Danielle er 16 år. Hun går på Katta, skal bli kunstner, elsker oppmerksomhet og Oslo by. Hun tilbringer mye tid med kjæresten Kimma og hans kamerater Stein-Kåre og Rudi. Men guttene er ikke de samme lenger, Danielle liker dårlig at det er så mye dop i omløp på Kimmas fester. Som hun selv sier: "Jeg er ikke avholds. Jeg er ikke mot narkotika. Jeg er mot idioter." Så hun brenner alle broer til Kimma, drar noen heftige løgner (løgner gjør henne interessant) og nå er hun virkelig i trøbbel.Danielle har én god venn, Ellinor. De er ulike som natt og dag, men Ellinor stiller alltid opp for Danielle, noe hun har gjort siden barneskolen. De har begge mødre som "ikke virker" og en felles forståelse av at de må stå sammen, holde barnevernet unna på hver sin kant og gjøre det beste ut av det. Ellinor introduserer Danielle for sine venner i Rød Ungdom, William og Pia. Hun blir invitert til å delta i studiesirkel og demonstrasjonstog. Danielle kjøper ikke uten videre de revolusjonære tankene til sine nye bekjente, men hun liker fellesskapet.
"Du kan si jeg har hatt en ruskete ungdomstid frem til nå.
Lærerne mine sa jeg var "moden for alderen". Det er et synonym for "ikke jomfru".
De sa jeg var "krevende". Det er et synonym for "jævla slitsom".
Lærerne mine sa jeg var "moden for alderen". Det er et synonym for "ikke jomfru".
De sa jeg var "krevende". Det er et synonym for "jævla slitsom".
De sa jeg var en "ressurs". Det betydde: "Danielle er smart.
Hun hadde vært fin å ha i klassen om hun ikke var så jævla slitsom".
Noen ganger lurer jeg på hvor barndommen min ble av." (s. 87)
