Hevner

Hevner av Ingelin Røssland, Mangschou 2017.

Damian er den kuleste gutten på skolen, tøff i trynet, men han har det ikke lett hjemme. Han har hatt en vanskelig oppvekst, med en far som drikker, og mora sliter psykisk. Han har pga. dette blitt en som mobber. Ella er kjæresten til Damian, ei jente som ikke tør å si ifra, men er med på mobbingen på en passiv måte. Alfi, ungdomsarbeideren i kommunen ønsker å ha Ella med som medarrangør på Halloween festen de skal ha i slaktehuset, og konfronterer henne med at hun er passiv med på mobbingen. Så blir Damian kidnappet, men av hvem og hvorfor?

Hevner er en bok om mobbing, hevn og samvittighet.  Boka er gitt ut i samarbeid med Leser søker bok, i serien Skumring, og har et røft og enkelt språk. Boka veksler mellom Ella og Damian som fortellere. Dette er en spennende bok, selv om avslutningen er vel heftig og blodig.

Slåttekar i himmelen

Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem, Oktober forlag 2014.
Omtalen handler til dels også om de andre tre bøkene i serien: Bror din på prærien, Land ingen har sett og Liv andre har levd.

Den første boka begynner i 1874 med Hoems oldefar Knut Hansen Nesje, som bare blir kalt Nesje. Det er han som er slåttekaren, og han er enkemann. Sønnen Hans er blitt fjorten år. Etter to år som enkemann møter han Serianna, et kvinnfolk med bein i nesen og som røyker pipe. Det blir de to, og snart blir det flere barn.

Vi følger denne familien, og medlemmer av Seriannas familie, blant annet søstera hennes Gjertine. Denne søstera drømmer om å reise til Amerika. Mange utvandrere sender brev hjem til sine i Norge, og brevene vitner om frodig prærie, store områder som kan bli gardsbruk og hjem. Men de vitner også om ugjestmild prærie med et tøffere klima enn nordmenn er vant med.

Etter hvert er det flere i Nesjes familie som reiser over Atlanteren, og vi blir kjent med livet slik det fortoner seg for dem som finner seg nytt land i Amerika eller Canada. Vi blir også med dem som velger å fortsette livet i Norge med hardt arbeid, tett på jorden og fjorden. Det er dårlige år og gode år. Noen eier gårder, andre må greie seg med husmannsplassen og et arbeide på hovedgården. Noen får mange barn, andre får ingen til å ta over gården. Etter hvert nærmer det seg unionsoppløsningen, og ikke alle ønsker å delta i det som kan bli en krig. For ikke å snakke om alt som skjer på den andre siden av Atlanteren, med opparbeiding av nytt land, lange avstander og matmangel.

Alt dette og mere til er viktige ingredienser i Edvard Hoems etter hvert fire bøker som er basert på hans egen familie. Hoem har brukt kirkebøker, aviser, brev og en rekke andre kilder, men det meste er diktet av Hoem selv. Har du først lest den første boka, tror jeg det er vanskelig ikke å lese de neste. Jeg tror vi som lever i dag har mye å lære av historien og ikke minst sette mer pris på hvor lettvint vi har det i dag. 

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs

Ingenting blir som før

Ingenting blir som før av Hans Petter Laberg, Cappelen Damm 2017

Markus er snart ferdig på ungdomsskolen. Han bor sammen med mor, far og en yngre bror. I tillegg har han en eldre bror, Victor, som han ikke har hatt kontakt med på lenge. Victor er kriminell, og foreldrene har kastet han ut av hjemmet. Da Markus var liten, hadde de to brødrene god kontakt, og Victor tok seg av han. Markus savner storebroren sin, og etter en dramatisk hendelse på skolen, tar Markus kontakt med Victor.

Boka forteller om en helg mot slutten av tiende klasse. Markus blir med Victor på en biltur som ikke går helt som planlagt. Vi blir også med på en fest der Markus treffer Sara, ei jente som også har utfordringer i familien.

Fra baksideteksten:

Jeg liker ikke at ting forandrer seg. Jeg kan ikke huske at forandring har gjort noe som helst bedre. Storebroren min, Victor, forandret seg, og nå er det så lenge siden jeg har snakket med ham at jeg ikke veit om jeg kjenner ham lenger. Jeg kan bare huske hvordan han var før, da han var en helt annen person.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs. 

Killerinstinkt

Killerinstinkt av Thomas Enger, Kagge forlag 2017.

Vi møter Even i det han skal inn i rettsalen for å vitne. Hele boka er Evens tilbakeblikk på det som skjedde, grunnen til at Even sitter i vitneboksen, bare avbrutt av noen sekvenser fra rettsalen.

Eks-kjæresten Mari og en kamerat, Johannes, ble funnet drept i skolebygningen etter skolerevyen noen måneder tidligere. Even ble raskt mistenkt for drapene. Han rakk ikke en gang å få svar på hvorfor Mari slo opp med han kort tid før drapene, og den siste SMS-en Even sendte henne var ikke helt pen.

Ryktene går på sosiale medier, og Even starter sin egen etterforskning. Snart blir det klart at bilulykken der Evens far døde ti år tidligere blir viktig for oppklaringen av drapene. Etter hvert blir det vanskelig for Even å stole på sine nærmeste, både venner og familie. Boka er spennende og en av de få krimbøkene for ungdom som kom ut i 2017. Slutten er dramatisk, og oppklaringen av drapene en overraskelse.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Sameblod

«Sameblod» er en sterk film om noen av de mørkeste sidene ved Nordens nyere historie. Samtidig er det også en vár kjærlighetshistorie og en sår fortelling om å forlate sin familie, og om å vende hjem.

Filmen starter med en begravelse i ei sørsamisk bygd i Sverige. Den aldrende kvinnen Christina vender sammen med sin sønn og sønnedatter tilbake til hjembygda for å delta i sin søsters begravelse. Christina gir uttrykk for ubehag ved å komme tilbake til gamle trakter. Ho nekter å bruke sitt samiske dåpsnavn Elle-Marja, og vil ikke svare sine slektninger når de tiltaler henne på samisk. Ho sier at samene er bråkete og tyvaktige.

Med dette utgangspunktet går hoveddelen av filmen tilbake i tid og viser Elle-Marjas oppvekst i en samisk reindriftsfamilie og på en svensk internatskole på 1930-tallet. Skolen er hard og streng. De blir slått av læreren hvis de snakker samisk i timene, og de blir mobba av svenske ungdommer som sier at samene ikke er fullt utvikla mennesker. Dette er raseforskningas tid, og vi får se en opprørende scene der de samiske jentene må kle seg nakne for en mannlig svensk raseforsker og få målt hodeskaller og tannstilling, som dyr.

Elle-Marja er skoleflink og dras mellom kjærlighet til familien og ønsket om å dra til byen og «slippe å være et sirkusdyr». Ho blir forelska i en svensk gutt ho møter på dans, og bestemmer seg for å prøve lykken med en ny, svensk identitet i Uppsala. Den siste halvdelen av filmen tar for seg hva som skjer med forholdet hennes til den svenske bygutten Niklas og søstera Njenna og forholdet til det samiske. Sluttscenen i filmen vender så igjen tilbake til den eldre Christina i Njennas begravelse.


Sameblod er en følelseslada, engasjerende og lærerik film. Skuespillerne er dyktige, musikken vakker og naturen storslått. De norske undertekstene er dessverre dårlig oversatt, de bruker det svenske ordet «kolt» i stedet for «kofte». Sameblod er verdens første film med sørsamisk talespråk, noe som er imponerende med tanke på at språket bare snakkes av 500 mennesker. Filmen vant prisen Beste europeiske film under filmfestivalen i Venezia i 2016.