Libby
Strout mistet plutselig moren sin da hun var 9-10 år gammel. Blant annet redsel
for døden, sorg og mobbing fører til at Libby begynner å spise veldig mye.
Etter tre år er hun så stor at hun ikke kommer seg ut at senga. Hun blir utropt
til «USA feiteste tenåring», og etter et panikkanfall blir hun heist ut av
huset hun bor i. Nå er det gått ytterligere tre år. Libby skal begynne på high
school, og det er hennes første dag på skolen på flere år.
Jack
Masselin er 17 år. Han lider av prosopagnosi, en lidelse som gjør at han ikke
greier å gjenkjenne ansikter. Alle oppleves som fremmede, også nær familie. Han
gjenkjenner folk ved å se etter andre kjennetegn, som hårfasong, måten de går
på eller stemmen. Ingen kjenner til hemmeligheten hans, og stort sett fungerer
systemet hans godt. Av og til oppstår det imidlertid pinlige situasjoner, som
f. eks. da Jack var på fest og ei blond jente hang i armen hans. Han trodde det
var kjæresten Caroline og kysset henne. Da det viste seg at det var kusina
hennes, ble det skikkelig ugreit.
Jack
gjør mye for å holde hemmeligheten sin skjult. Han spiller tøff og kul, smiler
og sjarmerer jentene. Vennene hans er ikke alltid like greie mot alle, og en
dag tar Jack imot utfordringen til å delta i purkerodeo. Det går ut på å plukke
ut den største jenta, løpe mot henne, kaste seg over henne, klamre seg til
kroppen hennes og holde. Den som holder lengst, vinner.
Men
Libby er ikke bare den største jenta i størrelse. Libby er stor på alle måter.
Hun lar seg ikke pille på nesa. Så hun rister av seg Jack og drar til han. Det
får følger for begge. Det skal være sagt at Libby har gjort andre ting på
skolen også. Uansett må de begge delta i ei samtalegruppe for elever med
utfordringer. De to blir kjent med hverandre og endrer måten å se hverandre på.
Jeg
ble utrolig glad i de to ungdommene, ja i flere av vennene deres også. Jack er
snill på bunnen, og han er en kløpper i å lage ting. I tillegg har han flere
utfordringer, blant annet på hjemmebane. Libby har en stor evne til å se andre,
og hun viser empati, er tilgivende og forståelsesfull. Hun elsker å danse og er
definitivt ikke redd for å bli sett. Boka er på over 400 sider, men den er
lettlest der den skifter mellom Libby og Jack som fortellere. Det er en stund
siden jeg har lest ei bok der jeg har hatt problemer med å stoppe å lese. Her
måtte jeg lese et kapittel til og et kapittel til.
En av mine absolutt favorittbøker for 2017! Har hørt rykter om at det blir film også :)
SvarSlett