Vi møter Sigge (Sigbjørn) idet han blir kastet ut av
biblioteket og stjeler lunsjen til en 8. klassing. Sigge, en fryktet pøbel på
15 år med langt hår og skinnjakke med nagler hvis favorittsysler er å tagge,
daffe utenfor Prix og skjære opp bildekk. Sigge, som kjeder seg så fælt en
sommer hos mormoren, at han går så langt som å plukke en bok ut av bokhylla.
Sigge, med den grusomme hemmeligheten. For bøkene hos mormoren treffer han rett
i hjertet. Som lyn fra klar himmel blir poesi en del av livet hans. Han er i sin
egen verden når han leser dikt. Men denne grusomme hemmeligheten må selvsagt
skjules til evig tid, imaget må opprettholdes. "Folk må se at jeg er en pøbel, en knallhard fyr som bråker og
forsøpler og ser skummel ut. Da er det mindre sjanse for at noen vil avsløre
min grusomme hemmelighet."
En dag tagger Sigbjørn et Hamsun-dikt på bibliotekveggen. Dette
fører til at Ling, en jente i klassen, avslører hemmeligheten hans. Han inngår
en avtale med Ling. Hun skal holde på hemmeligheten hans og forsyne han med
dikt, mens han skal beskytte lillebroren hennes. Men det går ikke lang tid
før hemmeligheten blir avslørt. Og da må Sigbjørn ta et valg. Skal han stå for
det eller skal han nekte for alt? Hva vil Osman og resten av gjengen tenke hvis
han innrømmer at han liker poesi? Vil han miste alle vennene sine? Og hva med
Ling som han liker bedre og bedre?
Historien om Sigbjørn er kanskje ikke den mest realistiske
jeg har lest. Men den belyser viktige temaer. Den handler om å tørre å være seg
selv og ikke bry seg om hva andre synes. Den handler om identitet, vennskap og veivalg.
Lindqvist skriver med både sjarm og humor. Særlig er Sigges fortvilelse og tanker rundt
sitt nye liv som poesi-pøbel morsomme "Hvorfor
måtte dette skje meg? Hvorfor måtte jeg bli en sånn fyr som skjønner dikt? Det
er nesten som en slags sykdom jeg har fått."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar