torsdag 25. januar 2018

Papirfly

Papirfly av Liv Gulbrandsen, Aschehoug 2017. Dette er hennes første ungdomsbok.

June er 15 år og har akkurat mistet faren sin. Nå forsøker hun å finne veien videre i livet ved å skrive brev til en rekke personer. Hun skriver brev til farens elskerinne som laget et voldsomt oppstyr i begravelsen. Hun skriver brev til moren som hun sliter med å få et normalt forhold til etter at faren er borte. Hun skriver brev til skolepsykologen, politiet og til lederen på Tveitasenteret, det er tross alt en del som må forklares etter at bestemoren hennes kom ridende på en hest inn på senteret og June selv så seg nødt til å gjemme seg i en fryseboks.

Hele boka er i brevform. June forteller en historie gjennom brevene sine. Slik blir vi kjent med henne, og vi blir vitne til en 15-årings opplevelser og betraktninger i en vanskelig tid. Brevskrivingen blir terapi for June. Hun sliter tydelig med farens død, så alvoret og tristheten ligger der. Samtidig er boka fylt med humor og mange merkelige situasjoner. Man sitter hele tiden med en følelse av at hun vil klare seg bra til slutt.

"Skriver du fortsatt brev?"
"Ja", sa jeg.
"Skriver alle tilbake?"
"Nei, ikke alle."
"Hvorfor skriver du da?" sa mamma, "hvis du ikke får svar?"
"Det er ikke poenget. I hvert fall ikke alltid."


Og kanskje var det sånn det var? At det viktigste var å skrive ned hvordan alt er og så sende det ut et sted. La orda seile av sted.
Som papirfly (s. 111-112).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar