En av oss lyver

En av oss lyver / Karen M. McManus, Cappelen Damm 2017.

Dette er en bok som inneholder alt jeg ønsker meg i en god bok! Her ble jeg hektet på første side og klarte rett og slett ikke slutte å lese før boken var ferdig.

Fem elever på en High school i USA må sitte igjen etter skoletid. Underveis i gjensittingen dør en av dem, Simon. Han er skolens mest upopulære gutt etter å ha laget en sladre-app der andre elevers hemmeligheter deles med alle på skolen. De fire elevene som satt igjen sammen med Simon blir raskt mistenkt for å ha noe å gjøre med dødsfallet. Men hvem av dem var det?

Dette er en ungdomsbok som er full av overraskelser. Historien føles troverdig, selv om det blir ganske intenst etter hvert når media og advokater starter å engasjere seg i saken. Det er en slags krimbok, men her finner du også en veldig søt kjærlighetshistorie, samfunnskritikk, familieproblematikk og gryende vennskapsforhold.
Forfatteren selv har sagt at hun var inspirert av "The Breakfast Club", men med en twist. De fire elevene som satt igjen med Simon, veksler på å være fortellerstemmen i boken. De ser alle ut til å være klassiske stereotyper i starten (nerden, den småkriminelle, sportsstjernen og den litt dumme skjønnheten) men viser etter hvert at de er mer komplekse enn det vi først ser, og de utvikler seg også mye i løpet av historien. Jeg likte alle sammen så godt, og var derfor veldig spent på hva som egentlig hadde skjedd når Simon døde...

Jakten på Jennifer Jones

Jakten på Jennifer Jones av Anne Cassidy, Gyldendal Norsk Forlag AS 2005

I 1998 døde en fire år gammel gutt i Sverige. To kamerater på henholdsvis fem og sju år ble mistenkt for drapet, hvis det var et drap da. For de to overlevende guttene, som for øvrig var brødre, ble livet svært forandret. De måtte flytte ofte og kunne aldri fortelle vennene hvem de virkelig var. Nå i mars ble de frikjent, og nye undersøkelser har slått fast at det muligens var en ulykke.

"Jakten på Jennifer Jones" tar opp det samme temaet. Boka er fra 2005, men jeg leste den i vinter, og siden et lignende scenario er blitt aktuelt igjen, vil jeg skrive litt om den.

Alice Tully er akkurat fylt 17 år. Hun har jobb, venner og kjæreste. Hun prøver å leve et vanlig liv sammen med ei svært snill fostermor. Imidlertid er det få som vet noe om fortiden hennes, og selv prøver hun å legge den bak seg.

For seks år siden var det tre jenter som gikk av gårde sammen, men bare to kom tilbake. Alice vet nøyaktig hva som skjedde, selv om hun ikke helt greier å skjønne at det kan være sant. Nå har det altså gått seks år. Plutselig har mediene fått nyss i at den som var skyld i at det ene barnet ikke kom tilbake, har kommet ut i det vanlige livet igjen. Hun lever blant oss uten av vi vet hvem hun er, og det blir en heksejakt for å finne henne. Det gjør ikke saken noe bedre at den biologiske moren til denne Jennifer Jones gjør alt for selv å komme i rampelyset.

Vi skjønner fort at det er Alice som er Jennifer Jones. Vi følger henne som 17-åring og i tilbakeblikk fra da hun var 10-11 år. Boka er spennende, men også vond å lese. For det er ingen god barndom Jennifer/Alice har hatt. Kan barndommen forklare hvorfor livet blir som det blir?

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen 
av Bjørn Sortland. Piggsvin forlag 2017

Mariam er forelsket og bor i Homs i Syria sammen med legeforeldrene, søsteren og broren før krigen i Syria begynner. Når krigen kommer, flytter familien til Aleppo, men snart er det bare Miriam og broren Luka igjen. Hvilke muligheter har en 17-åring i et krigsherjet land når hun har omsorgen for sin syke, yngre bror?

I boka følger vi Mariam og Lukas sin flukt fra ruinhaugen av et hus i Aleppo til Tyrkia. Vi får ta del i tanker og følelser om det å være på flukt og hva det gjør med en som menneske.  Boka er sår og vond, men det er en god bok og når den i tillegg er lettlest bør den få mange lesere, også voksne.

Jeg synes det er vanskelig å si så mye om boka, for den ristet litt i følelseslivet mens jeg leste, men jeg lar side 47 i boka få være inngangsporten deres inn til boka:

"Jeg tenker  på dem som sitter inni helikoptrene. Menn som har spist frokost. Drukket kaffe. Kanskje noen av dem har ei kone, et barn. Flere barn. En liten gutt som er like gammel som Luka.

Later pilotene i helikoptrene som de bare skal på en liten flytur over en by?

Later de som bestemmer over hvor bombene skal slippes, at det ikke egentlig er en ordentlig by med hus, parker og skoler som blir truffet?
(...)
Vet de ikke at kropper rives i stykker, at hoder og armer og bein ligger strødd rundt omkring?
(...)
Og de som ser alt på tv, vet de ikke at det er virkeligheten de ser?"

Boka er gitt ut i samarbeid med Leser søker bok og har et enkelt språk. Vil du føle litt på hvordan det er å leve på flukt, så les denne boka.

Juksemaker

Juksemaker av Helene Guåker, Vigmostad & Bjørke 2015.

Juksemaker er historien om Vildes første uker på videregående skole. Hun har begynt på musikklinja. Ikke fordi det er hennes høyeste ønske, men fordi det gir henne en mulighet til å flytte på hybel. Vilde passer ikke inn, noe hun vet veldig godt. Riktignok kan hun spille piano ganske greit, men det er det hele. Det eneste hun bryr seg om er å skrive. Skriving er hennes store lidenskap, det er det hun vil bruke livet sitt på.

Etter å ha mislykkes på både matteprøve og konsert, kommer endelig sjansen hun har ventet på. I norsken får de i oppgave å skrive en novelle. Nå skal hun vise dem.

Vilde er tøff i trynet, men som leser forstår vi raskt at dette bare er en maske. Hun er en usikker jente som mangler tilhørighet og selvtillit. Jeg synes derfor dette er en viktig bok med et tema mange kan relatere seg til. Det er tungt å føle at man ikke passer inn. Samtidig har alle noe de er gode på. For Vilde er det skriving, for andre kan det være noe helt annet. 

Boka er en lettlest ungdomsbok på ca. 100 sider.

Klassen

Klassen. Fortellinger fra et skoleår av Marte Spurkland, Cappelen Damm, 2017.

Dette er en dokumentar, om lærer Anette, og sju av elevene i klasse 3STA. Anette er ikke bare en lærer i norsk og historie, hun er også en viktig omsorgsperson og samtalepartner for elevene sine. Vi får et innblikk i en verden, som kanskje ikke er så kjent for oss som ikke er lærere. Anette har hatt elevene i alle årene på videregående, og det er det siste og avgjørende skoleåret vi hører om i denne boka. Nå er det alvor, og Anette ønsker at alle skal komme igjennom skoleåret, å få et vitnemål. Men det er mange hindringer for elevene hennes, noe som gjør at det faglige blir nedprioritert. Anette gjør hva som helst, for at alle skal lykkes best mulig. Og vi får lese om  både oppturer og nedturer, og mye frustrasjon.

Vi møter Nahid fra Irak, som beskytter mora og lillebrødrene fra den ustabile faren. Han bor ikke sammen med dem lenger, og har fått beskjed om at han må ut av landet. Faren truer med å kidnappe lillebrødrene, og gjøre livet vanskelig for dem. Men Nahid er sterk, og hun klarer å stå imot, selv om livet er vanskelig. Det er lengselen mot friheten, og det å kunne gjøre som hun vil, som er drivkraften for å klare hverdagen med hjem og skole.

Max sliter med sosial angst og depresjon. Det er vanskelig å komme seg opp om morgenen, å gå på skolen. Det blir ikke lettere når det blir slutt med kjæresten Vilde, som har bodd hos han en lang stund.

Daran vil bli jurist, men har hatt noen trøblete år, med mye bråk. Men det siste året på videregående skal han skjerpe seg, han vil ha bra karakterer for å komme inn på juss.

Mouna fra Marokko, er den yngste i en søskenflokk på fire. Foreldrene er gamle, og har ikke jobb, så skal hun skaffe seg materiale ting må hun jobbe og betale selv, hun vil ikke bli sett på som fattig. Dette utnytter både foreldrene og søsknene, og Mouna er snill og låner dem penger. Hun har gode karakterer, og ønsker å studere til lege. Men faren mener hun ikke skal flytte, og heller prioritere sine foreldre. Hun legger drømmene sine på is, og motivasjonen for å gjøre det bra på skolen har ikke det beste utgangspunktet.

Carina snakker med gud, og hun sliter med angsten. Hun har blitt ekspert på å blokkere kjipe følelser, og selv om hun har følelser for en gutt, tør hun ikke å involvere seg i forholdet.

Emily er den blideste jenta på skolen, men under smilet har hun større problemer enn noen kan tenke seg. Hun går med merkeklær, og dyre designvesker, men dette er mer foreldrenes ønske enn hennes.

Rebecca er partyjenta og venninne med Emily. Hun fester for å glemme. Og hun opplever noe i starten på skoleåret som hun fortrenger. For hvem vil være sammen med en dramajente?

En fin, men samtidig tankevekkende bok om dagens ungdom, og presset om å gjøre det bra både på skolen og i hverdagen.