Jenta i veggen : i skjul for nazistene

Jenta i veggen : i skjul for nazistene av Lena Lindahl, Cappelen Damm 2018.

Betzy Rosenberg var 20 år da krigen brøt ut i 1940. Hele livet sitt hadde hun bodd i Trondheim sammen med sin jødiske familie. I 1942 ble hun skilt fra familien og livet ble aldri det samme igjen. 

En høstdag i 1942 dukket politiet opp hjemme hos Betzys familie. Av en eller annen grunn sto ikke Betzys på deres arrestasjonsliste, men det gjorde de fleste andre i familien. Mange av dem ble deportert til Auschwitz, hvor de endte sitt liv. Med uvurderlig hjelp fra sin gode venn Arne, greide Betzy å holde seg skjult for tyskerne i to og et halvt år. Hun levde livet sitt innendørs i Arnes hytte på Byneset utenfor Trondheim. Der hadde Arne bygget et skjulested i veggen hvor hun gjemte seg hver gang han hadde besøk. Dette var en ekstrem påkjenning, og det skulle prege Betzy resten av hennes liv.

Dette er Betzys fortelling, men forfatteren gir oss også en god beskrivelse av jøders skjebne i årene før krigsutbruddet og under krigen, både i Norge og Tyskland. Vi får også innblikk i flere historier, blant annet til hyttenaboens sønn som var medlem av Rinnanbanden. Man kan jo bare tenke seg hvordan det må ha vært for Betzy å vite at Rinnanbanden hadde fest i nabohytta, hundre meter unna.

Dette er en sakprosabok for ungdom, men den kan leses av alle. Historien er sterk, vond og viktig og den må ikke glemmes.

Boka finnes i Bookbites, både som lydbok og e-bok. 

Vi bare kjører, så ser vi

Vi bare kjører, så ser vi av Hilde Stålkjær Osen, Cappelen Damm 2018.

Dette er en stille og rolig skildring av hverdagen til en kvinne i starten av tjueårene. Hun bor på et lite tettsted ved kysten. Der bor hun alene i en kjellerleilighet. Hun jobber på det lokale hotellet. Fritiden sin bruker hun sammen med barndomsvenninnen Miriam og kjæresten Jørn, når han ikke er på sjøen.

Alt i kvinnens liv er forutsigbart. Det hele føles som en syklus av vaner og uvaner. Det er tv-kvelder med Miriam, tid med Jørn, kjøreturer til bensinstasjonen for å kjøpe skolebrød, gjester inn og ut av hotellet, turister av og på Hurtigruta. Det finnes ingen overraskelser i livet hennes. Autopiloten er koblet inn.

Jeg føler hele tiden at hun ikke er spesielt lykkelig, og en sjelden gang får vi et innblikk i hennes følelser gjennom hennes egne ord. Jeg sitter hele tiden med et håp om at hun skal finne en større mening med livet.

Miriam snakker ofte om den turen, hun husker hvem som satt med hvem, hvilken musikk som ble spilt, mens jeg ikke husker noe av det. Kanskje jeg ikke følger med i mitt eget liv, at jeg ikke er interessert nok (s. 74).

Dette er en kort roman på knapt hundre sider. Boka har korte kapitler og et enkelt språk.

Leksikon om lys og mørke

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger, Aschehoug, 2018.

Mange er interessert i bøker om virkelige hendelser fra 2.verdenskrig. Denne boka har et dokumentarisk utgangspunkt, men er skrevet som en roman. Det at den bygger på sanne historier fra familien til forfatterens kone, gjør at vi blir nysgjerrig og får lyst til å lese videre.

Familien oppdager en såkalt snublestein på fortauet med navnet til konas oldefar, Hirsch Kommisar. Hvem var egentlig denne mannen? Hvordan var oppveksten til hans etterkommere rett etter krigen?

Ved en tilfeldighet vokste forfatterens svigermor opp i huset til bandelederen Henry Rinnan i Trondheim. Dermed er vi over på to parallelle historier, både hennes og Rinnans barndom og oppvekst.

Hvert kapittel innledes med en bokstav som i et leksikon, og vi får assosiasjoner og historier rundt denne. På bokstaven G kan vi f.eks. lese G for Gestapo, G for gnagsår og G for Grete osv. Historiene flettes inn i hverandre fra en generasjon til en annen, og fra person til person.

Selvsagt gjør historien om hvordan Henry Rinnan ble en av Norgeshistoriens verste torturister dypt inntrykk, og ikke minst hvordan han som leder av Rinnanbanden utførte de mest groteske forbrytelser. Men jeg blir også fascinert av historien til det unge paret som etter krigen intetanende flytter inn i et hus der det en gang har vært torturkammer i kjelleren.

Språket er lett og flyter godt. Dette er ei sterk og viktig bok. Anbefales spesielt til dere som er interessert i psykologi og historie. Boka fikk Bokhandlerprisen 2018.

Dersom du får lyst til å lese mer om Henry Rinnan, har Nasjonalbiblioteket boka "Hvem var Henry Rinnan?" av Per Hansson digitalt:
https://www.nb.no/ (søk opp boka i søkefeltet). Her finner du også andre bøker om ham.

Dei sju dørene

Dei sju dørene av Agnes Ravatn

Jeg var spent på hva denne boken ville bringe med seg. Verken baksideteksten eller forsiden tilsier at dette skal være en skikkelig krimroman. Boken er på nynorsk, og jeg hang meg veldig opp i at jeg heller ville at tittelen skulle være «Dei sju dørane».

Denne boken blir vi kjent med Nina Wisløff som er litteraturprofessor. Mannen er helsebyråd og huset de bor i skal snart rives. Sammen har de en datter som er lege og ganske kynisk av seg. Forholdet mellom far og datter er heller ikke det beste. Nina er lei av at faget hennes mangler nytteverdi, og når hun blir invitert til en panelsamtale i litteraturhuset i Bergen, presterer hun å si: «Litteraturvitarar bør jobbe i politiet».

Da leieboeren deres, Mari forsvinner sporløst, har politiet lite å gå etter. Derfor bestemmer Nina seg for å ta saken i egne hender, og bruker det hun kan på sitt fagfelt.

Du lurer kanskje på hvordan dette henger sammen, men Nina selv mener at politiet trenger folk som kan tolke, finne sammenhenger og lese mellom linjene. Ved å lese masse litteratur, blir man en god menneskekjenner, naturligvis også en god egenskap å ha for en etterforsker, mener hun.

Etter hvert som Nina nøster opp i hva som kan ha skjedd med leieboeren, møter hun mennesker og finner informasjon som er både rystende og urovekkende. Boka bygger opp en spenning som gjør at du bare må lese videre. Da boka tok slutt, satt jeg igjen med vantro og tenkte «Er det virkelig mulig?»

Boka er tilgjenglig både som e-bok og lydbok i Bookbites.

Du, jente!

Du, jente! av Fatima Sharafeddine, Mangschou forlag 2015.

Som femtenåring må Faten flytte til et krigsherjet Beirut for å være tjenestejente for en velstående familie. Hun forlater den trygge fjellandsbyen, foreldrene og søsknene og tar fatt på et liv hun ikke ønsker seg i det hele tatt. Savnet etter moren og søsknene er stort. Faren er innom og henter lønnen hennes en gang i måneden, men Faten unngår han hver gang. Hun greier ikke å tilgi han for at han sendte henne bort. Det eneste lyspunktet for Faten er vennskapet til Rosalinn som bor i etasjen under, og ikke minst nabogutten Marwan som hun smugkikker på hver gang hun får mulighet.

Livet som tjenestejente er ensomt, selv om Faten tross alt har et greit forhold til de to døtrene i huset. Faten ønsker seg mer frihet og ikke minst ønsker hun å gå på skole slik at hun kan begynne å studere. Den store drømmen er å bli sykepleier. Faten tar mot til seg og kontakter Marwan via brev. Hun håper han kan hjelpe henne med opplysninger om sykepleieskolene i Beirut. Faten må ta et valg. Hvis drømmen skal bli virkelighet må hun ta store sjanser og trosse både arbeidsgiver og foreldrene. Våger hun?

Du, jente! er en arabisk ungdomsroman om frihet, selvstendighet og muligheten til å leve det livet man drømmer om. Boka er en del av NÆRVÆR-serien, oversatte bøker for norsk ungdom. Boka er på 160 sider, har mange kapitler og et enkelt språk.