningsoppgaven i norsk.

Juksemaker

Juksemaker av Helene Guåker, Vigmostad & Bjørke 2015.

Juksemaker er historien om Vildes første uker på videregående skole. Hun har begynt på musikklinja. Ikke fordi det er hennes høyeste ønske, men fordi det gir henne en mulighet til å flytte på hybel. Vilde passer ikke inn, noe hun vet veldig godt. Riktignok kan hun spille piano ganske greit, men det er det hele. Det eneste hun bryr seg om er å skrive. Skriving er hennes store lidenskap, det er det hun vil bruke livet sitt på.

Etter å ha mislykkes på både matteprøve og konsert, kommer endelig sjansen hun har ventet på. I norsken får de i oppgave å skrive en novelle. Nå skal hun vise dem.

Vilde er tøff i trynet, men som leser forstår vi raskt at dette bare er en maske. Hun er en usikker jente som mangler tilhørighet og selvtillit. Jeg synes derfor dette er en viktig bok med et tema mange kan relatere seg til. Det er tungt å føle at man ikke passer inn. Samtidig har alle noe de er gode på. For Vilde er det skriving, for andre kan det være noe helt annet. 

Boka er en lettlest ungdomsbok på ca. 100 sider.

En moderne familie

En moderne familie av Helga Flatland, Aschehoug 2017.

På en familieferie i Italia forteller Torill og Sverre sine barn at de skal skilles etter å ha vært gift i førti år. Og med det endres alt i en harmonisk og stødig familie. De tre voksne barna Liv, Ellen og Håkon reagerer alle på hver sin måte på den overraskende nyheten. 

Den ansvarsfulle og pirkete Liv strever både i forhold til sin mann Olaf og sine egne barn. Ellen forsøker å starte sin egen familie med kjæresten Simen, noe som viser seg å være vanskelig. Håkon, den bortskjemte attpåklatten med sin egen oppfatning av hvordan livet skal leves, støter på egne problemer da han møter Anna.

Gjennom boka opplever vi at forholdet mellom søsken og foreldre endres. Vi kommer tett på og er med når Liv, Ellen og Håkon forsøker å takle hverdagen etter at den er snudd på hodet. I vant Helga Flatland-stil får vi historien presentert gjennom flere fortellere, noe som igjen viser oss at vi ofte har forskjellig oppfatning av menneskene rundt oss og livet vi lever.

"Hei Mina, jeg er en trettiåtte år gammel jente, nei, unnskyld, dame, foreldrene mine på sytti år valgte å skille seg for ett år siden, noe som første til at rammene som åpenbart har vært forutsetningen for all nærhet og fortrolighet og naturlighet i vår familie, falt bort, vi har blitt fjerne og nesten fremmede for hverandre." (Ellen, s. 180).

Bli hvis du kan

I sommer leste jeg Helga Flatlands trilogi Bli hvis du kan (Bli hvis du kan. Reis hvis du må, 2010 + Alle vil hjem. Ingen vil tilbake, 2011 + Det finnes ingen helhet, 2013. Aschehoug). Dette er bøker som har stått på leselista lenge, men som jeg aldri har kommet i gang med. På ferietur gikk boklageret slutt, og eBokBib ble løsningen. Jeg lastet ned alle tre bøkene og resten av ferieturen var reddet :) Det er ikke helt nye bøker, men de gjorde såpass inntrykk at de gjerne kan trekkes frem igjen.

Vi møter de fire barndomsvennene Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian som alle verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare Bjørn kommer hjem i live. Hvordan påvirker dette et liten bygd? Helga Flatland forsøker å gi oss svarene ved å la oss følge ulike personer gjennom de tre bøkene. Vi blir kjent med Tarjei som vervet seg, foreldre i dyp sorg, søsken, venner, Bjørn som kom hjem alene og legen i bygda. Alle opplever tragedien, hver på sin måte. Historiene krysser hverandre innimellom og viser oss at mennesker kan ha helt ulike oppfatninger av samme situasjon. Bøkene har kaptiler på både bokmål og nynorsk.

Dette er bøker om oppvekst, vennskap, kjærlighet, sorg, tilhørighet og skjebnesvangre valg. Her finner du mange historier som virkelig tar tak i deg. Jeg kan virkelig anbefale alle bøkene på det varmeste.

Far din

Far din av Bjørn Ingvaldsen, Gyldendal 2016. Ingvaldsen er kjent for mange humoristiske barnebøker. Far din er ikke en sånn bok. Boka plasseres i kategorien 9-12 år, men den kan gjerne leses av både ungdom og voksne.

Vi møter Leo. Han er på vei hjem etter å ha spilt fotball med noen kamerater etter skoletid. Slik han pleier. Men denne dagen er noe annerledes. Det står en bil utenfor leiligheten da han kommer hjem. På fortauet møter han en nabo. En sur og gammel mann som forteller at faren hans er arrestert.

Leo bor i en liten bygd på Vestlandet. Et sted hvor alle kjenner alle. De fleste barna her har foreldre som jobber på fabrikken. Der jobber også Leos foreldre. Faren i verkstedet, moren i kantina.

Dagen etter at faren er arrestert, går Leo på skolen som vanlig. Men alt er annerledes. Han stenges ute. Bestekompisen Roger vil ikke snakke med han og han blir pekt på og ledd av. Nyheten om faren sprer seg, og Leo og moren blir frosset ut av lokalsamfunnet. Leo forstår etter hvert at faren er en tyv, at han har stjålet fra mange i bygda. Til og med den fine sykkelen han fikk til bursdagen sin er tyvegods. Moren og Leo forsøker å takle motgangen på best mulig måte, men det er vanskelig for Leo. Moren forandrer seg, og hvordan kan man egentlig forholde seg til det å ha en kriminell far? Og kan de egentlig bli boende et sted hvor de fleste ikke vil vite av dem?

Dette er en sår og trist bok. Det er Leo som forteller historien, og som leser kan man kjenne fortvilelsen hans på kroppen. Jeg mener det er en viktig bok om såre temaer som mobbing, tilhørighet og medmenneskelighet. Boka har korte setninger og korte kapitler, noe som gjør den lett å lese.