Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen 
av Bjørn Sortland. Piggsvin forlag 2017

Mariam er forelsket og bor i Homs i Syria sammen med legeforeldrene, søsteren og broren før krigen i Syria begynner. Når krigen kommer, flytter familien til Aleppo, men snart er det bare Miriam og broren Luka igjen. Hvilke muligheter har en 17-åring i et krigsherjet land når hun har omsorgen for sin syke, yngre bror?

I boka følger vi Mariam og Lukas sin flukt fra ruinhaugen av et hus i Aleppo til Tyrkia. Vi får ta del i tanker og følelser om det å være på flukt og hva det gjør med en som menneske.  Boka er sår og vond, men det er en god bok og når den i tillegg er lettlest bør den få mange lesere, også voksne.

Jeg synes det er vanskelig å si så mye om boka, for den ristet litt i følelseslivet mens jeg leste, men jeg lar side 47 i boka få være inngangsporten deres inn til boka:

"Jeg tenker  på dem som sitter inni helikoptrene. Menn som har spist frokost. Drukket kaffe. Kanskje noen av dem har ei kone, et barn. Flere barn. En liten gutt som er like gammel som Luka.

Later pilotene i helikoptrene som de bare skal på en liten flytur over en by?

Later de som bestemmer over hvor bombene skal slippes, at det ikke egentlig er en ordentlig by med hus, parker og skoler som blir truffet?
(...)
Vet de ikke at kropper rives i stykker, at hoder og armer og bein ligger strødd rundt omkring?
(...)
Og de som ser alt på tv, vet de ikke at det er virkeligheten de ser?"

Boka er gitt ut i samarbeid med Leser søker bok og har et enkelt språk. Vil du føle litt på hvordan det er å leve på flukt, så les denne boka.