Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar, Gyldendal forlag 2017

Vi er på Stovner i Groruddalen i Norge på 2000-tallet. To gutter svarer på en kartleggingsundersøkelse om hverdagen til ungdom med minoritetsbakgrunn i Groruddalen. Det er NOVA som gjennomfører undersøkelsen.

Mo skriver lange e-poster. Han har foreldre som vil at han skal utdanne seg og bli til noe, og de vil at han skal integreres. Mo får gode karakterer på skolen, og han oppfører seg bra. Vi følger han gjennom videregående skole og etter hvert studier. Hendelser i Norge og verden for øvrig skal imidlertid få betydning for Mo.

Jamal liker ikke å skrive. Han bruker heller diktafon når han skal fortelle om livet sitt på Stovner. Han bor sammen med en psykisk syk mor og lillebroren som ikke har begynt på skolen ennå. Jamal gjør det ikke så bra på skolen. Han har dessuten mye ansvar hjemme siden moren ofte ligger på sofaen. Hans utgangspunkt for å fullføre videregående skole blir dermed et annet enn Mos.

Jamal snakker det vi kan kalle kebabnorsk. Det gjør at det er lett å skille mellom kapitlene med Mo og kapitlene med Jamal. Vi følger guttene i over fem år og blir dermed godt kjent med de to som begge bor i Tante Ulrikkes vei. Det er spennende å følge dem i en alder der de fleste møter mange utfordringer og livet endrer seg mye. Utfordringene og opplevelsene er ikke færre for dem med minoritetsbakgrunn. Boka er også tankevekkende der den setter fokus på viktige samfunnsspørsmål som integrering av minoriteter og oppvekstsvilkårenes betydning. Forfatteren selv har vokst opp på Stovner, og han vant Tarjei Vesaas´ debutantpris for denne boka.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.