Hevner av Ingelin Røssland, Mangschou 2017.
Damian er den kuleste gutten på skolen, tøff i trynet, men han har det ikke lett hjemme. Han har hatt en vanskelig oppvekst, med en far som drikker, og mora sliter psykisk. Han har pga. dette blitt en som mobber. Ella er kjæresten til Damian, ei jente som ikke tør å si ifra, men er med på mobbingen på en passiv måte. Alfi, ungdomsarbeideren i kommunen ønsker å ha Ella med som medarrangør på Halloween festen de skal ha i slaktehuset, og konfronterer henne med at hun er passiv med på mobbingen. Så blir Damian kidnappet, men av hvem og hvorfor?
Hevner er en bok om mobbing, hevn og samvittighet. Boka er gitt ut i samarbeid med Leser søker bok, i serien Skumring, og har et røft og enkelt språk. Boka veksler mellom Ella og Damian som fortellere. Dette er en spennende bok, selv om avslutningen er vel heftig og blodig.
tirsdag 16. januar 2018
tirsdag 9. januar 2018
Slåttekar i himmelen
Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem, Oktober forlag 2014.
Omtalen handler til dels også om de andre tre bøkene i serien: Bror din på prærien, Land ingen har sett og Liv andre har levd.
Omtalen handler til dels også om de andre tre bøkene i serien: Bror din på prærien, Land ingen har sett og Liv andre har levd.
Den
første boka begynner i 1874 med Hoems oldefar Knut Hansen Nesje, som bare blir
kalt Nesje. Det er han som er slåttekaren, og han er enkemann. Sønnen Hans er
blitt fjorten år. Etter to år som enkemann møter han Serianna, et kvinnfolk med
bein i nesen og som røyker pipe. Det blir de to, og snart blir det flere barn.
Vi
følger denne familien, og medlemmer av Seriannas familie, blant annet søstera hennes
Gjertine. Denne søstera drømmer om å reise til Amerika. Mange utvandrere sender
brev hjem til sine i Norge, og brevene vitner om frodig prærie, store områder
som kan bli gardsbruk og hjem. Men de vitner også om ugjestmild prærie med et
tøffere klima enn nordmenn er vant med.
Etter
hvert er det flere i Nesjes familie som reiser over Atlanteren, og vi blir
kjent med livet slik det fortoner seg for dem som finner seg nytt land i
Amerika eller Canada. Vi blir også med dem som velger å fortsette livet i Norge
med hardt arbeid, tett på jorden og fjorden. Det er dårlige år og gode år. Noen
eier gårder, andre må greie seg med husmannsplassen og et arbeide på
hovedgården. Noen får mange barn, andre får ingen til å ta over gården. Etter
hvert nærmer det seg unionsoppløsningen, og ikke alle ønsker å delta i det som
kan bli en krig. For ikke å snakke om alt som skjer på den andre siden av
Atlanteren, med opparbeiding av nytt land, lange avstander og matmangel.
Alt
dette og mere til er viktige ingredienser i Edvard Hoems etter hvert fire bøker
som er basert på hans egen familie. Hoem har brukt kirkebøker, aviser, brev og
en rekke andre kilder, men det meste er diktet av Hoem selv. Har du først lest
den første boka, tror jeg det er vanskelig ikke å lese de neste. Jeg tror vi
som lever i dag har mye å lære av historien og ikke minst sette mer pris på
hvor lettvint vi har det i dag.
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs
Ingenting blir som før
Ingenting blir som før av Hans Petter Laberg, Cappelen Damm 2017
Markus
er snart ferdig på ungdomsskolen. Han bor sammen med mor, far og en yngre bror.
I tillegg har han en eldre bror, Victor, som han ikke har hatt kontakt med på
lenge. Victor er kriminell, og foreldrene har kastet han ut av hjemmet. Da
Markus var liten, hadde de to brødrene god kontakt, og Victor tok seg av han.
Markus savner storebroren sin, og etter en dramatisk hendelse på skolen, tar Markus
kontakt med Victor.
Boka
forteller om en helg mot slutten av tiende klasse. Markus blir med Victor på en
biltur som ikke går helt som planlagt. Vi blir også med på en fest der Markus
treffer Sara, ei jente som også har utfordringer i familien.
Fra
baksideteksten:
Jeg
liker ikke at ting forandrer seg. Jeg kan ikke huske at forandring har gjort
noe som helst bedre. Storebroren min, Victor, forandret seg, og nå er det så
lenge siden jeg har snakket med ham at jeg ikke veit om jeg kjenner ham lenger.
Jeg kan bare huske hvordan han var før, da han var en helt annen person.
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
onsdag 3. januar 2018
Killerinstinkt
Killerinstinkt av Thomas Enger, Kagge forlag 2017.
Vi
møter Even i det han skal inn i rettsalen for å vitne. Hele boka er Evens tilbakeblikk
på det som skjedde, grunnen til at Even sitter i vitneboksen, bare avbrutt av
noen sekvenser fra rettsalen.
Eks-kjæresten
Mari og en kamerat, Johannes, ble funnet drept i skolebygningen etter skolerevyen
noen måneder tidligere. Even ble raskt mistenkt for drapene. Han rakk ikke en
gang å få svar på hvorfor Mari slo opp med han kort tid før drapene, og den
siste SMS-en Even sendte henne var ikke helt pen.
Ryktene
går på sosiale medier, og Even starter sin egen etterforskning. Snart blir det
klart at bilulykken der Evens far døde ti år tidligere blir viktig for
oppklaringen av drapene. Etter hvert blir det vanskelig for Even å stole på
sine nærmeste, både venner og familie. Boka er spennende og en av de få krimbøkene for ungdom som kom ut i 2017. Slutten er dramatisk, og oppklaringen av
drapene en overraskelse.
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
torsdag 7. desember 2017
Sameblod
«Sameblod» er en sterk film om noen av de mørkeste sidene ved Nordens nyere
historie. Samtidig er det også en vár kjærlighetshistorie og en sår fortelling
om å forlate sin familie, og om å vende hjem.
Filmen starter med en begravelse i ei sørsamisk bygd i Sverige. Den aldrende
kvinnen Christina vender sammen med sin sønn og sønnedatter tilbake til
hjembygda for å delta i sin søsters begravelse. Christina gir uttrykk for
ubehag ved å komme tilbake til gamle trakter. Ho nekter å bruke sitt samiske
dåpsnavn Elle-Marja, og vil ikke svare sine slektninger når de tiltaler henne
på samisk. Ho sier at samene er bråkete og tyvaktige.
Med dette utgangspunktet går hoveddelen av filmen tilbake i tid og viser Elle-Marjas oppvekst i en samisk reindriftsfamilie og på en svensk internatskole på 1930-tallet. Skolen er hard og streng. De blir slått av læreren hvis de snakker samisk i timene, og de blir mobba av svenske ungdommer som sier at samene ikke er fullt utvikla mennesker. Dette er raseforskningas tid, og vi får se en opprørende scene der de samiske jentene må kle seg nakne for en mannlig svensk raseforsker og få målt hodeskaller og tannstilling, som dyr.
Elle-Marja er skoleflink og dras mellom kjærlighet til familien og ønsket om å dra til byen og «slippe å være et sirkusdyr». Ho blir forelska i en svensk gutt ho møter på dans, og bestemmer seg for å prøve lykken med en ny, svensk identitet i Uppsala. Den siste halvdelen av filmen tar for seg hva som skjer med forholdet hennes til den svenske bygutten Niklas og søstera Njenna og forholdet til det samiske. Sluttscenen i filmen vender så igjen tilbake til den eldre Christina i Njennas begravelse.
Sameblod er en følelseslada, engasjerende og lærerik film. Skuespillerne er dyktige, musikken vakker og naturen storslått. De norske undertekstene er dessverre dårlig oversatt, de bruker det svenske ordet «kolt» i stedet for «kofte». Sameblod er verdens første film med sørsamisk talespråk, noe som er imponerende med tanke på at språket bare snakkes av 500 mennesker. Filmen vant prisen Beste europeiske film under filmfestivalen i Venezia i 2016.
Filmen starter med en begravelse i ei sørsamisk bygd i Sverige. Den aldrende
kvinnen Christina vender sammen med sin sønn og sønnedatter tilbake til
hjembygda for å delta i sin søsters begravelse. Christina gir uttrykk for
ubehag ved å komme tilbake til gamle trakter. Ho nekter å bruke sitt samiske
dåpsnavn Elle-Marja, og vil ikke svare sine slektninger når de tiltaler henne
på samisk. Ho sier at samene er bråkete og tyvaktige.Med dette utgangspunktet går hoveddelen av filmen tilbake i tid og viser Elle-Marjas oppvekst i en samisk reindriftsfamilie og på en svensk internatskole på 1930-tallet. Skolen er hard og streng. De blir slått av læreren hvis de snakker samisk i timene, og de blir mobba av svenske ungdommer som sier at samene ikke er fullt utvikla mennesker. Dette er raseforskningas tid, og vi får se en opprørende scene der de samiske jentene må kle seg nakne for en mannlig svensk raseforsker og få målt hodeskaller og tannstilling, som dyr.
Elle-Marja er skoleflink og dras mellom kjærlighet til familien og ønsket om å dra til byen og «slippe å være et sirkusdyr». Ho blir forelska i en svensk gutt ho møter på dans, og bestemmer seg for å prøve lykken med en ny, svensk identitet i Uppsala. Den siste halvdelen av filmen tar for seg hva som skjer med forholdet hennes til den svenske bygutten Niklas og søstera Njenna og forholdet til det samiske. Sluttscenen i filmen vender så igjen tilbake til den eldre Christina i Njennas begravelse.
Sameblod er en følelseslada, engasjerende og lærerik film. Skuespillerne er dyktige, musikken vakker og naturen storslått. De norske undertekstene er dessverre dårlig oversatt, de bruker det svenske ordet «kolt» i stedet for «kofte». Sameblod er verdens første film med sørsamisk talespråk, noe som er imponerende med tanke på at språket bare snakkes av 500 mennesker. Filmen vant prisen Beste europeiske film under filmfestivalen i Venezia i 2016.
Abonner på:
Innlegg (Atom)



