Sang
Ly bor på den kommunale søppelfyllingen Stung Meanchey i Kambodsja sammen med
mannen sin Ki Lim og sønnen Nisay. De plukker søppel som de sorterer og selger.
Huset deres er et skur med tre vegger som en gang ble brukt til å beskytte
sementsekker mot regnet. En presenning fungerer som tak og den fjerde veggen
inklusive en dør.
De
strever naturlig nok med å få endene til å møtes. I tillegg er sønnen kronisk
syk med feber og diare. Han blir bedre etter en medisinkur, men når medisinene
tar slutt, er det på´n igjen.
Hver
måned kommer Sopeap Sin, en eldre kvinne de kaller Kua, for å kreve inn husleie.
En dag oppdager Sang Ly at denne gretne og alkoholiserte kvinnen har en
hemmelighet. Det viser seg at Sopeap kan lese, og Sang Ly ber henne om å lære henne å lese.
En helt ny verden åpner seg for Sang Ly. Hun har også en tanke om at dersom hun
lærer seg å lese kan det hjelpe sønnen til å bli bra og til å få et bedre liv
enn dem når han blir større.
Boka
er like vakker inni som den er utenpå. Tross søppelstank, matmangel, sykdom og
tyveri er det samholdet i familien, vennskap, tilgivelse og det litterære som
overskygger det vonde. Boka inneholder noen litterære godbiter, delvis skrevet
av andre. Og så kan jeg legge til at det at Sopeap Sin kan lese, langt fra er den
største hemmeligheten hennes.
Boka
er basert på virkelige personer og steder, men historien er en roman. Det er
noen bilder bakerst i boka. De er hentet fra en dokumentarfilm om Sang Ly og
livet på søppelfyllingen Stung Meanchey. Filmen er laget av Camrons sønn Trevor
og inspirerte Camron til å skrive denne romanen, en roman som viser at det ikke
alltid er førsteinntrykket som er det riktige.
Skrevet av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar