Før jeg faller

Samantha Kingston går sisteåret på en amerikansk high school. Hun er med i den mest populære gjengen på skolen og er ganske overfladisk, nedlatende og til tider direkte ondskapsfull mot medelever som ikke har like høy status. Samantha selv beskriver livet sitt sånn i boka: «Det er deilig at alt er så lett for oss. Det føles godt å vite at jeg kan gjøre omtrent hva jeg vil, uten at det får noen konsekvenser. Når vi er ferdige med videregående, kommer vi til å se tilbake og vite at vi gjorde alt riktig, at vi kysset de søteste guttene og var på de beste festene, gjorde akkurat passe mye bøll, hørte på for høy musikk, røykte for mye og drakk for mye og lo for mye og hørte for lite etter eller ikke i det hele tatt.»

Første kapittel beskriver en ganske vanlig dag i Samanthas liv - 12. februar - fra hun styrter ut av huset på morgenen, går på skolen, drar på vorspiel hos venninnene og på fest med kjæresten – men dagen slutter med at hun dør i en bilulykke.  Nå tror du kanskje at jeg har røpa slutten på boka, men det har jeg ikke – for etterpå våkner Samantha hjemme i senga si igjen, og det er 12. februar på nytt! Samantha opplever til sin store forskrekkelse at tida er spolt tilbake og at gårsdagen starter på nytt – og dette gjentar seg ikke bare en, men sju ganger.

Historien er godt fortalt og fascinerende. Hvem av oss har ikke tenkt tilbake på en bestemt dag og grubla på hva en kunne ha gjort annerledes, og hvor mange ting det kunne forandra? I denne boka får hovedpersonen sjansen. Og i det dagen gjentar seg legger hun merke til stadig nye ting, blir kjent med menneskene rundt seg på en dypere måte, lærer mer om seg selv og hvordan oppførselen hennes påvirker de hun har rundt seg, ikke alltid på en spesielt hyggelig måte. Før jeg faller er en spennende og klok fortelling som med hell kan leses både av ungdom og voksne.

Sveiseblink

Sveiseblink av Helene Guåker, Gyldendal Forlag 2017

Denne boka hadde muligens ikke blitt til hvis det ikke hadde vært for 1TPA og 1TPB på Lena-Valle videregående skole for tre år siden. Helene Guåker har i flere år vært i TP-klassene med boka si «Kjør» som handler om et rånemiljø. Den boka har naturlig nok slått godt an i yrkesfagklassene.

I 2014/15 kom det i stand et samarbeid mellom TP-klassene og Guåker. Elevene satte opp noen forslag til temaer som kunne være aktuelle, og Guåker begynte å skrive. Boka er hentet fra miljøet på Toten og handler først og fremst om Kristoffer. Han bor sammen med vaktmesterfaren sin. Mora er død. Faren er en litt taus og fjern type som aldri snakker om de viktige tingene. Farfaren Birger, som Kristoffer har hatt god kontakt med hele tida, bor nå på sykehjemmet.

Kristoffer selv går andre året på videregående, og han har tre kompiser som han ikke helt vet om han kan stole på: Odda, Torpedo og Lars. Så en dag dukker Jenny opp, som om det skulle gjøre saken noe bedre. Jenny virker som dét prektige skolelyset. Selv bruker Kristoffer mest tid på å råne, feste og bytte dame. Imidlertid kjenner han på en ny følelse denne gangen.

Vi blir med Kristoffer og gjengen i bilene runde på runde gjennom rundkjøringene på Lena og andre steder på Toten. Vi følger han på skolen og på fest og etter hvert i sommerjobb. Språket er røft, muntlig og delvis på dialekt. Boka er lettlest og passer for alle som liker biler og/eller damer, og som synes det er artig med ei bok fra Toten. 

"Folk har vanligvis et ulykkestall de prøver å unngå. Jeg hadde ei hel gangerekke. Alt skjedde med fire års mellomrom. Som om firegangen hadde skylda. Det begynte med mutter, som daua da jeg var fire. Farmor fikk slag da jeg  var åtte. Hu daua da jeg var tolv. Birger forsvant til et anna sted da jeg var seksten. Hva ville skje om to år? Hva mer kunne egentlig skje?"

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs. 

Alltid tilgivelse

Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde, Forlaget Oktober, 2016.

Som Anne B. Ragde-fan fikk jeg meg en skikkelig koselig lesestund med den nye boka om den dysfunksjonelle familien Neshov. De tre første bøkene kom for flere år siden, «Berlinerpoplene» i 2004, «Eremittkrepsene» i 2005, «Ligge i grønne enger» i 2007. I denne fjerde boken er det bare gått tre år siden Torunn forlot Neshov. I mellomtiden har Erlend og Krumme har blitt småbarnsfedre og lever sine travle liv i København. Margido har innsett at det er nye tider i gravferdsbransjen, men har samtidig funnet tilbake til sin Gud. Vi følger Torunn som står i sentrum gjennom bokens fortelling, odelsjenta som i sin tid flyktet over hals og hode fra det stusslige livet på den forfalne grisegården. Torunn lever i starten av romanen i skogen i Maridalen på en hundegård, sammen med sin notoriske utro samboer, Christer. Torunn får omsider nok og under reisen til Finmarksløpet, der hun er med som «handler» for samboeren, hopper Torunn av i Trondheim og oppsøker onkelen Margido. Fra her følger vi Torunn når hun på ny inntar slektsgården på Byneset og blåser liv igjen i denne og familiebåndene. Romanen anbefales på det varmeste om du liker Ragde og jeg blir ikke forundret om det kommer flere bøker om familien Neshov – jeg gleder meg!

Skrevet av Leila (praktikant), Vinstra vgs.

Bli hvis du kan

I sommer leste jeg Helga Flatlands trilogi Bli hvis du kan (Bli hvis du kan. Reis hvis du må, 2010 + Alle vil hjem. Ingen vil tilbake, 2011 + Det finnes ingen helhet, 2013. Aschehoug). Dette er bøker som har stått på leselista lenge, men som jeg aldri har kommet i gang med. På ferietur gikk boklageret slutt, og eBokBib ble løsningen. Jeg lastet ned alle tre bøkene og resten av ferieturen var reddet :) Det er ikke helt nye bøker, men de gjorde såpass inntrykk at de gjerne kan trekkes frem igjen.

Vi møter de fire barndomsvennene Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian som alle verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare Bjørn kommer hjem i live. Hvordan påvirker dette et liten bygd? Helga Flatland forsøker å gi oss svarene ved å la oss følge ulike personer gjennom de tre bøkene. Vi blir kjent med Tarjei som vervet seg, foreldre i dyp sorg, søsken, venner, Bjørn som kom hjem alene og legen i bygda. Alle opplever tragedien, hver på sin måte. Historiene krysser hverandre innimellom og viser oss at mennesker kan ha helt ulike oppfatninger av samme situasjon. Bøkene har kaptiler på både bokmål og nynorsk.

Dette er bøker om oppvekst, vennskap, kjærlighet, sorg, tilhørighet og skjebnesvangre valg. Her finner du mange historier som virkelig tar tak i deg. Jeg kan virkelig anbefale alle bøkene på det varmeste.

Mine brødre

Mine brødre av Adel Khan Farooq. Aschehoug, 2016. 360 s.

De tre kameratene på østkanten i Oslo kaller seg "Prinsene av Mortensrud" og er i egne øyne uovervinnelige. Alle tre er norske, men to av dem har pakistanske foreldre. Selv om de to er muslimer, praktiseres ikke religionen slik foreldrene ønsker. De fester, drikker og dater som andre norske ungdommer. Men den kulturelle forskjellen er likevel stor, særlig i forhold til plikter og ansvar ovenfor resten av familien.

Etter å ha vært avstandsforelsket en stund, får hovedpersonen etter hvert god kontakt med Faiza, en somalisk jente i klassen. Hun er troende, og forsøker å få ham interessert i Koranen.

Han har mange spørsmål, og etter en turbulent periode på familiefronten, lar han religionen få en sjanse og finner fred i bønnene. Han slutter å drikke, selge dop, og finner ingen interesse i å være med kameratene ut om kveldene. I stedet tar kjæresten og besøk i moskeen all hans tid. Her møter han også Abdullah som viser seg å bli både venn og veileder. 

Her er mange slanguttrykk som poteter for å beskrive nordmenn, bævusj (politi), flusa (penger), gerro (røyk). Seg imellom kaller de hverandre for pakkiser.

Automatisk tenker jeg på innholdet i boka "To søstre" av Åsne Seierstad etter å ha lest boka siden fundamentalisme står så sterkt i boka. Andre som har mer fagkunnskap vil muligens være uenig.