Agnes og Minna er bestevenninner. De tør å skille seg ut, de har sterke meninger og de står sammen i tykt og tynt. Minna er den mest utagerende, med sterke følelser og temperament, men samtidig en sårbarhet som hun for det meste skjuler godt. Agnes er roligere, en trygg havn for Minna, men samtidig en støttespiller i venninnens påfunn og med et ønske å om gjøre noe for å forandre verden og samfunnet de lever i.
Minna strever stadig mer med et mørke som det er vanskelig for henne å håndtere. Som leser ser jeg at hun ber Agnes om hjelp ved flere anledninger, men Agnes ser ikke, eller vil ikke se, hvor alvorlig det er. Voksenpersonene i romanen er ofte fraværende, blinde for det som foregår. Den eneste som til en viss grad forstår og tar jentene på alvor er skolens rektor, og møtene mellom henne og Minna er sterke å lese. Minna søker lindring gjennom kjærester, sex, selvskading og isolasjon uten at det hjelper og til slutt går det galt.
Dette er en veldig sterk bok, jeg sitter hele tiden med et ønske om å kunne gå inn i handlingen og bidra med noe, gi Minna hjelp og støtte, eller åpne øynene til Agnes. Boka forteller oss noe om hvor komplekst og vanskelig det er å være ungdom, å slite med psykisk sykdom eller være den som står på sidelinjen og skulle gi støtte til en som har det vanskelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar