«Tresomheten hadde bare vart i tolv lyse timer og ingen netter. Jeg drømte allerede om å være tilbake til oss fire. Vi var nybegynnere i å miste, og finstemt balansekunst på fire minus ett bein virket så langt ikke å være noe for tre amatører som oss selv.»
I boka «Lyst mørke» møter vi en tolvåring som akkurat har mistet faren sin til kreft. Året er 1986, og vi følger tolvåringen, moren og søsteren Siri gjennom våren og sommeren. Imidlertid er det mange tilbakeblikk på livet med alle fire, og til og med glimt fra foreldrene var helt unge. Boka er sår og handler om barndom, familie, vennskap, savn og kjærlighet.
Tolvåringens far har vært alt annet enn A4. Regler har vært til for å brytes, eller i alle fall bøyes. Han har fortalt historier, og hvis han ikke har visst det egentlige svaret, har han diktet opp et. Det blir tungt når familiens klovn og spilloppmaker blir borte i en alder av 34 år. Nå skal de tre gjenværende bli en ny familie.
For alle som har opplevd 80-tallet, og ikke minst vært ungdom på 80-tallet, er det mye gjenkjennelig. Både musikk, samlekort, ferieturer, mat og fotball.
Det som for meg ble aller mest gripende med boka, er språket. Jeg er som regel ikke så opptatt av språk, men denne fanget meg. Boka er fylt opp med vakre sammenligninger og uttrykk satt sammen på en annen måte. Du får bilder i hodet av hvordan livet har vært. Boka «Lyst mørke» kan varmt anbefales til alle som er glade i 80-tallet, språklige perler og som liker bøker som handler om savn og kjærlighet. Boka finnes også som lydbok, lest av forfatteren selv.
Boka ble tildelt Årets Ulest-pris i januar. Prisen deles ut av Bookis til forfattere de mener fortjener mer oppmerksomhet.
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
