Draumar betyr ingenting

Draumar betyr ingenting av Ane Barmen, Gyldendal Norsk Forlag AS 2019.

Sytten år gamle Louise har akkurat fått sommerferie. Hun er hjemme igjen hos mora fordi mormor er død. Til vanlig går hun på skole i Ålesund. Der har hun vært omtrent halvannet år, da hun midt i året måtte bort fra alt hjemme fordi barndomsvennen og bestekompisen Tormod døde i ei mopedulykke.

Louise har et anstrengt forhold til storesøsteren Isa, som er ni år eldre enn henne. Også moren og nevøen Sander kan det bli gnisninger med. Det er også utfordrende med Linni og de andre gamle vennene, som Louise føler hun ikke har noe felles med lengre. Isa ordner det slik at Louise får sommerjobb på aldershjemmet, en jobb som medfører stor tålmodighet og dritlukt. Beskrivelsene fra aldershjemmet er så du føler du er der blant alle de demente. Det er skrevet med humor og kjærlighet.

Men det er tankene på Tormod som opptar Louise mest. Tormod som hun hadde kjent siden de var helt små, mødrene som var venninner, felles ferieturer og etter hvert de forbudte tankene om Tormod.

«Eg byrja å bli kvalm kvar gong eg såg han. Eg mista matlysta, orka ikkje å ete, og i alle fall ikkje når vi åt taco i lag på fredagane. Og så var det noko annleis med han også, det var ikkje berre eg som var rar. Eg tok han i å sjå på meg av og til. Han var stillare enn han brukte, men plutseleg kunne han vere normal igjen, kødda rundt og var akkurat som før. Då tenkte eg at det hadde tørna for meg, at eg hadde innbilt meg ting tidlegare, men det hjelpte jo ikkje, For eg tok meg i å tenke på han heile tida, og det var føkkings absurd, for det var Tormod. Tormod. Som eg hadde kjent frå eg var eit foster. Eg skulle ikkje tenke sånn på han, det burde vere ekkelt, unaturleg, vi var no som søsken omtrent, var vi ikkje?» 

Draumar betyr ingenting er ei bok om sorg, om å holde ting inni seg, men også om vennskap, om å ta livet tilbake og om å være en helt vanlig syttenåring. Boka ble tildelt Brageprisen for beste ungdomsbok.

Skrevet av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

#Kampklar

#Kampklar av Nina Rossing, Vigmostad & Bjørke AS 2019

Anja på 17 år har spilt fotball lenge, og det er livet for henne. Etter en kneskade er hun ikke lenger spiller, men hun er dommer og med i et dommerprosjekt. Hun har et godt forhold til familien og har tre gode venninner. Snart er det siste året på videregående, og livet smiler.

Under en kamp må Anja dele ut rødt kort til vinnerlagets beste spiller. Etter kampen får hun trusler og opplever grov netthets. Boka er aktuell og tar opp sosiale mediers bakside som et viktig tema. Anja og venninnene hennes er sterke og modige jenter, men er det nok når de grove ordene og bildene dukker opp på mobilskjermen? Anja og venninnene står sammen mot den grove plaginga, men så blir truslene ikke bare trusler lenger.

Boka er lettlest. Språket er røft, og antagelig troverdig i et ungdomsmiljø, og det er gode beskrivelser av karakterene. Andre bøker som også tar opp temaer rundt sosiale medier er blant andre «Hun ba om det» og «Det som er sant».

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

Noe tapt og noe vunnet

Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover, Gyldendal 2019.

At Tara Westover i 2014 skulle inne ha en doktorgrad i historie var det nok ingen som hadde trodd, og kanskje aller minst Tara selv. I Noe tapt og noe vunnet (engelsk tittel: Educated : a memoir) forteller hun om sin oppvekst som den yngste av syv søsken i en mormonerfamilie i Idaho.

Taras far forbereder seg på dommedag og jobber hele tiden for at familien skal være selvforsynt. Tara og brødrene må jobbe sammen med han på skraptomta. Moren er jordmor. Foreldrene tror ikke på det offentlige helsevesen og barna får heller ikke gå på offentlig skole. Taras barndom er svært påvirket av det strenge regimet til foreldene og en voldelig bror. Alle barna blir hjernevasket og holdes isolert fra den virkelige verden der ute. Som 17-åring bestemmer Tara seg for å begynne å studere, og livet hennes endres betraktelig. Hun blir etter hvert en dyktig student og får muligheten til å studere på både Cambridge og Harvard.

Taras historie er en historie om overlevelse og valg. Det er en historie om løsrivelse fra foreldre som tross alt er glad i henne og som har gode intensjoner. Mens Tara beveger seg mot den virkelige verden, forsvinner foreldrene mer og mer inn i sin radikale verden. Tara kan ikke være en del av begge. Tara sliter med valget sitt, men ender opp med at å bryte med foreldrene er det rette for henne. Og som hun selv sier; «you can love someone and still choose to say goodbye» og «you can miss a person every day and still be glad that they are no longer in your life».

Noe tapt og noe vunnet er en sterk leseropplevelse om en uvanlig oppvekst som jeg kan anbefale på det sterkeste.

Sommer i Norge

Taran Bjørnstad har skrevet en høyaktuell bok om hvordan det oppleves å være flyktning. Fra media kjenner vi til bilder av overfyllte båter, desperasjon, lidelser og barn som dør underveis. Denne boka gir oss innsikt i hvordan det er å være flyktning sett fra den 16 år gamle jenta Nokokures synspunkt. Hun forlater familie og alt hun eier i Eritrea og starter på den lange reisen sammen med en hun kaller for "bror". Han skal verne og hjelpe henne på veien, men som de fleste andre unge kvinner blir hun utsatt for fysisk og psykisk vold. I intervjuer må Nokokure lyve hver gang temaet om broren kommer opp. Betingelsen for at han fulgte henne på veien, er nemlig at han også skal få opphold grunnet familiegjenforening.

Dagene på asylmottaket blir lange, men Nokokure er ivrig etter å lære seg norsk, få venner og gjøre det beste ut av tiden hun venter på svar om opphold. Vi blir også kjent med miljøarbeideren på vakt, politiet som tar imot Nokokure, og den UDI-ansatte som skal behandle søknaden hennes. Vi skjønner at de også bare er vanlige mennesker som ønsker flyktningene det beste, og som tross underbemanning og stress gjør så godt de kan for at avgjørelsene som tas skal være riktige.
Nokokure finner trøst i naturen. På en av sine turer, oppdager hun en skadet og "halvvill" fjording.  Dyrevandt som hun er, prøver hun å nærme seg hesten for å bli kjent og for å hjelpe den.  Hun blir etter hvert kjent med hestens eier, Gunnar.  Han er imponert over at Nokokure har greid å klappe hesten, og i tillegg har renset og bandasjert sårene slik at de ser ut til å gro godt.

Dette er en fortelling som fenger. Boka er spennende, hjerteskjærende og opplysende. Vi beundrer Nokokures mot og hjelpsomhet. Ved å hjelpe andre, hjelper hun seg selv. Som vi vet er språket nøkkelen til å bli kjent med en ny kultur, nye folk og etterhvert skape en ny identitet. Dette viser hovedpersonen at hun har forstått. Synsvinkelen veksler, avhengig av hvem som forteller, noe som kan gjøre boka krevende. Den passer vel så godt for voksne som for ungdom.
Andre lignende bøker om samme tema kan være Bjørn Sortland: Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen, Veronica Salinas:Og og boka Barsakh av Simon Stranger. 

Enkebyen: De bortkomne

Enkebyen: De bortkomne av Thomas Enger, Capitana forlag 2018

Etter en voldsom flom må seksten år gamle Stella og faren flykte sammen med noen andre fra samme bygd. De flykter til Enkebyen der Stellas mor jobber på et sykehus. Selve turen går gjennom et utrygt område, men når de kommer fram, blir ikke situasjonen så mye bedre.

Vi er i et framtids-Norge der vekselvis tørke og flom skaper matmangel. Mangelen på mat har ført til et gjennomregulert liv med flyktningleirer, rasjoner og represalier. I tillegg blir en rekke kvinner og jenter i befruktningsdyktig alder borte, og noen av dem blir funnet drept med en J risset inn på kroppen. Stella forstår raskt at hun er i fare bare fordi hun er jente, men det er få som tør å stå opp mot makthaverne i byen der mye handler om å få ned befolkningstallet.

Stella savner også broren som ble borte under Krigen. Hun mistet også bestemoren i flommen, noe hun bebreider faren for. Stella selv ble reddet av Cyto, en gutt noen år eldre enn henne, som tjenestegjorde i krigen sammen med broren. Stella står overfor mange valg og er usikker på hvem hun kan stole på. Det er heller ikke lett å se konsekvensene av sine handlinger, før det er for seint.

Boka er spennende og tankevekkende. Stella er en sterk hovedperson, tempoet er høyt, og boka beskriver en skremmende framtid. Dette er Thomas Engers tredje ungdomsbok. Han vant Ungdommens kritikerpris for begge de to første, og jeg blir ikke forundret om han blir tildelt prisen også for denne.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.