Endestasjon Auschwitz : min historie fra innsiden av leiren

Endestasjon Auschwitz : min historie fra innsiden av leiren av Eddy de Wind, Gyldendal 2020.

Denne boka ble utgitt første gang i Nederland i 1946. I forbindelse med 75-årsmarkeringen av frigjøringen av leiren ble den i 2020 utgitt på flere språk, deriblant norsk. Dette skal være den eneste boka som ble skrevet inne i leiren.

I 1943 ble legen Eddy de Wind sendt til Auschwitz sammen med kona Friedel. Friedel havnet i blokka hvor det ble gjort medisinske eksperimenter, blant annet forsøk på å sterilisere kvinnene uten inngrep. Etter en kort tid i karantene, hvor dagene besto av hardt fysisk arbeid og minimalt med mat, havnet Eddy i jobb som pleier på sykestua.

Eddy og Friedel greide å holde kontakten i leiren. Eddy var flere ganger inne i Friedels blokk, blant annet for å levere suppe. Tross harde dager under umenneskelige forhold, greide Eddy å se positivt på tilværelsen. Han visste at det var andre i leiren som hadde det verre. «Visst var de privilegerte, unike blant alle de tusener som befant seg her, men det var likevel et dårlig alternativ» (s. 179).

Det var hele tiden mye å fordøye i leiren, blant annet beskriver Eddy forferdelige scener der syke og svake blir lastet ombord i lastebiler med adresse Birkenau, stedet hvor tilintetgjørelsen fant sted. Han visste at han aldri fikk se noen av dem igjen. Eddy ble også selv sendt til straffearbeid i Birkenau for en periode.

Notatene som Endestasjon Auschwitz er et resultat av, ble skrevet over noen korte uker i 1945 etter at leiren var befridd. Eddy ble igjen i leiren, mens Friedel ble sent ut på dødsmarsj, som hun overlevde.

Boka er ikke spesielt lettlest, blant annet er det mange tyske begreper som ikke er oversatt. Eddy omtaler seg selv i tredjeperson, han kaller seg selv Hans. Andre blir også omtalt med oppdiktede navn eller bare med titler, som Lagerarzt (leirlege, Josef Mengele). Det er allikevel en god og viktig dokumentasjon av livet i leiren, slik Eddy opplevde det, uten omskrivinger.

I dagene rundt befrielsen møtte Eddy en utsultet jente og hennes ord ble med han videre «Jeg må holde meg i live for å kunne fortelle om dette, fortelle alle om dette, overbevise folk om at det er sant ...» (s. 223).

Boka finnes i Bookbites. 

Jenta i veggen : i skjul for nazistene

Jenta i veggen : i skjul for nazistene av Lena Lindahl, Cappelen Damm 2018.

Betzy Rosenberg var 20 år da krigen brøt ut i 1940. Hele livet sitt hadde hun bodd i Trondheim sammen med sin jødiske familie. I 1942 ble hun skilt fra familien og livet ble aldri det samme igjen. 

En høstdag i 1942 dukket politiet opp hjemme hos Betzys familie. Av en eller annen grunn sto ikke Betzys på deres arrestasjonsliste, men det gjorde de fleste andre i familien. Mange av dem ble deportert til Auschwitz, hvor de endte sitt liv. Med uvurderlig hjelp fra sin gode venn Arne, greide Betzy å holde seg skjult for tyskerne i to og et halvt år. Hun levde livet sitt innendørs i Arnes hytte på Byneset utenfor Trondheim. Der hadde Arne bygget et skjulested i veggen hvor hun gjemte seg hver gang han hadde besøk. Dette var en ekstrem påkjenning, og det skulle prege Betzy resten av hennes liv.

Dette er Betzys fortelling, men forfatteren gir oss også en god beskrivelse av jøders skjebne i årene før krigsutbruddet og under krigen, både i Norge og Tyskland. Vi får også innblikk i flere historier, blant annet til hyttenaboens sønn som var medlem av Rinnanbanden. Man kan jo bare tenke seg hvordan det må ha vært for Betzy å vite at Rinnanbanden hadde fest i nabohytta, hundre meter unna.

Dette er en sakprosabok for ungdom, men den kan leses av alle. Historien er sterk, vond og viktig og den må ikke glemmes.

Boka finnes i Bookbites, både som lydbok og e-bok. 

Leksikon om lys og mørke

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger, Aschehoug, 2018.

Mange er interessert i bøker om virkelige hendelser fra 2.verdenskrig. Denne boka har et dokumentarisk utgangspunkt, men er skrevet som en roman. Det at den bygger på sanne historier fra familien til forfatterens kone, gjør at vi blir nysgjerrig og får lyst til å lese videre.

Familien oppdager en såkalt snublestein på fortauet med navnet til konas oldefar, Hirsch Kommisar. Hvem var egentlig denne mannen? Hvordan var oppveksten til hans etterkommere rett etter krigen?

Ved en tilfeldighet vokste forfatterens svigermor opp i huset til bandelederen Henry Rinnan i Trondheim. Dermed er vi over på to parallelle historier, både hennes og Rinnans barndom og oppvekst.

Hvert kapittel innledes med en bokstav som i et leksikon, og vi får assosiasjoner og historier rundt denne. På bokstaven G kan vi f.eks. lese G for Gestapo, G for gnagsår og G for Grete osv. Historiene flettes inn i hverandre fra en generasjon til en annen, og fra person til person.

Selvsagt gjør historien om hvordan Henry Rinnan ble en av Norgeshistoriens verste torturister dypt inntrykk, og ikke minst hvordan han som leder av Rinnanbanden utførte de mest groteske forbrytelser. Men jeg blir også fascinert av historien til det unge paret som etter krigen intetanende flytter inn i et hus der det en gang har vært torturkammer i kjelleren.

Språket er lett og flyter godt. Dette er ei sterk og viktig bok. Anbefales spesielt til dere som er interessert i psykologi og historie. Boka fikk Bokhandlerprisen 2018.

Dersom du får lyst til å lese mer om Henry Rinnan, har Nasjonalbiblioteket boka "Hvem var Henry Rinnan?" av Per Hansson digitalt:
https://www.nb.no/ (søk opp boka i søkefeltet). Her finner du også andre bøker om ham.