Leo bor i en liten bygd på Vestlandet. Et sted hvor alle kjenner alle. De fleste barna her har foreldre som jobber på fabrikken. Der jobber også Leos foreldre. Faren i verkstedet, moren i kantina.
Dagen etter at faren er arrestert, går Leo på skolen som vanlig. Men alt er annerledes. Han stenges ute. Bestekompisen Roger vil ikke snakke med han og han blir pekt på og ledd av. Nyheten om faren sprer seg, og Leo og moren blir frosset ut av lokalsamfunnet. Leo forstår etter hvert at faren er en tyv, at han har stjålet fra mange i bygda. Til og med den fine sykkelen han fikk til bursdagen sin er tyvegods. Moren og Leo forsøker å takle motgangen på best mulig måte, men det er vanskelig for Leo. Moren forandrer seg, og hvordan kan man egentlig forholde seg til det å ha en kriminell far? Og kan de egentlig bli boende et sted hvor de fleste ikke vil vite av dem?
Dette er en sår og trist bok. Det er Leo som forteller historien, og som leser kan man kjenne fortvilelsen hans på kroppen. Jeg mener det er en viktig bok om såre temaer som mobbing, tilhørighet og medmenneskelighet. Boka har korte setninger og korte kapitler, noe som gjør den lett å lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar