Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover, Gyldendal 2019.
At Tara Westover i 2014 skulle inne ha en doktorgrad i historie var det nok ingen som hadde trodd, og kanskje aller minst Tara selv. I Noe tapt og noe vunnet (engelsk tittel: Educated : a memoir) forteller hun om sin oppvekst som den yngste av syv søsken i en mormonerfamilie i Idaho.
Taras far forbereder seg på dommedag og jobber hele tiden for at familien skal være selvforsynt. Tara og brødrene må jobbe sammen med han på skraptomta. Moren er jordmor. Foreldrene tror ikke på det offentlige helsevesen og barna får heller ikke gå på offentlig skole. Taras barndom er svært påvirket av det strenge regimet til foreldene og en voldelig bror. Alle barna blir hjernevasket og holdes isolert fra den virkelige verden der ute. Som 17-åring bestemmer Tara seg for å begynne å studere, og livet hennes endres betraktelig. Hun blir etter hvert en dyktig student og får muligheten til å studere på både Cambridge og Harvard.
Taras historie er en historie om overlevelse og valg. Det er en historie om løsrivelse fra foreldre som tross alt er glad i henne og som har gode intensjoner. Mens Tara beveger seg mot den virkelige verden, forsvinner foreldrene mer og mer inn i sin radikale verden. Tara kan ikke være en del av begge. Tara sliter med valget sitt, men ender opp med at å bryte med foreldrene er det rette for henne. Og som hun selv sier; «you can love someone and still choose to say goodbye» og «you can miss a person every day and still be glad that they are no longer in your life».
Noe tapt og noe vunnet er en sterk leseropplevelse om en uvanlig oppvekst som jeg kan anbefale på det sterkeste.
onsdag 7. august 2019
onsdag 22. mai 2019
Sommer i Norge

Dagene på asylmottaket blir lange, men Nokokure er ivrig etter å lære seg norsk, få venner og gjøre det beste ut av tiden hun venter på svar om opphold. Vi blir også kjent med miljøarbeideren på vakt, politiet som tar imot Nokokure, og den UDI-ansatte som skal behandle søknaden hennes. Vi skjønner at de også bare er vanlige mennesker som ønsker flyktningene det beste, og som tross underbemanning og stress gjør så godt de kan for at avgjørelsene som tas skal være riktige.
Nokokure finner trøst i naturen. På en av sine turer, oppdager hun en skadet og "halvvill" fjording. Dyrevandt som hun er, prøver hun å nærme seg hesten for å bli kjent og for å hjelpe den. Hun blir etter hvert kjent med hestens eier, Gunnar. Han er imponert over at Nokokure har greid å klappe hesten, og i tillegg har renset og bandasjert sårene slik at de ser ut til å gro godt.
Dette er en fortelling som fenger. Boka er spennende, hjerteskjærende og opplysende. Vi beundrer Nokokures mot og hjelpsomhet. Ved å hjelpe andre, hjelper hun seg selv. Som vi vet er språket nøkkelen til å bli kjent med en ny kultur, nye folk og etterhvert skape en ny identitet. Dette viser hovedpersonen at hun har forstått. Synsvinkelen veksler, avhengig av hvem som forteller, noe som kan gjøre boka krevende. Den passer vel så godt for voksne som for ungdom.
Andre lignende bøker om samme tema kan være Bjørn Sortland: Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen, Veronica Salinas:Og og boka Barsakh av Simon Stranger.
onsdag 24. april 2019
Enkebyen: De bortkomne
Enkebyen: De bortkomne av Thomas Enger, Capitana forlag 2018
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
Etter
en voldsom flom må seksten år gamle Stella og faren flykte sammen med noen
andre fra samme bygd. De flykter til Enkebyen der Stellas mor jobber på et
sykehus. Selve turen går gjennom et utrygt område, men når de kommer fram, blir
ikke situasjonen så mye bedre.
Vi
er i et framtids-Norge der vekselvis tørke og flom skaper matmangel. Mangelen
på mat har ført til et gjennomregulert liv med flyktningleirer, rasjoner og
represalier. I tillegg blir en rekke kvinner og jenter i befruktningsdyktig
alder borte, og noen av dem blir funnet drept med en J risset inn på kroppen.
Stella forstår raskt at hun er i fare bare fordi hun er jente, men det er få
som tør å stå opp mot makthaverne i byen der mye handler om å få ned
befolkningstallet.
Stella
savner også broren som ble borte under Krigen. Hun mistet også bestemoren i
flommen, noe hun bebreider faren for. Stella selv ble reddet av Cyto, en gutt
noen år eldre enn henne, som tjenestegjorde i krigen sammen med broren. Stella
står overfor mange valg og er usikker på hvem hun kan stole på. Det er heller
ikke lett å se konsekvensene av sine handlinger, før det er for seint.
Boka
er spennende og tankevekkende. Stella er en sterk hovedperson, tempoet er høyt,
og boka beskriver en skremmende framtid. Dette er Thomas Engers tredje
ungdomsbok. Han vant Ungdommens kritikerpris for begge de to første, og jeg
blir ikke forundret om han blir tildelt prisen også for denne.
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
Etiketter:
dystopi,
klimakrise,
spenning
torsdag 11. april 2019
Forelskede & andre bortkomne
Forelskede & andre bortkomne av Johanna Lindbäck, Mangschou 2018
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
Det
er sommerferie, og Julia er akkurat ferdig med ungdomsskolen. På slutten av
skoleåret ble hun kjæreste med Isak, som går første året på videregående skole.
Det er bare det at det var bestevenninnen Karin som oppdaget og forelsket seg i
Isak først. De to venninnene har ikke snakket sammen på flere uker, og nå skal
Karin til Mallorca sammen med sin nye bestevenninne Astrid.
Julia
skal til Dalarö sammen med faren mens moren kommer en uke seinere på grunn av
jobben. Da Julia kommer til Dalarö, møter hun Rasmus, som bor i nabohytta sammen
med moren sin. Det er første året Rasmus er på ferie der mens Julia har vært
der i mange år. Julia og Rasmus er mye sammen. De prater lett og interesserer
seg for mye av det samme. Rasmus er glad i å tegne og Julia i å lese.
Julia
og Rasmus veksler på å være hovedperson i annethvert kapittel, og det gjøre at
vi blir godt kjent med dem begge. Det tar ikke lang tid før Rasmus forelsker
seg i Julia, men hun har kjæreste fra før. Hva føler egentlig Julia for Isak? Kommer
hun noen gang til å bli venner med Karin igjen? Og hvem kan hun snakke med om
Rasmus? Ikke Karin eller Isak i alle fall. Vi følger ungdommene et par uker av
sommerferien. Boka er sjarmerende og lettlest. Den tar opp
tenåringsbekymringer, og jeg tror mange vil kunne kjenne seg igjen, også de som
er voksne.
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
torsdag 21. mars 2019
Slepp meg
Slepp meg av Kathrine Nedrejord, H. Aschehoug & Co., 2018.
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
Anna
har alltid vært bestevenninne med Amanda, dvs. når Amanda vil. Anna har samisk
mor og tyrkisk far, en far hun aldri har møtt. Hun har også en bestefar som bor
like i nærheten. De bor i Tana i Finnmark, ikke så langt unna grensa til
Finland. Anna føler ofte at hun ikke passer inn. Det er Amanda som bestemmer og
Anna som følger etter. Nå går de to i tiende klasse, og Anna treffer Samuel som
går første året på videregående. Da begynner ting å skje. Populære Amanda, som
alltid er midtpunktet og som ikke har problemer med å snakke med gutter,
misliker at anonyme Anna plutselig gjør ting på egenhånd. Amanda gjør alt for å
holde Anna nede, og når Anna tenker tilbake husker hun mange kommentarer opp
gjennom årene.
Amanda
prøver stadig å overbevise Anna om at hun ikke kan greie seg uten henne. Anna er
teoretisk sterk, trives godt med ei bok hjemme og er ikke så interessert i
fester. Hun er heller ikke så glad i å gå med samekofte og i det hele tatt å
skille seg ut. Å snakke med gutter er heller ikke noe Anna er vant til. Du er jo nesten sykelig sjenert, Anna. Det
er ikke normalt, hadde Amanda sagt. Med Samuel er det annerledes. Han er
lett å snakke med. Han er innflytter, selv glad i å lese og så tror han at Anna
er mer selvstendig enn hun føler seg. Samuel har også sine hemmeligheter.
Oppgjøret
med Amanda blir brutalt. Boka er inniblant vond å lese. Du får medfølelse med
Anna samtidig som det er vanskelig å forstå at hun har godtatt alt fra Amanda.
Amanda, som valgte henne i barnehagen, selv om hun kunne vært venner med hvem som
helst. Amanda, som hun har fnist av de andre sammen med. Amanda, som har gjort
at hun har sluppet å gå alene i skolegården. Når Amanda vil.
Boka
er skrevet med Anna som jeg-person. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg
igjen i problematikken rundt det å føle seg utenfor, finne sin plass og sin
identitet i en brytningstid mellom barn og voksen.
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
Abonner på:
Innlegg (Atom)