Hun ba om det

Louise O’Neill: Hun ba om det (Kagge forlag, 2018)

Baksidetekst: I en småby der alle kjenner alle, var Emma

O´Donovan annerledes. Hun var spesiell – vakker, populær, selvsikker. Og hun jobbet hardt for å beholde den statusen.

Helt til den kvelden…

Nå er hun en skam. Nå er hun bare en hore. Nå er hun ingenting.

Og så er det bildene. Bildene alle har sett, og som aldri lar henne glemme.

Omtale:

Dette er en roman som passer veldig godt inn i #MeToo-debatten som har foregått de siste månedene. Boka kom først ut i 2015 (originaltittel Asking for it) og er nå oversatt til norsk. Emma O’Donovan er en usympatisk jente når vi møter henne i starten av boka. Hun er pen og populær, men skyr samtidig ingen midler for å beholde statusen sin blant gutter, venner og familie. Starten på boka oppleves rotete, det var veldig mange navn og mye informasjon om forhold og tidligere hendelser som skulle etableres i begynnelsen. Etter hvert som historien fortelles blir det heldigvis lettere å holde styr på alle personer og tråder.

Emma blir utsatt for et overgrep på fest. Men var det egentlig et overgrep? Var det kanskje hennes skyld? Burde hun gått i den kjolen? Burde hun drukket alkohol og ruset seg? Burde hun sjekket opp den gutten? Er det hennes skyld at fire gutter nå får ødelagt livene sine?

Jeg synes at denne boka klarer å belyse problematikken rundt overgrep veldig godt. Det er ikke alltid en svarthvit virkelighet der vi har offeret på den ene siden og overgriperen på den andre. Vi har et miljø rundt med venner, familie, bekjente, media og politi som alle har sin rolle i saken. Og med sosiale medier har vi fått en ny dimensjon å forholde oss til. Hva skjer når alle har sett bildene av deg i situasjoner som kan være vanskelig å bedømme ut fra et fotografi? Så hun full ut? Sov hun? Var hun med på det som skjedde? Før var det som regel kun offer og overgriper som visste hva som skjedde under et overgrep. I dag kan det være mange, og bildene kan være vanskelig å bli kvitt. I tillegg kan alle kommentere og diskutere hva som har skjedd i full offentlighet, og som offer kan det være vanskelig å forholde seg til.

«- Hun gikk inn i det rommet selv.
- Hun drakk for mye.
- Hun tok narkotika.
- Ingen andre enn de som var der vet hva som hendte. […]
- Hun endret forklaringen sin.
- Dette er bare slik gutter er.» (s. 153)

Historien i boken har paralleller til flere saker vi kjenner fra media den siste tiden. Dette gjør at innholdet virker relevant og troverdig. Boka er skrevet for ungdom, men passer like godt for voksne. 

Søt jente 13

Søt jente 13 av Liz Coley. Pantagruel forlag 2014.

Søt jente 13 begynner med at 13 år gamle Angie er på telttur med speideren. Men så står ho plutselig utenfor huset sitt, lett forvirra. Ho husker ikke at ho hadde dratt fra leiren og hjem igjen, og lurer på hva som har skjedd. Ho bestemmer seg for å gå inn og roper på mora si, som kommer styrtende ned trappa og klemmer henne gråtende. Angie skjønner ingen ting, og ho kjenner heller ikke igjen de klærne ho har på seg eller hvorfor ho har blåmerker rundt håndleddene. Mora spør hvor ho har vært og Angie sier at ho har vært på telttur. Så sier mora at Angie har vært borte i tre år.

Dette er en veldig spennende psykologisk roman, og handler om Angie som har mista tre år av livet sitt og ikke husker hvor ho har vært eller hva som har skjedd med henne. Samtidig plages Angie av stemmer inne i hodet som føles som alternative personligheter som prøver å ta kontroll over kroppen hennes, og etter hvert viser det seg at de husker mer av hva som har skjedd enn det Angie gjør.

Denne boka begynte så bra at jeg seriøst vurderte å slutte å lese på et tidspunkt fordi jeg tenkte at slutten umulig kunne være like bra og at jeg ville bli skuffa. Det blei jeg ikke! Denne boka var spennende og intelligent fra begynnelse til slutt.