Første gang undertegnede hørte om boka var på Ungdomsbokgildet i Drammen i oktober, der forfatteren fortalte litt om boka, og om hvordan fortellingen ble til. Underveis i foredraget tenkte jeg "denne må jeg bare lese"!
Boka har en skiftende synsvinkel, der vi periodevis følger Anna og Lollo som ferierer på sommerøya på sine familiers respektive sommerhytter. Vi blir kjent med Anna som datter av øyas "vaktmester" og familien har hatt hytte på stedet i flere tiår, mens Lollo er datter i en rik familie med sin store luksuriøse hytteeiendom.
Som ild er en strålende og sterk kjærlighetsbok med sine gode skildringer av den gryende følelsen, før en selv skjønner hva som er i ferd med å skje. Sitring, lengsel, vennskap og forelskelse er dekkende ord. Sitatet under er hentet fra langt foran i boka, Anna skal ut i båten for å sette garn, og Lollo står på brygga og spør om hun skal dra ut alene.
"Jenta (Lollo) blir stående. Hun kunne virkelig bare gått, brygga er tom og Anna kommer ikke på noe interessant å si. Men hun blir. Ser på at Anna fester bensinslangen til motoren og drar ut choken. Anna trekker pusten dypt, forebereder seg på et nei.
Har du lyst til å prøve?
Ok.
Hendene deres er rett ved siden av hverandre, selv om hun ikke engang vet hva jenta heter. Hun viser med håndtaket.
(...)
Etter det fjerde forsøket er jenta i ferd med å gi opp. Håpløsheten sprer seg i ansiktet hennes, hun er lei og kommer til å gå sin vei. Anna stiller seg nærmere. Altfor nærme en pappajente, men så nærme hun må for å starte båten.
Sånn, sier hun og tar jentas hånd.
Ikke i hånda som når man holder hender. Rundt håndleddet bare, og viser hvordan hun skal presse det mot måtorkåpa. Håndleddet er smalt, som hennes, og varmt." (s 32-33)
Dette er boka for deg som er forelsket, har planer om å bli forelsket eller har vært forelsket. Ikke mer. Ikke mindre.
Som ild av Sara Lövestam, utgitt på Gyldendal i 2016, 208 sider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar