Endestasjon Auschwitz : min historie fra innsiden av leiren

Endestasjon Auschwitz : min historie fra innsiden av leiren av Eddy de Wind, Gyldendal 2020.

Denne boka ble utgitt første gang i Nederland i 1946. I forbindelse med 75-årsmarkeringen av frigjøringen av leiren ble den i 2020 utgitt på flere språk, deriblant norsk. Dette skal være den eneste boka som ble skrevet inne i leiren.

I 1943 ble legen Eddy de Wind sendt til Auschwitz sammen med kona Friedel. Friedel havnet i blokka hvor det ble gjort medisinske eksperimenter, blant annet forsøk på å sterilisere kvinnene uten inngrep. Etter en kort tid i karantene, hvor dagene besto av hardt fysisk arbeid og minimalt med mat, havnet Eddy i jobb som pleier på sykestua.

Eddy og Friedel greide å holde kontakten i leiren. Eddy var flere ganger inne i Friedels blokk, blant annet for å levere suppe. Tross harde dager under umenneskelige forhold, greide Eddy å se positivt på tilværelsen. Han visste at det var andre i leiren som hadde det verre. «Visst var de privilegerte, unike blant alle de tusener som befant seg her, men det var likevel et dårlig alternativ» (s. 179).

Det var hele tiden mye å fordøye i leiren, blant annet beskriver Eddy forferdelige scener der syke og svake blir lastet ombord i lastebiler med adresse Birkenau, stedet hvor tilintetgjørelsen fant sted. Han visste at han aldri fikk se noen av dem igjen. Eddy ble også selv sendt til straffearbeid i Birkenau for en periode.

Notatene som Endestasjon Auschwitz er et resultat av, ble skrevet over noen korte uker i 1945 etter at leiren var befridd. Eddy ble igjen i leiren, mens Friedel ble sent ut på dødsmarsj, som hun overlevde.

Boka er ikke spesielt lettlest, blant annet er det mange tyske begreper som ikke er oversatt. Eddy omtaler seg selv i tredjeperson, han kaller seg selv Hans. Andre blir også omtalt med oppdiktede navn eller bare med titler, som Lagerarzt (leirlege, Josef Mengele). Det er allikevel en god og viktig dokumentasjon av livet i leiren, slik Eddy opplevde det, uten omskrivinger.

I dagene rundt befrielsen møtte Eddy en utsultet jente og hennes ord ble med han videre «Jeg må holde meg i live for å kunne fortelle om dette, fortelle alle om dette, overbevise folk om at det er sant ...» (s. 223).

Boka finnes i Bookbites. 

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve av Sarah Zahid. Flamme forlag, 2018. 

Sarah Zahid (f.1996) er norsk-pakistansk og oppvokst på Holmlia i Oslo. Hun debuterer med denne diktsamlingen.

Jeg ble nysgjerrig på denne forfatteren, og ønsket en kort bok med få sider. Denne var lett tilgjengelig på BookBites. Tittelen på boka gir håp i disse korona-tider, og det kjennes godt å bli påminnet dette.

Vi får innblikk i forfatterens barndom og oppvekst på Holmlia.
Hun beskriver dagliglivet sitt og ting hun observerer rundt seg, f.eks. at hun engang sovnet i fotballbingen, og at vaktmesteren fant henne og trodde hun var død. Hun skriver om besteforeldrene sine og deres tidligere liv i Pakistan, alle kusinene og fetterne sine, gymtimer på skolen, og om da hun oppdaget en ny verden: de store eneboligene på vestkanten.

Små ting, springende tanker og usammenhengende episoder, men det blir en fin historie ut av det. Til sammen gir tekstene et fint tidsbilde av hvordan det er å vokse opp i et multinasjonalt miljø på 2000-tallet.

De siste åra har det kommet flere bøker fra drabantby-miljø, bl.a. Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (Stovner) og  Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger (Romsås).

Denne boka er verdt å lese, og krever ikke mer enn en liten kveldsstund å komme igjennom. Her er ett av diktene i boka:

Kl. 02.16

det er ikke før du har stått om natta

utenfor en grå Holmliablokk

under våkne stjerner

uten kjøtt og blod

navnløs og udødelig

at du er i likevekt

                               
                                                 

                   

                                 
                                                   

Eg snakkar om det heile tida

Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof. Samlaget, 2018.

Samlaget har laget en serie utgivelser de har kalt Norsk røyndom. Dette er korte historier med viktige budskap til ungdom og voksne. Bøkene kan bl.a. gjerne diskuteres i samfunnsfag, slik som denne.

Forfatteren har gambisk far og norsk mor, er født og oppvokst i Norge.
Her forteller hun om barndom, oppvekst og dagligliv der hudfargen  har gitt uønsket oppmerksomhet, og skapt reaksjoner fra folk rundt henne. For eksempel da hun som stolt 6-åring en 17.mai fikk negativ reaksjon på at hun stilte opp i bunad. Eller at hun kan merke redselen i blikket til enkelte eldre damer på bussen. Hun føler seg også forhåndsdømt p.g.a hudfarge når hun så og si nektes adgang på 1.klasse på fly og tog.

Hun blir rasende, provosert og lei seg. Hun ønsker ikke å fremstå som klagende, utakknemlig eller usympatisk, som hun sier. Men det hun opplever påvirker hvordan hun oppfører seg, hvor fri hun føler seg og hvilke valg hun tar.

Dette er en ærlig, viktig og tankevekkende bok fra dagens samfunn. Det har lett og godt språk, noe som gjør den tilgjengelig for de fleste. Her er flere temaer å diskutere, bl.a. identitet, kjønn og rasisme.

Boka finnes på BookBites. På Foreningen Les sine sider kan man høre utdrag fra boka. https://foreningenles.no/reintekst/tekst/eg-snakkar-om-det-heile-tida/

Alle andre

Alle andre av Sally Rooney, Armada forlag 2019.

Dette er en kjærlighetshistorie og oppvekstskildring som foregår i Irland. Her møter vi Connell og Marianne som har ulik bakgrunn og kommer fra hver sin verden. Connell er den kjekke, populære og har mange venner. Han er ikke så rik og har arbeiderklassebakgrunn. Marianne kommer fra en rik familie, hun har det ikke så greit privat, faren døde når hun var 13 år. Hun har få venner og hun skiller seg ut på skolen, og blir sett på som litt rar og spesiell, men hun er smart og flink på skolen.

Mora til Connell jobber som vaskehjelp hjemme hos Marianne, og en dag Connell skal hente mora, tilbyr Marianne seg å hjelpe Connell med skolearbeidet. Dette er starten på forholdet deres, som i starten stor sett dreier seg om sex. Møtene mellom dem, foregår i det skjulte, og på skolen later de som de ikke kjenner hverandre. Men selv om det er store forskjeller mellom dem, utvikler de et veldig sterkt og nært forhold.

Når de starter på universitetet er rollene byttet om, og Marianne har blitt den populære og selvsikre jenta, mens Connell strever med å finne sin plass. Og selv om noe er forandret, og de finner nye kjærester, er tiltrekningen dem imellom fortsatt der. De har et bånd som knytter dem sammen, og de klarer ikke helt å glemme hverandre.

Årene går, og veiene krysses, og selv om begge opplever gleder og sorger i livet, blir de aldri helt lykkelige i sine respektive forhold. Dette er en fin bok om nærhet, forhold, vennskap og makt.

Barnepiken

Barnepiken av Emma Rous, Gyldendal Norsk Forlag 2020

Seraphine har akkurat mistet faren sin. Da hun rydder opp etter faren, oppdager hun et bilde hun aldri har sett før. Bildet skal være tatt den dagen hun og tvillingbroren Danny ble født, men på bildet er det bare én baby. Hvor er den andre? Seraphine har alltid følt seg utenfor og begynner å lure på hvem hun egentlig er.

Storebroren Edwin hadde en barnepike som var til stede da Seraphine og Danny ble født. Seraphine bestemmer seg for å oppsøke henne for å få vite sannheten om hva som skjedde den dagen de ble født, den samme dagen som moren deres tok livet av seg. Imidlertid er det noen som ikke er så glad for at hun begynner å rote i fortiden.

Vi blir med til herregården Summerbourne House, til lokal folketro, skjulte familiehemmeligheter og en historie der beslutninger som kan virke ubetydelige får store følger for mange. Boka finnes på Bookbites.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.